Den som leser FHIs statistikker, kan lett tenke at hiv nå er blitt et marginalt problem. Vi som jobber helse- og sosialfaglig med dette feltet, må dessverre melde at Norge fremdeles står overfor store utfordringer.
Hvert år den 1. desember markeres Verdens aidsdag for å vise støtte til mennesker rammet av hiv og for å minnes de som mistet livet på grunn av aids. Medisinsk har det skjedd enorme framskritt siden det første tilfellet av aids ble diagnostisert i Norge i januar 1983.
Nå lever mange av de om lag 5.000 som har en hiv-diagnose, gode liv.
Les også: Koronatiltak brøt menneskerettighetene
Fysisk og psykisk uhelse
Likevel er dessverre ikke alt rosenrødt. For det første er urovekkende mange personer som lever med hiv, utsatt for fysisk og psykisk uhelse. For det andre er det stor mangel på kunnskap om diagnosen blant norske helsearbeidere, og for det tredje øker antallet hiv-smittede flyktninger og innvandrere som kommer til Norge.
Kirkens bymisjon aksept er et nasjonalt helse- og sosialfaglig senter for alle som er berørt av hiv. Vi møter personer i alle aldre, i ulike livssituasjoner, med ulik landbakgrunn, ulik legning og ulik opplevelse av det å leve med hiv.
I Norge i dag er det dessverre altfor mange personer som lever med hiv, som opplever ukloke og stigmatiserende møter med norsk helsevesen; de blir møtt med gule trekanter, smittevernutstyr og andre helt unødvendige smitteverntiltak. Unge kvinner får høre at de ikke bør få barn, til tross for at smitteoverføring mellom mor og barn ikke skjer når mor går på vellykket behandling.
En gutt vi har kontakt med, illustrerer godt hvordan mangel på kunnskap fikk konsekvenser for hans liv. Han er 12 år, har levd med hiv hele livet og tar medisiner daglig:
«Jeg har bodd i Norge i to år. Jeg synes ikke det er så lett å få venner, men jeg elsker å spille fotball. En dag tok helsesykepleieren på skolen meg inn til en samtale. Hun sa at hun hadde lagt merke til at jeg var veldig flink til å spille fotball. Jeg ble glad. Men så sa hun at jeg måtte spille mer forsiktig. Jeg måtte passe på at jeg ikke skadet meg, for siden jeg var smittsom, kunne jeg smitte vennene mine.»
Denne helt unødvendige og stigmatiserende samtalen førte til at 12-åringen sluttet med fotball. Helsesykepleieren har helt opplagt ikke lest Smittevernveilederen fra FHI, som er krystallklar: «Oppdatert kunnskap gir ikke grunnlag for å anta at barn med hiv-infeksjon i praksis representerer noen smitterisiko overfor andre barn eller voksenpersoner i sitt nærmiljø.»
Les også: Skolen trenger mindre teori og mer disiplin
Migrasjonshelse
Med økende arbeidsinnvandring og økt flyktningstrøm blir migrasjonhelse et særlig viktig fokusområde.
I 2022 ble det registrert 245 hiv-tilfeller i Norge, mot 102 i 2021. De fleste kommer flyttende til Norge og nær 80 prosent av dem fikk diagnosen i hjemlandet. De står på god hiv-behandling, og representerer derfor ingen smittevernmessige utfordringer. Likevel har de store utfordringer knyttet til stigmatisering.
Mange holder diagnosen sin skjult, og trenger å bli møtt med både klokskap, kompetanse og omsorg.