Akkurat nå tar klimapolitikken livet av både tilliten og naturen

Regjeringen svikter arbeiderne i oljebransjen og konkurranseutsatt industri langs kysten, skriver Gyda Oddekalv. (Foto: NTB scanpix.)
Regjeringen svikter arbeiderne i oljebransjen og konkurranseutsatt industri langs kysten, skriver Gyda Oddekalv. (Foto: NTB scanpix.)
Ingen skjønner hva regjeringens plan for overgangen til en grønnere fremtid er. Det er slikt som dette som gjør folk møkk lei politikk, skriver Gyda Oddekalv.
Om skribenten
Gyda Oddekalv er partileder for Generasjonspartiet.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Skal verden inn i en utslippsfri fremtid eller ikke? Regjeringen sender blandede signaler, mener Gyda Oddekalv.

Nylig deltok klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen (AP) og utenriksminister Espen Barth Eide (AP) på klimatoppmøte i Dubai.

På TV forklarte Barth Eide at han på vegne av Norge, sammen med 80 land, hadde forsøkt å få oljeproduserende land med på en avtaletekst som skulle innebære at olje- og gass skal utfases.

«For første gang er verdens land enige om at energisystemene skal bort fra fossile brensler, inkludert olje og gass,» uttalte Bjelland Eriksen henrykt.

Er ikke dette det motsatte av hva som ble vedtatt i Hurdalsplattformen i 2021?

Annonse

Å ri to hester og svelge kameler

I Hurdalsplattformen fra 2021 skrev regjeringen følgende (side 25): «Norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles. Petroleumssektoren er en høyproduktiv næring som bidrar med store inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser til Norge. Regjeringen vil legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Ringvirkninger på land skal komme hele landet til gode».

Men det stopper ikke der.

I partiprogrammet til Arbeiderpartiet står følgende (side 15): «Olje- og gassindustrien har vært og er viktig for utviklingen av Norge. Dyktige arbeidsfolk har skapt en industri som er svært konkurransedyktig. Arbeiderpartiet vil utvikle olje- og gassindustrien videre.»

Så i lys av den foregående uttalelsen etter Dubai-møtet, hvilken hest er det egentlig disse politikerne rir? Og hva gjør dem så villig til å svelge slike kameler på trass av løfter til egne velgere.

Dette er dessverre nok et eksempel på manglende integritet og transparens, en dårlig politisk kultur. Det er slikt som dette som gjør folk møkk lei politikk. Til dere som har stemt på et regjeringsparti, dere som jobber i oljebransjen eller i konkurranseutsatt industri langs kysten, vil jeg påpeke at dere har helt rett når dere nå føler dere lurt. Dere blir lurt.

Utfasingen av norsk olje og gass startet ved at iskanten ble flyttet, først i 2013 og senere i 2017. Utfasingen går gradvis, og i stillhet, faktisk så stille at det ser ut til at folk ikke merker det.

Områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er nå fredet. Personlig elsker jeg Senja og jeg elsker havet. Så hvorfor gidder jeg å løfte dette som en problemstilling i det hele tatt? Av to grunner. Den ene handler om hva som er smart å gjøre, den andre om lederskap.

Den smarte tilnærmingen

Pareto-prinsippet bør anvendes på naturkrisen ved å fokusere innsatsen på de 20 prosentene av tiltakene som vil gi 80 prosent av effekten på reduksjon av globale utslipp og naturødeleggelse.

Dette er effektiv og målrettet bruk av ressurser. I stedet har man valgt å lage nasjonale planer som alle land skal følge. Det er ikke en god idé. Norsk olje står for cirka to prosent av verdens oljeproduksjon
og tre prosent av verdens gassproduksjon. I tillegg er norsk fossil energi ekstremt mye «grønnere» enn den fra andre land.

Ser vi til internasjonale tall for utslipp, blir det klart at der man skulle begynt med tiltak, er utfasing av kull. Og at en samlet innsats på verdensbasis vil ha en langt større effekt enn lokale tiltak. På klimatoppmøtet deltok 198 land, deriblant de verste forurenserne. Vi burde ta tak der det virkelig monner, for det nytter ikke å stå med barnebøtte og øse ut vann fra et skip med gigantiske hull i skroget.

Alle vil ha en bugnende sunn natur og et godt klima, og det kan vi få. Men det handler ikke bare om hva vi gjør, men på hvilken måte vi gjør det. For løsningens gjennomslag er direkte avhengig av folks interesse og forståelse.

Les også: Europeiske bønder gjør opprør. Norske politikere burde bli skremt

Mangel på visjonært lederskap

I tillegg til den åpenbart lite gjennomtenkte og virkningsløse tilnærmingen er det flere ting som gjør at verden nå motsetter seg grønn politikk.

Vi ser dette i hele Europa, der det er store politiske skifter på gang, og det er berettiget. Grønnvaskingen som bedrives, samt mangelen på transparens og integritet gjør at folk mister tillit. Uten tillit i befolkningen kan man ikke utrette noe. Det blir dermed åpenbart at det ikke bare handler om hva vi gjør, men om hvordan vi gjør det.

Skal vi handle ut ifra integritet, betyr det å føre prosesser som er inkluderende, transparente og basert på samarbeid. Ikke prosesser som er basert på maktkamp og en tankegang om hva som er «rett eller galt». Folk reagerer dårlig på den autoritære stilen som er blitt ført de siste årene. Der politikerne ser på folket som dumme, styrer som de selv vil og misbruker sin posisjon.

Kanskje er de totalitære tendensene en krampetrekning fra en døende politisk kultur? Det tror jeg.

Dette er et stort problem, og jeg mener roten til at vi ikke får til noe som helst, er at vi ikke har ledere som evner å lede. Den franske politikeren Alexandre Auguste Ledru-Rollin skal ha sagt: «Jeg er deres leder, derfor må jeg følge dem». Du skal være et verktøy for folkeviljen, og er folkeviljen i strid med kunnskap, så er det din plikt som leder å legge til rette for at alle får tilstrekkelig informasjon til å forstå, og deretter er det din plikt å inspirere dem til handling som løser problemet.

Ingen føler seg inspirert akkurat nå. Mange er redde, og frykt gir oss ikke et handlekraftig folk.

Les også: Mener klimaendringer bidro til Romerrikets fall

En ny politisk kultur

Forandring krever mer enn en visjon – den krever en plan som folk kan stole på.

Til dere som gitt deres tillit til regjeringspartiene og som hver dag jobber i oljebransjen eller i konkurranseutsatt industri langs kysten: Jeg ser dere. Jeg forstår frustrasjonen deres. Det er blitt lovet mye som ikke er holdt. Det er ikke dere som har feilet; det er lederskapet som ikke har levert.

Dere skal ikke være sjakkbønder i et større politisk spill. Som ryggraden i Norges økonomi og bærere av ekspertise som har tatt generasjoner å bygge opp, fortjener dere respekt og ærlighet. Det er derfor på tide å kreve klarhet. Både for folk og natur. For vi trenger faktisk begge deler for å lykkes i å skape et bærekraftig samfunn.

Hva er planen for overgangen til en grønnere fremtid som ivaretar alle? Hvordan vil vi balansere behovet for å redusere utslipp med behovet for å sikre livsopphold? Det er viktige spørsmål som trenger gode og ærlige svar, ikke politisk retorikk. Vi trenger en plan som forener grønn overgang med økonomisk stabilitet og vekst. En plan som dere, arbeiderne, har vært med å forme og kan stå bak.

Bærekraftig forandring skapes ved felles innsats, mot felles mål, som alle har vært med å forme. Dette er den typen politisk kultur jeg vil være med å skape i Norge via Generasjonspartiet. Samarbeid tuftet på dialog, transparens og integritet. Tar du liv av tilliten, tar du i konsekvens liv av naturen, fordi vi trenger hverandre for å lykkes. Det er derfor det ikke bare betyr noe å gjøre det rette, men å gjøre det på rett måte.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar