Det er vanskelig å være ung. Det betyr ikke at vi alltid må gjøre som de ber om

Eirik Kjønnøy har rett i at unge også stiller krav til andre unge, slik tilfellet er med «safe spaces», men problemet er at institusjoner og arbeidsplasser tilpasser seg denne type kultur., skriver Eirik Løkke.
Eirik Kjønnøy har rett i at unge også stiller krav til andre unge, slik tilfellet er med «safe spaces», men problemet er at institusjoner og arbeidsplasser tilpasser seg denne type kultur., skriver Eirik Løkke.
I motsetning til bedriftseiere som er misfornøyd med formuesskatten, klager unge fordi de mener verden skylder dem noe, skriver Eirik Løkke.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Debatt mellom Eirik Løkke og Eirik Kjønnøy om klaging og ansvar.

I sitt svar til meg 25. april hevder Eirik Kjønnøy at når de rike protesterer mot høyere skatter på næringslivet, kvalifiserer det som «klaging».

Men dette er folk som bidrar til arbeidsplasser og skatteinntekter for staten, og som i hovedsak ønsker bedre vilkår for verdiskaping. Kjønnøys argument om at «enhver form for klaging [er] et tegn på uvilje mot å utholde en plage eller lidelse» kan ha ganske absurde implikasjoner. I så fall ville slaver som protesterte, også falle inn under kategorien «klaging» fordi de viste uvilje mot å utholde en plage eller lidelse. Nå tror jeg ikke Kjønnøy mener at slaver ikke skulle ha grunn til å klage, så poenget her blir hva eller hvem som har legitim grunn til å protestere – uten at det faller inn under en såkalt «sytekultur»?

Som jeg understreket i mitt forrige innlegg, er mange næringslivsledere opptatt av å skape flere arbeidsplasser, og når eierbeskatningen i Norge relativt til andre land gjør det vanskeligere, så er det ikke overraskende at flere velger andre land for lettere å bidra til verdiskaping.

Les også: Rushdie hyller Nygaard: – De fikk ikke meg, så de gikk etter ham

Annonse

Vanskelig å være ung

I så måte er sytekulturen blant yngre vesentlig forskjellig.

Og det er ikke bare knyttet til det faktum at de er netto mottagere av velferdsytelser (eksempelvis studiestøtte), selv om dette også er en del av det. Problemet med mange unge er mentaliteten om at verden skylder dem noe. Det reflekteres i skolesystemet. Kjønnøy har rett i at unge også stiller krav til andre unge, slik tilfellet er med «safe spaces», men problemet er at institusjoner og arbeidsplasser tilpasser seg denne type kultur.

Det undergraver unges mentale robusthet, noe professor Jonathan Haidt og Greg Lukianoff har beskrevet i sin bok «The Coddling of the American Mind: How Good Intentions and Bad Ideas Are Setting Up a Generation for Failure» (2018).

Jeg er helt enig med Kjønnøy i hans beskrivelse av problemene for unge, særlig knyttet til kroppspress. Legger vi til en hverdag med smarttelefoner og digitale forstyrrelser så er det på mange måter vanskeligere å være ung i dag enn for få år siden.

Jeg er i hvert fall veldig glad for at jeg slapp sosiale medier og smarttelefon da jeg var ung. Det innebærer at behovet for selvdisiplin er blitt enda større. Det fordrer flere krav, ikke færre. Og så bør samfunnet, både staten og familien, bidra med å skjerme unge fra for mye skjerm og digitale forstyrrelser.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar