«Vi må øve på folkeskikk», skriver Ragnhild Finstad Eikås hos Klikk.no.
Eikås er utdannet førskolelærer, og jobber som pedagogisk leder i en barnehage. Hun skriver også en spalte hos Klikk.no om barn og barneoppdragelse. Denne gangen er det frekke barn og passive voksne som får passet sitt påskrevet. Eikås spør: «Hvis barnas nære voksne ikke setter grenser og irettesetter barna, hvem skal da gjøre det?»
Pedagogisk ro
Bakgrunnen for Eikås’ frustrasjon var en skjebnesvanger tur på butikken, hvor hun traff et barn i barnehagealder. Istedenfor et varmende, søtt og morsomt mellommenneskelig møte ble barnets adferd snarere et eksempel på manglende skikk og bruk, kutyme, anstendighet, dannelse eller bare god gammeldags folkeskikk.
Barnet hun møtte, tilsynelatende i besittelse av frekkhetens nådegave, hilste nemlig ved å si: «Hei, bæsj!». Og det til en pedagogisk leder.
Barnets mor smilte til Eikås istedenfor å irettesette barnet umiddelbart. En stor feil, for nå var situasjonen nemlig i pedagogens hender. Universets harmoni måtte gjenopprettes, og folkeskikkens integritet sikres for fremtidige generasjoner.