Forakten for evolusjonspsykologi bygger på misforståelser

«Er ikke evolusjonspsykologi Andrew Tate-vitenskap?» Dette er noe jeg har hørt fra noen av mine medstudenter, og det overrasket meg ikke, skriver David Bashir.
«Er ikke evolusjonspsykologi Andrew Tate-vitenskap?» Dette er noe jeg har hørt fra noen av mine medstudenter, og det overrasket meg ikke, skriver David Bashir.
Evolusjonspsykologi avfeies av mange fordi den viser ubehagelige og provoserende sannheter. Det taper samfunnet på, skriver David Bashir.
Om skribenten
David Bashir er psykologistudent og skribent i Psykologisk tidsskrift.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Evolusjonspsykologi har et ufortjent dårlig rykte.

Evolusjonspsykologi er et fagfelt som skaper mye kontrovers. Enten på sosiale medier, i akademia eller i debatter på riksdekkende TV. Mye av denne kontroversen bikker over til ufortjent forakt.

«Er ikke evolusjonspsykologi Andrew Tate- og Joe Rogan-vitenskap?» Dette er noe jeg har hørt fra noen av mine medstudenter, og det overrasket meg ikke. I sosiale medier er det som regel en del skikkelser, noen som med rette har et dårlig rykte, andre ikke, som tar opp evolusjonspsykologi.

Snakk om evolverte kjønnsforskjeller, hypergami og farskapsusikkerhet er temaer suspekte «alphahann»-influencere har tatt opp i sosiale medier. Disse temaene er også sentrale i forskningslitteraturen i evolusjonspsykologien. Mye forskningsfunn blir lagt frem på dårlig vis og i sammenhenger som ikke hører hjemme i akademiske sirkler. Dette gir evolusjonspsykologien et ufortjent dårlig stempel.

Ingen politisk agenda

Nei, evolusjonspsykologi er ikke «Andre Tate-vitenskap». Det er reell forskning, som ofte replikeres, noe mye annen forskning i psykologi ikke blir.

Annonse

I akademia har evolusjonspsykologien et ufortjent ideologisk rykte. Forbindelsene mellom sosiobiologiske tilnærminger til menneskelig adferd og høyreradikal politikk strekker seg tilbake til 1970-tallet. 50 år senere er det ennå noen som mener at vitenskaper som bygger sin forskning på evolusjon og mennesker, er politisk suspekt.

Det faktum at maskulinitetsinfluensere, som allerede er assosiert med ytre høyre, stadig vekk snakker om evolusjonspsykologi, hjelper ikke på anklagelsene om at evolusjonspsykologi er politisk ladet, i hvert fall ikke hos den vanlige 21 år gamle jenta i gaten.

Jeg kan ikke snakke på vegne av ulike influenseres politiske mål, men jeg vil forsvare akademikere og forskere innen evolusjonspsykologi. En studie fra 2007, hvor man undersøkte og sammenlignet politiske holdninger til doktorgradsstipendiater i evolusjonspsykologi og andre fagdisipliner i psykologi, fant man at stipendiatene var politisk like. Forskere innen evolusjonspsykologi var i likhet med andre forskere i psykologi, godt plassert på den politiske venstresiden.

Den reelle evolusjonspsykologien har ingen høyrevridd politisk agenda. Etter å ha gitt deg en lyninnføring i hvorfor du skal glemme kritikken du kanskje hadde mot evolusjonspsykologi, tror jeg de største skeptikerne langt fra er overbevist. Jeg skal ikke gi meg av den grunn, men den sensitive leser advares herunder, fordi nå skal jeg ta opp temaer som har gjort mange frustrerte.

Les også: Et forsvar for drittungene

Eldre damer med lav partnerverdi

Artikler om kjærlighet og sex gir nettavisene klikk, og det trengs ofte ikke mer enn et titalls sekunder med scrolling på en norsk nettavis før du finner en overskrift om nettopp kjærlighet eller sex.

En evolusjonspsykologisk tilnærming til sex og kjærlighet virker derimot upopulær blant mange. Nylig ble Tiktoker og samfunnsdebattant Synnøve Dørum provosert av psykolog og Phd-kandidat i psykologi, Marius Stavang, etter hans utsagn om at kvinner er velsignet med en høy seksual-romantisk markedsverdi i 20-årene, som blir mindre jo eldre de blir. Dette er ikke første gang at en evolusjonspsykologisk tilnærming til eldre kvinner blusser opp debatt i norske medier.

Tilbake i 2021 ble Peder Kjøs og Frode Thuen kritisert grunnet sitt svar til Monica (49) som ikke fant kjærligheten. Psykologene trakk blant annet frem det samme poenget Dørum kritiserer Stavang for, nemlig at en kvinnes markedsverdi synker når hun blir eldre.

Mye av kritikken går ut på at det er en gammeldags holdning, som ikke holder vann i dagens samfunn og at evolusjonsteori brukes som unnskyldninger, og at menn er sosialt tillært å ha en preferanse for kvinner i 20-årene. Noen mener også at det er kvinnediskriminerende å påstå at eldre kvinner har en lavere markedsverdi på partnermarkedet enn yngre kvinner. Jeg velger å ikke begynne på lange resonnement om evolverte partnerpreferanser, men siterer heller Marius Stavang fra replikken «Dating er dyrisk»:

«Menn har en attraktivitetspreferanse for kvinner i 20-årene. Er det tillært? Neppe. Hvis sex har noe å gjøre med å få barn, og kvinner har en fruktbarhetstopp i 20-årene, er det usannsynlig at menn kan sosialiseres til å ha lik fysisk tiltrekning til kvinner av alle aldre».

Mye av forskningen i evolusjonspsykologi viser til potensielt ubehagelige og provoserende sannheter, både for kvinner og menn. Enten det er om den synkende partnerverdien til eldre kvinner eller det faktum at flere menn enn kvinner selekteres bort, grunnet kvinners diskriminerende adferd på partnermarkedet. Det å påstå at forskningsfunn som legges frem, er kvinnediskriminerende, fordi de viser til noen ubehagelige sannheter – det er uheldig.

Forskningsfunn skal ikke produsere rettferdige resultater alle liker, men resultater som er sanne (i hvert fall så nære den fullstendige sannheten det er mulig å komme).

Les også: Samtykkeloven er en oppskrift på justismord og sexangst for menn

Ikke forakt evolusjonspsykologien

Forskningen i evolusjonspsykologien viser som sagt ikke bare til vonde sannheter for kvinner over 29, men også for mange menn. I en litt kronglete formulert video på Tiktok, påpeker FPU-leder Simen Velle den velkjent «Tinderøkonomien»: Noen få menn har «tilgang» på mange kvinner, mens de fleste menn taper kampen.

Dette er for øvrig ikke et nytt historisk fenomen, og Tinder er ikke en hjelpende hånd, men antageligvis noe som gjør den polygyne kulturen enda krassere for mange menn. Om dette er et politisk problem eller ikke, tar ikke bort realiteten, men den er det likevel mange som ikke vil se i øynene.

Kjærlighet og pardannelse er ikke et spill fritt for regler, det er ikke et spill for romantikeren eller idealisten, men et spill for hvor den beinharde darwinistiske funksjonalismen blomstrer.

Evolusjonspsykologi kan oppfattes som et snevert fagfelt, med få ringvirkninger. Dette stemmer ikke. Samfunnsrelevante temaer, som høyutdannede kvinner problemer med å få seg partner, incels og befolkningskollaps som følge av lave fødselstall er diskutert i faglitteraturen. Allerede eksisterende forskning, og ikke minst fremtidig forskning, på disse teamene kan gi oss mulige løsninger på relevant samfunnsproblematikk.

Evolusjonspsykologi trenger ikke å være alle sin favoritt, men vender vi den ryggen, taper både enkeltindivider og storsamfunnet på det.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser