Musikalsk kortfilm-premiere

Modellrapper, komponistkomet og kunstnerspire i skjønn forening

Leonard Vincent van Vuuren
Leonard Vincent van Vuuren
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Komponist Simon Røttingen (18) og regissør Leonard van Vuuren (20) har gått sammen og skapt et kunststykke av en film.

Fordommene meldte seg umiddelbart da vi hørte at to av hovedstadens unge og lovende supertalenter hadde inngått et tverrdisiplinært kunstnerisk samarbeid. Hvordan er det mulig å være en prisvinnende komponist, men bare 18 år gammel? Eller, for den saks skyld å kalle seg regissør i en alder av 20? Ikke minst med en modellrapper fra Bærum, som selverklærer seg som «Prettyboi» i hovedrollen?

Simon Røttingen og Leonard Vincent van Vuuren gir svar, og sammen med Håkon Stubberud, som spiller filmens hovedrolle, motkjemper de våre forestillinger.

De to har ulike bakgrunner, som på hver sin måte har tjent og stimulert deres kreative evner. Røttingen har skrevet musikk siden 2012, da var han bare 12 år gammel. Han gir sine tidligere musikklærere æren for at han i ung alder følte seg klar til å begynne å eksperimentere musikalsk. Van Vuuren, på sin side, dyrket lenge sine interesser alene på gutterommet:

– Jeg har vokst opp i et veldig lukket miljø, som fikk meg til å eksperimentere med det visuelle, og deretter film, forklarer han til Subjekt.

Annonse

Nå har de to funnet hverandre, og lanserer i dag kortfilmen «Cyllabyl», med tilhørende musikk i form av en musikalsk sats. Målet er å produsere fire filmer i alt, med hver sin tilhørende sats. Helheten blir så måte et visuelt album – ikke ulikt Beyoncés banebrytende «Lemonade», som «broke the internet» da det kom ut i 2016.

Simon Røttingen og Leonard van Vuuren.

Adapsjon av musikk til film

Selv, vil verken Røttingen eller Van Vuuren definere «Cyllabyl» som kunstfilm, kortfilm eller første del av et visuelt album. De opplever heller filmen som litt av alt, men først å fremst mener de det er en adapsjon av musikk til film.

– Litt av meningen er at både filmen og musikken skal kunne fungere hver for seg, forklarer de.

Det er imidlertid ingen tvil om hva som kom først. Etter Røttingen hadde komponert første sats, av det som etterhvert skal bli et helt stykke, tok Herman Friis, som er produsent for filmen, kontakt med Van Vuuren:

– Jeg fikk musikken servert foran meg, og ville svare med noe visuelt. Det skulle sette i gang en dialog, sier Van Vuuren.

De unge kunstnerne har stort sett jobbet på hver sin kant, noe som har fungert godt, mener de:

– Vi hadde ingen forventninger til hverandre. Det har gjort arbeidet veldig fritt, slik har vi begge fått rom til å puste.

Van Vuuren og Røttingen har jobbet hver for seg. Slik har de begge fått rom til å puste.

Mørkt og mystisk

Røttingen har allerede rukket å virke som komponist i flere år. Han er interessert i møte mellom ulike sjangre, særlig klassisk, jazz og folkemusikk.

Til «Cyllabyl» har han skrevet en melodi inspirert av den klassiske impresjonismen, blandet med en skala som brukes i norsk folkemusikk. Deretter har han latt musikerne improvisere over det nevnte lydbildet. Resultatet er en sats, som fremfor alt minner om eksperimentell jazz.

Det er denne, Røttingens komposisjon, som Van Vuuren har fått i oppgave å visualisere, eller kanskje bedre sagt gjennom Van Vuuren selv: Å starte en dialog med.

– Jeg hadde nettopp flyttet til Danmark, midt ute på landet, og jeg var omringet av skog. Jeg gikk mange turer og utforsket omgivelsene rundt meg. Med Simons musikk på øret, skapte jeg et eget univers. Musikken forstørret opplevelsene, og ga meg en helt unik tilnærming til skogen, som påvirket meg mye.

Les også: Er det greit å kalle seg for Prettyboi?

Van Vuurens univers synes å være både mørkt og mystisk, og «Cyllabyl» er fremfor alt klaustrofobisk. Vi ser rapper og modell Håkon Stubberud, som i filmens ulike scener beveger seg i forskjellige mørke områder. Et gammelt industribygg, en grotte, en sandhaug og en mørk skog – alt som kan se ut til å være hentet fra scener i Van Vuurens «verden» i Danmark.

Den ti minutter lange filmen har ikke noe synlig narrativ. Stubberuds handlinger virker tilfeldige og vilkårlige, om ikke instinktive. Det grenser mot ubehagelig – er dette dyrisk eller bare galskap?

Et ukommersielt prosjekt

Produksjonen av «Cyllabyl» er ikke drevet frem av økonomiske interesser. De to kunstnerne sitter ikke igjen med noe økonomisk overskudd, men opplever stadig arbeidet som motiverende:

– For oss, er vel det å skape seg selv verdien i dette.

Røttingen og Van Vuuren er imidlertid veldig takknemlige for den økonomiske støtten de har fått gjennom støtteordningene Trafo og Frifond, som har hindret dem fra å gå med underskudd:

– Det har betydd alt. Vi hadde ikke klart oss uten, vi er veldig takknemlige.

De opplever sitt eget prosjekt som et godt eksempel på hvor viktig det er at unge mennesker gjennom disse ordningene får muligheter til å skape. Fremover satser Røttingen og Van Vuuren på produsere ytterligere tre filmer, men har også flere idéer på lur:

– Vi har noen idéer om å produsere både film og musikk samtidig, slik at når både film og musikk blir ferdig, så får vi forhåpentligvis en positiv overraskelse.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo