Da statsråd Bent Høie innledet Rusreformkonferansen 2018, erklærte han seg som en nyfrelst rusreformist. Konvertitter har, som kjent, en tendens til å bli «mer katolsk enn paven», og gudene skal vite at Bent Høies konvertering har vært overraskende. For å låne Aksel Braanen Sterris formulering, har han gått fra ruspolitisk reaksjonær til ruspolitisk revolusjonær. En gledelig evolusjon.
Det vi opplever, er en ny ruspolitisk sfære – der kritikken mot forbudslinjen, behandlings-monopolet og den inhumane ruspolitikken har forlatt akademia, og inntatt sivilsamfunnet.
Valgkamp for rusfeltet
Alle visste for så vidt at regjeringen har hatt et hjerte for rusfeltet.
Tonen ble satt under valgkampen 2017, da Høyres leder Erna Solberg, sammen med partiets nestleder, Bent Høie, landet med helikopter utenfor det nedleggingstruede behandlingsprogrammet Phoenix Haga for å vise sin sympati. Det ble kanskje ikke gitt noe lovnad om videre drift dersom Høyre kom til makta, men Høyre kom til makta og behandlingsstedet lever i dag i beste velgående.
Regjeringa har levert på flere punkter, og omsorgen for ruspasienter og slitne stoffbrukere har vært blant den blåblåe regjeringens viktigste merkesaker utad. Internt i rusreformmiljøene har det vært åpenbart.
Det ble ikke minst understreket da statsminister Erna Solberg denne gangen, sammen med helseminister Bent Høie, valgte å ta sitt første offisielle besøk til den brukerstyrte stiftelsen Retretten. Siden har relasjonen mellom regjeringen og rusfeltets aktører vært preget av «true love».
Tidligere konservativ
Høyre gikk til stortingsvalg på et radbrekt rusfelt. Det var en sannhet med modifikasjoner, siden rusfeltet, som kjent, har vært i en evig opptrapping siden den første rusreformen i 2004, da stoffbrukere ble gitt pasientstatus og rettigheter.
Men døgnbehandlingsplasser som varte mye lengre enn et døgn, nulltoleranse for medikamentbehandling og total avholdenhet som mål, var ikke akkurat tilgodesett under den rødgrønne regjeringen. Her ble det satset på spesialisthelsetjenesten og skadereduksjonstiltak.
Solberg-regjeringen bebudet endringer. Bent Høie lovet behandlingsplass til alle, sømløse overganger fra avrusning til ettervern, opptrappingsplan og 2,4 milliarder til rusfeltet over en fireårsperiode.
I første periode var regjeringen, for å si det mildt, ikke særlig opptatt av skadereduksjon. Riktignok ble det talt varmt om forebyggende overdosestrategier og røyking av heroin. Men til stor glede for rusfeltets mest konservative aktører, avviste Høie blant annet forslag om røyking av heroin på sprøyterommet.
«Det ville være en form for legalisering av heroin», sa han til Nrk.no.
Grunnlaget for avvisningen, fant han i høringsuttalelser fra Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), Politiet og Psykologforeningen, som var de tre høringsinstansene som uttalte seg negative til røykeheroinen.
Revolusjonær, nesten radikal
I andre omgang av Solberg-regjeringen har Bent Høie tatt et sjumilssteg i progressiv retning, og kan nå plasseres i kategorien narkoliberalist. For selv om det står både regjering og et stortingsflertall bak dagens ruspolitiske vyer, er det Høie som ruler.
Han vil avkriminalisere bruk og besittelse til eget bruk, omdefinere sprøyterom til bruksrom (med mulighet for både røyking av heroin og injisering av andre stoffer), og starte prøveprosjekt med heroinassistert rusbehandling.
Han vil ha rusfeltet ut av justissektorens jerngrep, se til Portugal, og sier at man kan ikke møte syke mennesker med straff og kontroll. Han tar til og med et skritt lengre enn det man kan tolke mandatet som er gitt rusreformutvalget, og formidlet til publikum at vi skal bort fra justissporet. Det gjelder ikke bare injiserende brukere som befolker de åpne russcenene. Alle brukere skal avkriminaliseres, også ungdom som røker hasj.
Det betyr med andre ord at Norsk narkotikapolitiforening kan se langt etter deres avkriminaliseringsløsning som foreningens styremedlem Torbjørn Trommestad lanserte på Rusreformkonferansen 2018. At «Politiet skal ha et sterkt og tilstedeværende helsevesen man kan samarbeide med, etter at vi [Politiet, red. anm.] har avdekket bruk og brukere.»
Hvis helseminister Bent Høie får det som han vil, kan man bare glemme å avdekke bruk og brukere. For nå skal også ruskontraktene ut av justissektorens hender. Hadde man ikke visst bedre, skulle man tro han var i opposisjon. Det har alltid vært opposisjonspartienes privilegium å fremme de mest radikale ruspolitiske forslagene.
Åpenbaringen
Høie forklarer selv at åpenbaringen kom i 2016, da brukerorganisasjonene i rusfeltet gjorde et felles opprop i forbindelse med FN-toppmøtet om narkotika, UNGASS 2016.
Den gang kom vi, som bevegelse, med ruspolitiske anbefalinger og krav om å bli hørt av regjeringen i politikkutformingen.
Oppropet ble støttet av over 90 personer fra politikken, akademia og kulturlivet i både inn- og utland. Og ja, interessant nok, så var det helseministeren, og ikke justisministeren, som representerte Norge i FN-toppmøtet om narkotika i New York i april 2016.
Helseministeren inviterte brukerorganisasjonene og andre aktører i rusfeltet til et møte i forkant av UNGASS. Lyttet, og sa i talen i UNGASS at framtidens ruspolitikk måtte ha basis i helse- og menneskerettigheter.
Talen vekket oppmerksomhet ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Ifølge leder av International Drug Policy Consortium (IDPC), Ann Fordham, plasserte Høies tale Norge i en ledende rolle i det internasjonale samfunnet, sammen med Portugal, Sveits, EU og en håndfull andre land, som nå promoter en helsepolitisk tilnærming til stoffbruk og brukere.
– Vi er utrolig glad for at vi har fått Norge til bords i det internasjonale reformarbeidet, sa Fordham i et intervju undertegnede selv publiserte i Rus & Samfunn.
Nulltoleransens gulltid er over
Nulltoleransens gulltid er definitivt over. Selv om rundt 30 land fortsatt har dødsstraff overfor narkotikakriminalitet, dyrkes krigen mot narkotika i dag bare åpenlyst av en knippe land. Deriblant Sverige, Filippinene, Russland og Kina. Iran har for eksempel dødsstraff, men også et godt utbygd skadereduksjonstilbud for stoffbrukere av begge kjønn.
Og det er kanskje her man finner den viktigste årsaken til de endringene vi nå bivåner på nasjonalt nivå. For selv om FN-rådet for narkotika og kriminalitet (UNOCD) ikke har tatt til orde for at forbudslinjen skal erstattes av helse- og rettighetsbasert politikk, har flere medlemsland lempet på den strafferettslige tilnærmingen i en eller annen form.
Internasjonale helse- og rettighetsbaserte organisasjoner promoterer avkriminalisering. Verdens helseorganisasjon, FNs AIDS-råd, Human Rights Watch, Amnesty International, og ikke minst Global Commission on Drug Policy – der blant annet Thorvald Stoltenberg var utvalgsmedlem – har vært sterke og aktive aktører for avkriminalisering.
I tillegg har det blitt etablert en rekke globale nettverksorganisasjoner blant både stoffbrukere, pårørende og andre som jobber for ruspolitiske reformer. IDPC er én av disse.
Bent Høie hører nå på de rette organisasjonene.
Inspirert av rebeller i blådress
På nasjonalt nivå har helseministeren bevegd seg fra den mer konservative delen av ruspolitikken, til å bli en slags radikal reformaktivist. Dette er interessant, spesielt tatt i betraktning at det var nettopp den konservative delen av rusfeltet regjeringen og helseministeren fridde til under valget, og i den første tiden etter valget. Bent har gått til Høie for Høyre, om ikke fått Høyre med seg i sin evolusjon.
Rusfeltet har nemlig, med få unntak, hatt tradisjon for å ha en konservativ tilnærming til ruspolitikken, og stadig dyrket «nullvisjonen». Målet med rusbehandling har ikke vært bedre kontroll over inntak av rusmidler eller mestring av livet. Heller har de sett på total avholdenhet som den eneste farbare veien for mennesker med rusmiddelproblemer.
Motstanden mot at HIV-positive stoffbrukere i sin tid skulle få metadon, var for eksempel like stor som dagens motstand mot heroinassistert behandling. Selv om metadon skulle gi HIV-pasienter en verdig død.
I årevis har substitusjonsbehandling dannet grunnlag for skyttergravstillinger i rusfeltet, og blant de mest konservative aktørene omtales det fortsatt som statlig finansiert rusmiddeldistribusjon. Det er med andre ord ikke rusfeltet som har initiert de store endringene vi har vært vitne til de siste to tiårene.
Det samme gjelder bruker- og pårørendeorganisasjoner. Inntil Forening for human narkotikapolitikk (FHN), med Arild Knutsen i spissen, så dagens lys på midten av 2000-tallet, var det ingen som snakket om ruspolitikken som sådan. Forbudslinjen har ikke bare vært allment akseptert, men også oppskattet.
Det er derfor ikke å ta for hardt i å si at det som har bidratt til vei i vellinga i rusfeltet, har vært Foreningen for tryggere ruspolitikk (FTR). De har klart å posisjonere seg både i rusfeltet, i politikkutformingen og den offentlige debatten. Ikke minst har de nye ruspolitiske aktivistene presset bruker- og interesseorganisasjoner i rusfeltet til stillingstakende om rammene for ruspolitikken.
Det vi opplever nå er en ny ruspolitisk sfære, der kritikken og motstanden mot forbudslinjen, behandlingsmonopol og inhuman ruspolitikk har forlatt akademia og inntatt sivilsamfunnet.
Med FTR har vi for første gang fått ruspolitisk pressgruppe i grasrotformat, som jobber aktivt for å reformere det ruspolitiske landskapet både med hensyn til brukere og bruksområder.
Det er velutdannede mennesker med tilhørighet i de konservative partiene som Høyre og Venstre. FHN-leder Arild Knutsens meksikanske surf-hoodie har blitt supplert med blådress, hvit snipp og proffe lobbyister. Helseministeren har møtt sine egne. Og her snakkes det ikke bare om heroin til de mest utslåtte stoffbrukerne, men også om MDMA til dem som vil ha en rusromantisk aften.
Morgendagens ruspolitikk
«Nullvisjonen er gårsdagens nyheter», sa Venstres Stortingsmedlem Carl Erik Grimstad, i samtale med Bård Standal og Tone Tellevik (Ap) på Rusreformkonferansen.
Høie selv, uttalte at målet kan ikke være rusfrihet, men økt livskvalitet og å bygge ned barrierene for at rusbrukerne kan søke hjelp. Konferansens gjest fra Portugal, visegeneralsekretær i SICAD, Manuel Cardoso, formidlet at det er endring av holdningen til brukere som har vært den avgjørende årsaken til landets suksessfulle reform. Ressursene brukes på de som trenger hjelp.
Det mange spør seg, er hvor langt Høie vil gå i sin reformiver. Han har nettopp uttalt at han er imot legalisering av cannabis, men på den andre siden, sa han også dette om røyking av heroin for et par år siden.
Mye tyder i alle fall på at nullvisjonenes dager er talte – også her til lands. I alle fall i justissektoren. Som Cardoso sa, så sliter landet fortsatt med stigma i helsevesenet, og her har helseminister Bent Høie også fortsatt et langt lerret å bleike.
Les også: Fra 1 til 10 med Bent Høie
