Hold deg fast! Denne uka rister det når så godt som samtlige visningssteder har valgt en annen dag enn torsdag for å åpne sine nye utstillinger.
Det er brennhett i hovedstaden. Kunst-Oslo fortsetter å lever uke etter uke, og det er «hot stuff»! Denne uka braker det løs igjen. I motsetning til de fleste andre uker, er brorparten av ukens utstillingsåpninger lagt til fredag, heller enn torsdag.
Ukas beste utstillingsåpninger preges av kunstnerisk nysgjerrighet hva gjelder både materiale og motivvalg. Flere av de utvalgte utstillingenes kunstnerne referer til tradisjonsrike teknikker, for deretter å utfordre disse motivmessig og teknisk.
På Norske Grafikere drar Ole Lislerud den gamle kalligrafitradisjonen inn i samtidskunsten gjennom abstraksjon. Teknikken som vanligvis er å regne som en form for skjønnskrift, blir her omgjort til noe som ved første øyekast oppleves som rent visuelle uttrykk, selv om skriften fortsatt er å finne for den som ser nøye etter.
Ikke helt ulikt, er Kaja Leijons fotografier, som vises på Melk. Her blir det kunsthistorisk ladede materialet marmor motiv for en serie fotografier. Hvilken rolle spiller marmoren som materiale? Og, kan den i seg selv være kunst uten å ha blitt formet?
Fotografi blir det òg på Noplace, hvor Christian Tunge stiller ut serien «Too Familiar To Ignore, Too Different To Tolerate». Publikum selv settes her under lupen gjennom sine reaksjoner på de tema og problemstillinger som Tunge adresserer. Publikum spiller også en aktiv rolle i Albin Werles utstilling på Destiny’s Atelier. Gjennom spill oppfordres det til interaksjon med både kunstner og verk.
I tillegg ser vi frem til åpninger på UKS, Kulturkirken Jakob og Boa. Med andre ord: nok en god uke for den kunstinteresserte befolkningen i hovedstaden.
«ÆØÅ» av Ole Lislerud på Norske Grafikere
(Tollbugata 24, åpning torsdag 13. september kl. 18.00)
I utstillingen «ÆØÅ» vil Ole Lislerud vise tre monumentale verk, som måler opp til 10 x 2 meter i areal. Arbeidene er skapt gjennom en performativ prosess, hvor Lislerud bruker mopp, kost og nal til å lage abstrakte komposisjoner i store formater, som i liten grad minner om tradisjonell kalligrafi. Derimot benytter kunstneren seg av klassiske materialer som kinesisk blekk og håndlaget rispapir, som viser til teknikkens opphav i Øst-Asia, og den totusen år lange kunsttradisjonen kalligrafi har, særlig i Kina og Japan.
Utgangspunktet for verkene har Lislerud imidlertid hentet fra det norske alfabetet, og de særnorske bokstavene æ, ø og å. Verkene kan slik leses som en utforskning av det norske, eller Norges rolle, i en moderne, globalisert verden, hvor teknikk og uttrykk, likt økonomi og kultur, overskrider landegrenser.
Les mer HER.
«Too Familiar To Ignore, Too Different To Tolerate» av Christian Tunge på Noplace
(Oslogate 2b, åpning fredag 14. september kl. 18.00)
På Noplace viser fotograf Christian Tunge serien «Too Familiar To Ignore, Too Different To Tolerate», som består av massive fotografiske print med et hyperrealistisk fokus. Fotografiene refererer til både pop-kultur og global politikk, og skildrer subtilt hvordan disse henger sammen og glir over hverandre. Et gjennomgående element er Tunges interesse for honningbiens oppførsel, samt hvordan bikuben kan fungere som en parallell til menneskehetens tilstand i vår tid.
Det finnes mange mulige fortolkninger av Tunges arbeid, men mest interessant er kanskje å vurdere ens egen reaksjon til verksserien – både på et personlig og mer kollektivt plan i det man opplever dem som en helhet i utstillingen. Tunge konfronterer oss med problemstillinger og tema, som er ubehagelige, men vanskelige å ignorere, og som i sin tur tvinger de oss til å ta stilling til vår egen kultur og oppførsel. Kan vi stå for våre egne handlinger med hode hevet?
Les mer HER.
«Transparence/ Resistance – Hidden in plain sight» på BOA
(Rådhusgata 19, åpning fredag 14. september kl. 18.00)
Den modernistiske arkitekturens far, Le Corbusier, sa: «Space and light and order. Those are the things that men need just as much as they need bread or a place to sleep». Sitatet fungerer som utgangspunkt for en serie byspesifikke utstillinger som arrangeres i Stockholm, Oslo og Århus. Denne uka åpner den tredje utstillinga i rekken på BOA.
Felles for alle utstillingene er et mål om å utforske transparens og kamuflasje som et samlet bilde, som forhandler både mulighet og trussel, lyst og motstand i en etterdigital og førkatastrofal tid. Tematikken springer ut i fra den økende etterspørselen til gjennomsiktighet i statlige, kommunale og sivile handlinger, og hvordan dette står i opposisjon til den økende lengselen etter individuell usynlighet. Hvordan påvirker teknologiske kontrollsystemer livet i byen på et kollektivt og individuelt plan?
I en forlengelse av denne overordnede tematikken, vil kunstnerne Kim Grønborg, Alex Mørch, Anne-Sofie Overgaard og Anders Visti, gjennom sine arbeider, undersøke behov, håp og forventninger til det urbane Oslo og dets utvikling.
Les mer HER.
«Ten Spells for Humanity or a Poison Dart for the Ruling Class» av Albin Werle på Destiny’s Atelier
(Riddervolds gate 9, åpning fredag 14. september kl. 18.00)
Albin Werle er en svensk kunstner, bosatt i København, som arbeider i krysningsfeltet mellom kunst, spilldesign og tradisjonell «magi». Verkene tar i hovedsak form som et spill, spillignende work shops eller samtaler. På Destiny’s Atelier vil Werle selv være tilstede under utstillingsperioden for å aktivere publikum og introdusere dem for spillene som utgjør utstillingen. Det er ingen bestemt varighet på de ulike spillene – publikum kan komme og gå som de vil. Gjennom spillene skaper Werle en interaktivitet, som setter publikum i direkte kontakt med både kunstner og verk. Det kan ikke leses om, men må oppleves.
Les mer HER.
«POOL 2» av Nora Turato på UKS
(St. Olavs gate 3, åpning fredag 14. september kl. 19.00)
UKS åpner ny utstilling på fredag, denne gangen er den Amsterdam-baserte kunstneren Nora Turato som står for tur. Praksisen hennes kjennetegnes av raske monologer med rytmer og rim, samt uhemmet lek med ord og faste vendinger. For utstillingen på UKS har Turato skapt den byggekloss-liggende publikasjonen «POOL 2», som fungerer som både rekvisitt, bok og arkiv, samtidig som det både er et kunstverk og en utstilling i seg selv.
«POOL 2» er resultatet av et ett-årig langt arkiveringsprosjekt, hvor Turato har samlet memes, slagord og mengde av intime utleveringer på Internett. Materialet fanger, vrir og vender et spesifikt «nå» i vår kultur, samtidig som den visuelt minner om de alarmerende helseadvarslene man kjenner fra sigarettpakker: Fete, hvite biter av tekst er senket ned i sorte bokser, som gir inntrykk av å være et endeløst, mørkt basseng.
Les mer HER.
«A nest on the waves of the sea» av Tommy Høvik på Kulturkirken Jakob
(Hausmanns gate 14, åpning fredag 14. september kl. 19.00)
Tommy Høviks arbeider kan gjennomgående leses som selvportretter, selv om kunstneren selv er fraværende i motivet. Gjennom installasjon, skulptur, foto og video, blant annet, refererer han til personlige opplevelser og erfaringer fra eget liv. I utstillingen «A nest on the waves of the sea» utforsker kunstneren sitt eget forhold til rus og festing, samt utleverer sin egen historie med alvorlige depresjoner. Flere av arbeidene har en iboende dualitet, på den ene siden er det estetisk tilfredsstillende, på den andre siden preges de av et underliggende ubehag. Dette leder til både fascinasjon og engstelse, samtidig som mye av det Høvik skildrer gjennom både tekst og bilde nok også kan virke gjenkjennelig for mange.
Les mer HER.
«White Dust» av Kaja Leijon på MELK
(Waldemar Thranes gate 51, åpning fredag 14. september kl. 19.00)
På Melk åpner utstillingen «White Dust». I en serie fotografier viser Kaja Leijon ulike motiver hentet fra marmorbrudd. Det er nære fotografier av den hvite bergarten, som er å regne som et av kunst- og arkitekturhistoriens mest sentrale materialer. Når man studerer bildene er det ikke åpenbart hva de avbilder. Den hvite stenen kan like gjerne oppleves som sand eller snø, og det Leijon viser er på mange måter å regne som landskapsfotografi – selv om det er umulig for betrakteren å avsløre hvilket landskap motivene er hentet fra. På den andre siden, blir fotografiene å symbolisere langt mer enn landskapstradisjonen, nettopp på grunn av motivet. Gjennom marmoren referer Leijon både til antikkens, renessansen og barokkens store skulptører og arkitekter.
Les mer HER.
