Den siste tiden har det vært flere hendelser med kabelbrudd i Østersjøen.
På få måneder har en fiberoptisk kabel mellom Sverige og Latvia blitt betydelig skadet, kraftkabelen Estlink 2 samt kommunikasjonskabler er blitt skadet, og en undersjøisk kabel mellom Finland og Tyskland, kjent som C-Lion 1, er blitt skadet.
I alle disse tilfellene mener myndighetene at man er blitt utsatt for sabotasje.
Disse hendelsene har rimeligvis ført til økt bekymring for sikkerheten til kritisk infrastruktur i regionen, og det er neppe noen grunn til å tenke at norske territorialfarvann skal være immune mot denne typen trusler.
Også statsminister Jonas Gahr Støre (AP) har uttrykt bekymring over disse hendelsene, og understreket at de kan utgjøre en trussel mot norsk sikkerhet. Han har oppfordret nordmenn til å være ekstra årvåkne, spesielt med tanke på kritisk undervannsinfrastruktur som gassrørledninger og fiberkabler.
Støre kunne med fordel ha inkludert strømkabler i dette trusselbildet.
Strøm er ekstra viktig for Norge
Norge er mer avhengig av stabile og moderate strømpriser enn nesten hvilket som helst annet land vi kan sammenligne oss med.
Dette skyldes dels det norske klimaet, men også at hele samfunnet gjennom rundt 100 år på mange måter har tilpasset seg en situasjon der vi er selvforsynt med billig og grønn energi. Dette har vært en velsignelse for norske husstander, og et viktig konkurransefortrinn for næringslivet, men er blitt skuslet bort av politikere med manglende økonomisk, teknologisk og naturfaglig kompetanse, og resultatet er kraftig prissmitte, særlig i sørlige landsdeler.
Og siden samfunnshensyn er byttet ut med profitthensyn, tøyes strikken til bristepunktet ved å eksportere så mange TWh man kan slippe unna med, med fare for strømrasjonering om det for eksempel skulle komme en lengre periode med vindstille og lave temperaturer. Og imens ler smarte lobbyister og kapitalister hele veien til banken.
Dette skader demokratiet, ved at mange spør seg hvor våre toppolitikere har sin lojalitet. Som Jørg Arne Jørgensen skriver i en forrykende kommentar i Stavanger aftenblad: «bortforklaringer, kunnskapsløshet og usanne fortellinger tærer på tilliten».
Symbolpolitikk og strømsløsing
Og for å gjøre vondt verre, jobber nå en rekke partier og organisasjoner iherdig for å elektrifisere både Melkøya og installasjoner på sokkelen, som oljeplattformer.
Heldigvis sier i hvert fall FRP, KRF, Rødt og MDG nei til (noe av) dette.
Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre på sin side, ser alle ut til å fastholde sitt ja i dette spørsmålet, selv om det er kritiske røster her og der også i disse partiene.
Senterpartiet er nå ute av regjeringen, og partileder Trygve Slagsvold Vedum sa nylig på podkasten til Ole Asbjørn Ness at SP ikke lenger kan støtte elektrifisering av sokkelen. Det skal bli spennende å se hvordan alt dette vil påvirke valgkampen og stortingsvalget i september.
Om elektrifiserings-entusiastene klarer å trumfe igjennom viljen sin, vil det tappe det norske strømmarkedet for ytterligere en god del TWh, med tilhørende økt prispress. Selv om dette hjelper på akkurat Norges lille, nærsynte CO₂-regnskap, så hjelper det fint lite i global sammenheng, siden gassen blir brent i andre land i stedet for der vi selv kunne ha trengt den.
Internasjonale avtaler som gir seg mer eller mindre håpløse utslag, bør sies opp og eventuelt reforhandles. Og installasjon og drift av kabler og gassrørledninger skaper i seg selv utslipp. Dessuten er det sløsing med penger; bare selve elektrifiseringen vil koste anslagsvis 50 milliarder kroner, noe som til syvende og sist i stor grad må bekostes av fellesskapet.
Har politikerne tenkt på sikkerhet og beredskap?
Så må vi altså ikke glemme at dette handler om mer enn bare lave og stabile strømpriser, som politikerne uten blygsel står på tv og lover oss, når de – etter alt å dømme – legger noe annet i disse begrepene enn hva vanlige folk gjør; det handler også om sikkerhet og beredskap.
Her er to rykende ferske saker som aktualiserer akkurat dette: NRK.no publiserte 4. februar en sak om norske og andre vestlige skip som havner i den såkalte skyggeflåten (skip Russland benytter til å omgå sanksjoner på handel, red.anm.): «I EU, Storbritannia og USA er det en økende bekymring for at skyggeflåtens gamle skip uten forsikring kan føre til miljøkatastrofer, og at de brukes til sabotasje», skriver NRK.
Og dagen derpå publiserte NRK.no en sak om at: «Ting slutter å virke, men Forsvaret i Sør-Varanger finner ingen naturlig forklaring. Sabotasje er en mulig årsak».
Slik verden utvikler seg for tiden, er det formodentlig bare et tidsspørsmål før noen finner det opportunt å sabotere eller ødelegge kabler i norsk territorialfarvann. Denne faren bør, sammen med ovennevnte CO₂-argumenter, veie tungt når det gjelder å få bremset den norske elektrifiseringsgaloppen.
