«Har Sjøfartsdirektoratet et problem med at jeg vil kalle meg styrmann?», spør matros Amanda Minde Hallberg i Subjekt onsdag 5. februar.
Sjøfartsdirektoratet har med høringen fulgt opp regjeringens likestillingsstrategi fra 2023, og dette med kjønnsnøytrale titler er ett av flere tiltak. På samme måte som dette er endret flere steder i samfunnet, så tror vi det er viktig at vårt regelverk inkluderer alle.
Samtidig vet vi at det er sterke følelser, og lang historikk, rundt de maritime betegnelsene. Derfor har vi ikke problemer med at folk er uenige i dette, og vi har heller ikke et problem med at innsender ønsker å kalle seg styrmann.
Samtidig så er det viktig å tenke over at ord og titler både kan inkludere og ekskludere. Endres dette i vårt regelverk, så vil dette nok også over tid kanskje endre seg naturlig i dagligtale. Dette har samfunnet fått til med statsforvalter (fylkesmann), kommunedirektør (rådmann), sysselmester (sysselmann) med mer, noe som også er i tråd med Språkrådet sine anbefalinger for ett mest mulig inkluderende språk.
Les også: En anonym og usynlig kulturminister prøver seg
Alvorlig bakteppe
Så ser vi at dette med sikkerhet trekkes frem i debatten, og det opplever vi som en avsporing. Vi jobber hver dag med sikkerhet, noe som også er vårt samfunnsoppdrag. En må også huske på at høringen i denne omgang handler om benevnelser i vårt regelverk. Målet er selvsagt at endringene etter dette innarbeides gradvis, men da som en naturlig prosess.
Så må en også huske at bakteppet for regjeringens likestillingsstrategi er alvorlig. Altfor mange opplever trakassering i den maritime næringen, og våre undersøkelser viser at kvinner er mer utsatt. Vi vet at å endre ord ikke endrer dette alene, men vi tror at ved å endre til kjønnsnøytrale ord forteller samfunnet at vi ønsker å kunne rekruttere fra hele befolkningen, og at en skal kunne ha ett godt arbeidsmiljø om bord uavhengig av kjønn, bakgrunn eller legning.
