Industri- og næringspartiet (INP) vil ha større mangfold i norsk kunst- og kulturliv. Og at kunsten skal være fri. Begge deler står sentralt i Kulturrådets arbeid.
Kulturpolitisk talsperson i Industri- og næringspartiet (INP), Mikkel Dobloug, skriver i Subjekt 29. januar om partiets kulturpolitiske målsettinger. Her etterspør han blant annet en grundig revisjon av Kulturrådets fagutvalg og organisasjonsstruktur for å sikre at tilskuddsordningene fremmer reelt mangfold.
INP har programfestet at de «ønsker større overføringer til Norsk kulturråd, slik at det blir enklere for enkeltpersoner og foreninger å få tilskudd til utvikling av eksisterende prosjekter og til nytenkning». Dette er helt i tråd med det Kulturrådet arbeider for, og vi setter pris på at INP ser dette og løfter det så tydelig i sin kulturpolitikk.
Kulturrådet må i dag gi avslag til altfor mange gode søknader til prosjekter som kunne beriket og utvidet kulturtilbudet i hele landet.
Samtidig ser det ut til at Dobloug er bekymret for at offentlige kulturkroner går «ensidig» til «ideologisk polariserende prosjekter». Det kunne vært interessant å høre hva han legger i den formuleringen.
Det er vanskelig å se at den passer som en beskrivelse på Kulturrådets tildelinger, enten det er teater for barn og voksne i bygd og by, et par hundre musikkfestivaler i ulike sjangere, et bredt utvalg bøker til alle landets folkebibliotek og noen hundre skolebibliotek, komposisjon av nyskapende musikk eller dokumentasjon og formidling av tradisjonsmusikk, små kunstforeninger i ei bygd eller større gallerier i en by, fire konserter på en bluesklubb eller sju i ei kirke.
For å nevne et lite utvalg eksempler.
Les også: Forstår ikke at Jaffery får fortsette: – Hun mener ikke noe, hun gjør ikke noe
Deler INPs ønske om kunstnerisk frihet
Kulturrådet jobber kontinuerlig for å øke bredden i det vi gir tilskudd til. Både når det gjelder geografiske, kulturelle eller økonomiske bakgrunner og ståsteder det skapes og formidles fra, og hvem som skal nås.
Vi vil at folk i Norge skal ha et bredere tilbud av kunst- og kulturopplevelser å velge mellom, uavhengig av hvor de bor.
Dobloug er bekymret for at offentlige kulturkroner er med på å ensrette den norske kulturen. Kulturrådets erfaring er det motsatte. De siste årene har vi aktivt jobbet for å fremme mangfold. Kulturrådet jobber for å løfte frem nye stemmer og uttrykk, eller kulturuttrykk som får liten plass i det offentlige ytringsrommet.
Samtidig jobber vi for å ta vare på, videreføre og formidle kunst- og kulturuttrykk med lange tradisjoner. Et reelt mangfold innebærer ikke bare å lytte etter det som er nytt, men om aktivt å gi plass til en bredde av perspektiver og ståsteder.
Hadde vi bare gitt tilskudd til de nye og marginaliserte stemmene kunne man snakket om en ensretting. Men det er det altså ikke. Et reelt mangfold handler ikke om å ekskludere, men om å utvide og berike kunst- og kulturtilbudet. Ut fra Doblougs kronikk er det uklart akkurat hva INP mener må endres i dagens kulturpolitikk for å skape et større mangfold og bredere kulturtilbud.
Hvordan tilskuddsordningene er innrettet, sammensetning av fagutvalg og hvordan søknader blir vurdert og prioritert i Kulturrådet, er ting vi aldri må slutte å diskutere. Når det gjelder en grundig revisjon av Kulturrådet, har vi vært revidert og gjennomgått en rekke ganger.
Vi ønsker all ny kunnskap om hvordan vi skjøtter vårt ansvar som forvaltere av offentlige kulturkroner velkommen. Og vi deler helt og fullt INPs ønske om kunstnerisk frihet.
