Barnebursdager har utløst en godtepose av en integreringsdebatt i Aftenposten. Forfatter og samfunnsdebattant Almir Martin er kritisk til at muslimske foreldre «forventer» religiøs tilretteleggelse i barnebursdager: Ja, det handler om gelatin, som brukes i for eksempel smågodt, og er typisk laget av svin. Det utløste reaksjon fra lege og «integrert barnefar» Attiq Sohail, som mener Martin […]
Barnebursdager har utløst en godtepose av en integreringsdebatt i Aftenposten.
Forfatter og samfunnsdebattant Almir Martin er kritisk til at muslimske foreldre «forventer» religiøs tilretteleggelse i barnebursdager:
Ja, det handler om gelatin, som brukes i for eksempel smågodt, og er typisk laget av svin.
Det utløste reaksjon fra lege og «integrert barnefar» Attiq Sohail, som mener Martin krisemaksimerer og bidrar til rasisme og fremmedfrykt.
– Dette handler ikke om godteposer, skriver Martin på Facebook, og fortsetter:
– Det handler om hvorvidt barn skal få være barn uten at voksnes religiøse forestillinger setter unødvendige grenser for fellesskapet deres.
Men det stemmer ikke at halalmat har fått større plass enn før, svarer Sohail i Aftenposten:
– Det har alltid vært viktig, og tilrettelegging har aldri vært noe uoverkommelig problem som krever spalteplass.
Sohail viser til at foreldre lenge har tilrettelagt barnebursdager for barn med ulike behov: allergier, vegetarisk kosthold – og religion religion.
Dette handler om inkludering, og lar seg enkelt løse gjennom tydelige avtaler, mener legen, for eksempel ved at muslimske barn tilbys vegetarmat.
Les også: Mannen som ikke klarte å holde kjeft lenger
Foreldres forventninger
I innlegget i Aftenposten forteller Martin om en muslimsk far som gikk gjennom barnets godtepose i en bursdag. Foran de andre barna skal faren ha plukket ut godteri med gelatin, mens barnet så må med skuffelse i øyenene.
Sohail er i sitt innlegg enig med Martin i at foreldrene bør si fra og avtale på forhånd. Men han går ikke med på at å plukke ut gelatinholdig godteri eller servere vegetarmat er tegn på feilslått integrering eller et presset norsk fellesskap. Hverdagslige tilpasninger og misforståelser er ikke et større samfunnsproblem, innveder han.
Men problemet er at det er foreldrenes religion som settes i fokus, ikke barna, mener Martin:
– Vi er i Norge og i norsk barnehage, ikke i Pakistan eller pakistansk barnehage, sier han, og fortsetter:
– Enkelte av oss med muslimsk innvandrerbakgrunn må snart forstå at det er vi som har kommet til Norge, ikke Norge som har kommet til oss.
Martin advarer mot å la stadig flere norske tradisjoner vike for muslimske krav. En rekke tilsynelatende uskyldige tilpasninger bidrar til at at islamske praksiser og tolkninger får stadig større plass i samfunnet, advarer forfatteren.
– Hvorfor er det alltid storsamfunnet som skal tilpasse seg, og så sjelden vi som har innvandret?
– Men i Norge har vi jo også religionsfrihet. Er ikke det bra?
– Jo, religionsfrihet er bra, og det skal vi selvfølgelig ha. Men vi har også frihet fra religion. Det virker det som mange glemmer. Bare fordi noen har religiøse regler de ønsker å følge, betyr ikke det at alle andre skal måtte innrette seg etter dem.
Martin roser religionsfriheten, men minner om at det finnes en motsatt side:
– Vi har også frihet fra religion. Det virker det som mange glemmer, sier han, og fortsetter:
– Bare fordi noen har religiøse regler de ønsker å følge, betyr ikke det at alle andre skal måtte innrette seg etter dem.
Les også: Vi bør tenke nøye gjennom hva vi egentlig mener med «mangfold»
Trekker en grense
Martin mener også at nordmenn har blitt vel ivrige etter å tilrettelegge i inkluderingens navn.
– Jeg har hørt om arbeidsplasser som til og med sørger for halalgodteri i påskeeggene til de ansatte.
– Men helt seriøst, hvor går grensen? Må absolutt alt tilpasses religiøse krav? Noen ganger lurer jeg på om dette egentlig handler mer om at folk vil føle seg gode og inkluderende, enn om at noen faktisk har bedt om denne tilretteleggingen.
Ofte etterspør ikke muslimene selv slik tilrettelegging, mener han. Muslimer feirer normalt hverken jul eller påske, men har sine egne religiøse høytider.
Det kan også være uenighet muslimer imellom om hva som er haram og halal.
– Selv om man forsøker å gjøre sitt beste for å inkludere, kan man oppleve å bli beskyldt for å ikke gjøre det godt nok.
– Hvis det er så viktig for en muslimsk familie at barnet deres bare spiser halalmat, får foreldrene kjøpe inn maten selv og sende den med ungen. Verre er det faktisk ikke.
– Å arrangere en barnebursdag er stressende nok fra før. Det minste vi muslimske foreldre kan gjøre, er å ta ansvar for våre egne religiøse regler i stedet for å forvente at alle andre skal innrette seg etter dem. Det er tross alt en barnebursdag, ikke en øvelse i religiøs tilrettelegging.
Les også: Dette viser hvorfor integrering er en feilet strategi
Ser konservativ dreining
– Det som bekymrer meg, er at en del unge muslimer i andre og tredje generasjon virker langt mer opptatte av religiøse regler enn vi var da jeg vokste opp. Det handler ikke bare om å tro på Gud, men om stadig flere regler for hva som er lov og ikke lov.
Gjennom sitt arbeid med ungdom har Martin møtt unge som diskuterer hvilke tolkninger av Koranen, siraen og hadithene som er riktige, og hvilken retning innenfor islam som er mest autentisk. De diskuterer også om de må gå tidligere fra skolen for å rekke fredagsbønnen.
– Jeg skulle ønske flere heller var opptatt av helt vanlige ungdomsting, som kjærester, fester, venner og alt det andre som hører ungdomstiden til. Ungdomstiden burde handle mer om å utforske livet enn om å passe på at man ikke bryter religiøse regler.
Han påpeker at han ikke er motstander av at folk utøver sin religion og ber.
– Men det er en strømning i samfunnet nå som vi må ta på alvor.
Les også: Moderate muslimer må ta tilbake islam. Fra både islamistene og ytre høyre
Etterlyser lik behandling og religionskritikk
I 1960- og 1970-årene fikk kristne mørkemenn fra bibelbeltet i Sør-Norge mye kritikk fra resten av samfunnet, minner Martin om.
– Vi må tilbake til en tid der det var helt naturlig å kritisere religion, også islam. I dag skal det nesten ingenting til før kritikk av religiøse krav fra muslimske miljøer blir stemplet som rasisme eller islamofobi. Men hvorfor skal islam behandles annerledes enn andre religioner?
– Den forskjellsbehandlingen bør storsamfunnet slutte med. De av oss med muslimsk bakgrunn må tåle den samme kritikken som alle andre.
Forfatteren peker på det han selv kaller «de lave forventningers rasisme»: at vi lager andre regler for dem som er forskjellige fra oss selv.
– Satt veldig på spissen: Muslimer i Norge og Vesten blir til tider behandlet som en slags «hellig ku».
Les også: Frykter økt hets mot muslimer
