En rekke nye offentlige og private institusjoner i hele Norge har skapt en langt større interesse for kultur og kunstopplevelser i befolkningen. Denne superinfrastrukturen gir oss en mulighet til å ta en posisjon som en urban destinasjon der kunst og kultur sees på som en verdifull investering med avkastning på mange områder.
Og hvorfor snakker vi da om Paris? Jo, den franske presidenten, Emmanuel Macron, har støttet et forslag om å pusse opp landets kulturelle nasjonalskatt: Louvre. Pris? 800 millioner euro, nesten 9,4 milliarder kroner.
For mens vi i Norge enten krangler om å ta pengene fra kunst- og kultur og gi til breddeidretten, at kulturministeren etterlyses i offentligheten eller hva slags utgiftspost Nationaltheatret er, satser andre land på myk makt: Kultur.
Les også: Disse vil bli samlingsdirektør på Munchmuseet
Gir avkastning
Når president Macron melder at regjeringen skal bruke 800 millioner euro på Louvre, er det fordi de ser på det som en investering.
Og investering i kultur gir avkastning: Den urbane turiststrømmen øker, og byene våre blir mer attraktive reisemål. I 2024 slo Oslo alle rekorder for antall hotellovernattinger, og internasjonale medier omtaler hovedstaden som en kul kulturdestinasjon.
Turistene er ikke lenger «bare» ute etter flotte fjorder og fantastisk nordlys, de vil ha opplevelser også i byene våre. Interessen for kunst avspeiler seg også i økte besøkstall for museene, både Munch og Nasjonalmuseet kan vise til rekordsommer i fjor og Munch hadde i tillegg en all time high desember.
Kulturstøtten er også tydelig i befolkningen: Sju av ti nordmenn mener vi skal beholde eller øke offentlig støtte til kunst og kultur – særlig unge synes dette er viktig, kan Kulturdirektoratet fortelle oss. Da har folk flest kanskje skjønt noe den politiske debatten ofte ikke virker å ha forstått: La oss investere i noe som gir klingende mynt i kommune-, stats- og næringslivskassene. Og som i tillegg gir verdifullt påfyll intellektuelt.
Les også: Kunstnere i ordkrig om «helt syk» avgift. Nå kan de overbevise Stortinget
Franskmennene har skjønt det
Kunst og kultur skaper kreativitet, unike opplevelser og engasjement. Forskning viser og at barn som opplever kunst, utvikler bedre kritisk tenking. Foreldre setter trolig pris på det, i disse Tiktok-tider der kritikken hagler rundt en nærmest total pasifisering av barna fra teknologigiganter med evig av milliarder i ryggen.
Da kan vi skilte med digital detox, positiv utvikling av barn og voksnes hjerner samt ren verdiskaping. Et skikkelig kinderegg av en investering. Og det er dét franskmennene har skjønt, for bare se på Paris. De tør å fortsette å bruke penger på kunst og kultur, fordi det er en lønnsom investering og gir titalls millioner turister.
Franskmennene har skjønt det, mens Norge har – tross ålreite kulturbudsjetter fra lavmælte kulturpolitikere – litt å lære: Kunst og kultur er ikke utgifter, det er investeringer med stor effekt.
