Dette er grusomt og gøy

Tenåringsjenta Elvira (Lea Myren) har mye å fikse på for å leve opp til adelens skjønnhetsidealer. (Foto: Marcel Zyskind/Ymer media.)
Tenåringsjenta Elvira (Lea Myren) har mye å fikse på for å leve opp til adelens skjønnhetsidealer. (Foto: Marcel Zyskind/Ymer media.)
«Den stygge stesøsteren» er en utmerket mørk fabel om skjønnhetstyranniet. Det er bare én ting som skurrer, skriver Subjekts anmelder.
Terningkast
Cover
Fakta • Skrevet og regissert av Emilie Blichfeldt
• Skuespillere: Lea Myren, Thea Sofie Loch Næss, Ane Dahl Torp
• Kinopremiere: 7. mars
• Språk: norsk, svensk
• Lengde: 109 minutter
• Distributør: Ymer media
Sjanger Dette er en anmeldelse. Meninger og analyser er av anmelderens egne, men på vegne av Subjekt.
Saken er Anmeldelse av «Den stygge stesøsteren».

Siden en av fjorårets beste og mest omstridte filmer var Coralie Fargeats «The Substance», er det vanskelig ikke å ha den i bakhodet når man ser norske Emilie Blichfeldts debutfilm, «Den stygge stesøsteren».

Begge er nemlig feministiske exploitation-filmer om skjønnhetstyranniet, hvor den kvinnelige hovedkarakteren går ekstremt til verks for å gjøre seg vakker. Og siden en av body horror-sjangerens fremste impulser er å dra det kroppslige forfallet så langt som mulig, kan man lett konkludere med at «Den stygge stesøsteren» taper konkurransen: «The Substance» går mye lenger og innfrir forventningene til sjangeren i langt større grad.

Men en slik sammenligning er egentlig urettferdig. Forskjellene mellom de to er langt flere enn likhetene. Der «The Substance» skildrer en aldrende stjerne i den moderne eventyrverdenen Hollywood, handler «Den stygge stesøsteren» om den keitete tenåringsjenta Elvira (Lea Myren), hvis vanskjebne det er å være stesøster til den vakre Agnes eller Askepott (Thea Sofie Loch Næss).

Dersom man ser «Den stygge stesøsteren» for hva den er, nemlig en mørk fabel om hvordan en overdreven higen etter skjønnhet kan gjøre oss stygge både innvendig og utvendig, istedenfor å forvente overskridende skrekk, så fungerer den utmerket.

Annonse

Les også: Dette er NRKs mest sette kunstprogram noensinne

I filmskaper Emilie Blichfeldts visjon er Askepott (Thea Sofie Loch Næss) en bortskjemt, privilegert jente. (Foto: Marcel Zyskind / Ymer media.)

Små logiske brister

Moren i familien, Rebekka (Ane Dahl Torp), har giftet seg inn i en svensk adelsslekt som dessverre er bankerott. Nå gjør hun alt som står i hennes makt for å få giftet Elvira bort til den kjekke nevemagneten prins Julian (Isac Calmroth).

Blant annet blir hun sendt til førmoderne kosmetisk nesekirurgi. Det er noe merkelig at Dr. Esthétique (Adam Lundgren) ikke tilbyr bedøvelse, da det i en annen scene ser ut til å være oppfunnet, men kanskje det kommer av hans slagord: «Skjønnhet er smerte».

En annen inkonsekvens i historiefortellingen er at Elvira ber sin søster Alma (Flo Fagerli) ikke fortelle moren deres at hun spiser et bendelormegg som slankemiddel. Men dette virker da nettopp som noe den sadistiske moren selv kunne ha foreslått som del av den smertefulle forskjønnelsesprosessen? Slike små logiske brister svekker en ellers sterk fortelling.

Der fortellingen briljerer, er i dens lek med publikums sympati. Det opprinnelige eventyret om Askepott behandler, som eventyr flest, skjønnhet som tegn på iboende dyd, men slik er det ikke her. Først får vi hjerte for Elviras utilpasshet i en verden av vakre, potensielle prinsesser. Askepott er en bortskjemt jente som først vekker vår medynk da hun blir mishandlet av stemoren og stesøsteren. Prins Julian streifer omkring med gutta på jakt etter jomfruer å voldta.

Les også: Underholdende og uskyldsrent om ungdommens pornokultur

Lea Myren i «Den stygge stesøsteren» (Foto: Ymer Media.)
Lea Myren i «Den stygge stesøsteren» blir forsøkt giftet bort. (Foto: Ymer Media.)

Gruelig gøy

Eventyrklisjeen om skjønnhet som tegn på dyd har så klart blitt subvertert fra H.C. Andersens «Den stygge andungen» i 1843 og frem til Shrek-franchisen i vår tid, men «Den stygge stesøsteren» har sin egen kyniske vri på tematikken. Her får vi ikke servert en betryggende moral om at ytre uskjønnhet kan samsvare med indre skjønnhet.

Tvert imot blir Elvira så besatt av å vinne skjønnhetskonkurransen at hun ødelegger sitt eget ytre, blir moralsk korrumpert og mister mesteparten av publikums sympati. I disse slottene og herregårdene lagt til en diffus eventyrfortid er det lett å se et speilbilde av vår egen samtids kjendis- og influenserkultur.

Lea Myren, best kjent som den stridige taterjenta Monica i «Kids in Crime» (2022–2024), skinner nok en gang i rollen som en intelligent og følsom jente, hvis vanvittige omstendigheter tvinger henne til å ta dårlige valg. Og selv om forventningene til avskyelig body horror ikke helt ble innfridd, så er det gruelig gøy å se Elvira endelig kvitte seg med den bendelormen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog