Disse er nominert til Årets kunstner 2018

Apichaya Wanthiang

Apichaya Wanthiang flyttet fra Belgia til Norge da hun skulle gå i gang med masterutdanningen innen billedkunst. Siden har hun, heldigvis for oss, blitt værende her, arbeidende i et mangfold av kunstsjangre.

I hennes to separatutstillinger i Oslo denne høsten har hun utstilt overbevisende og lovende maleri og installasjon. På LNM utfordret hun grenseskiktet mellom de to kunstformene, så vel som å belyse klimakrisen fra en ny og mer personlig synsvinkel. Radikalt annerledes er hennes utstilling på UKS, som ikke inneholder et eneste maleri. Derimot viser hun her en installasjon som har transformert UKS lokaler til en varm oase i den kaldeste vintertiden. Det er langt fra ordinært at en og samme kunstner står bak to av høstens mest spennende og kritikerroste utstillinger.

Christian Tunge

De siste årene har kunstneren, utgiveren, galleristen og kuratoren Christian Tunge bemerket seg for sin satsing på bokformatet, gjennom hans egne forlag Heavy Books og Oslogalleriet Melk. Han har produsert en rekke kunstbøker med både egne og andres verk, som han skriver hjem om fra internasjonale kunstbokmesser med stor påvirkning.

Selv om Tunge anser bokformatet som likestilt med utstillingsformatet, retter søkelys mot dette og setter norske «art books» på verdenskartet, har han ikke latt være å stille ut sine egne arbeider. I høst stilte han ut i både Stavanger og Oslo med utstillingen «Too Familiar To Ignore, Too Different To Tolerate», hvor han viste en rekke fotografier som tematiserte bienes rolle og tilstand i vår tid.

Slik rettet kunstneren søkelyset mot menneskets truende levemåte, og hvordan dette kan få ringvirkninger som også rammer oss selv. Utstillingen inneholdt deler av arbeidene som Tunge tidligere i år slapp i bokform, under tittelen «Two Tides». Gjennom sin radikale tilnærming til bokformatet og sin dedikasjon til fotografiet, har Christian Tunge utmerket seg som en av vår tids mest spennende og nyskapende fotografer, i tillegg til å satse på andre rundt ham.

Herman Mbamba

Til tross for at Herman Mbamba var den eneste kunstneren med tilknytning til Norge under årets Berlin Biennale, var det tilsynelatende ingen som rettet oppmerksomheten mot dette. Der var han blant de få som solgte ut hele utstillingen, og høstet gode anmeldelser for sine arbeider.

Kunstneren er født i Namibia, men med utdanning fra Norge. Slik har han en verdifull fot i hvert kontinent, og i samarbeid med galleriet Blank Projects i Cape Town, har han for alvor gjort seg bemerket både i og utenfor Sør-Afrika.

Han har virket som kunstner i Norge i flere år, men med forbløffende lite oppmerksomhet rettet mot kunstnerens unike og fargesterke malerier. Men Mbamba er for alvor i ferd med å erobre den internasjonale kunstscenen.

Máret Ánne Sara

Máret Ánne Sara har markert seg som en sterk politisk stemme i kampen om samiske rettigheter. Gjennom kunsten stiller hun samfunnskritiske spørsmål om nykolonialisme og urfolk i et av verdens mest utviklede demokratier.

Desember 2017 tok hun opp kampen med kunstverket «Pile O´Sápmi», et kunstverk bestående av 400 reindyrhoder og annet som ble stilt ut på en av verdens viktigste utstillinger for samtidskunst tidligere samme året, som en protest mot myndighetens vedtak om tvangsredusering av antall reinsdyr på Finnmarksvidda.

Slik ble hun hørt internasjonalt med sitt kunstverk, og i år ble «Pile O´Sápmi» blitt kjøpt opp av Nasjonalmuseet. Máret Ánne Sara evner å belyse høyst dagsaktuelle tema, samtidig som kunsten hennes refererer til den historiske kampen samene har vært gjennom. Det er liten tvil om at den uredde kunstneren vil fortsette å gjøre seg aktuell ved å skape kunst som baner vei for politisk endring i tiden fremover.

Maria Pasenau

Det er ytterst uvanlig at en 23-åring får anledning til å stille ut på Nasjonalgalleriet, omringet av noen av Norges og verdens mest anerkjente kunstnere. Under «Troløse bilder» ble ikke Maria Pasenaus fotografier bare vist ved siden av, men sidestilt med kunstnere som Vibeke Tandberg og Cindy Sherman.

Noe tilsvarende har man neppe sett siden Munch. Hun har ikke bare vært aktiv på utstillingsfronten, men også fortsatt å synliggjøre sine egne arbeider gjennom sin egen Instagram, som i seg selv er å regne som et fullendt kunstverk.

Maria Pasenau har også lansert sin første fotobok i 2018. «Whit Kind Regrets Pasenau» ble utsolgt da Fotogalleriet tok den med til Paris Art Book Fair, og hvis det er én kunstner som hvis arbeider vil prege den norske fotokunstscenen fremover i årene som kommer, er det liten tvil om at det er nettopp Maria Pasenau.

Marthe Elise Stramrud

Til tross for at Marthe Elise Stramrud først avsluttet sin utdanning på Kunsthøyskolen i vår, har hun gjort seg tydelig bemerket gjennom kunståret 2018, med både aktivt kunstnervirke og en samfunnsengasjert stemme. Hun nomineres til Subjektprisen 2018 for sitt kunstneriske virke.

Med utgangspunkt i fotografi skaper Marthe Elise Stramrud keramiske arbeider som fascinerer og vekker nysgjerrighet hos betrakteren. Under årets avgangsutstilling imponerte hun stort med sine nynaivistiske verk, og senere på høsten ble de keramiske verkene hennes vist på Chart Art Fair av RAM Galleri, hvor de gjorde inntrykk på nordisk kunstbransje.

Marthe Elise Stramrud må regnes som en av årets mest interessante kunstnere. Med keramikk og nynaivistiske motiver, skriver hun seg inn i en yngre generasjon kunstnere som søker etter noe annet enn den lenge dominerende konseptuelle kunsten.

Tor Erik Bøe

Som del av performanceduoen Trollkrem, har Tor Erik Bøe i flere år vært en aktiv stemme på den norske og internasjonale kunstscenen. I løpet av det siste året har han imidlertid vært alene om det som tidligere var duoen Trollkrem, og i tillegg vært en av de viktigste tilretteleggerne og bidragsyterne både for visning og skapelse av performancekunst i Oslo.

I samarbeid med «Munchmuseet i bevegelse» har Tor Erik Bøe arrangert fem performancekvelder med verk av både norske og internasjonale kunstnere. I tillegg til dette var han årets Øya-kunstner, hvor hans hovedmisjon var å gjøre festivalpublikummets ansikter om til unike kunstverk. Tor Erik Bøe har ikke bare bidratt til å berike performancekunstscenen, tidligere med Norges første performancefestival (Soppen) – han har også gjort den tilgjengelig for et nytt publikum gjennom å vise kunst der det sjelden vises ellers: PRIDE-paraden og performancekvelden på Grønlands Basar er utvilsomt noen av kunstårets høydepunkt.