Statsministerens kontor i det nye regjeringskvartalet står klart. På statsministerens hyttekontor møtes treverk fra hele landet.
Hamran snekkerverksted holder til på Snartemo i indre Agder. Herfra kommer møbler, panel og talerstoler til Statsministerens kontor og statsrådssalen.
Bare fem minutter unna verkstedet ligger sagbruket Lauvverket, hvor eiken ble saget. Tidligere ble en liten andel av norsk løvtre brukt til møbler.
– Statistikken viste at vi bare brukte én til to prosent av det som ble hugget til møbler. Det fikk oss til å våkne, sier markedssjef Janne R. Werdal i Hamran snekkerverksted til Subjekt.
Hun lurte på hvor de flotte materialene ble av.
Svaret var nedslående:
Mye endte opp som flis og ble brent for å varme opp europeiske byer som København.
Les også: Fosen-aksjonister vil blokkere Statsministerens kontor – politiet følger situasjonen nøye
Reddet fra flishaugen
Hamran nektet å se på at norske trær ble brent opp i utlandet.
– I 2017 startet reisen. Vi har bygget opp en verdikjede som var i ferd med å dø ut, sier Werdal.
Da muligheten dukket opp i det nye regjeringskvartalet, brant de sørlandske hjertene ekstra mye for den sørlandske eiken.
Resultatet er de svært stolte av:
– Det er utrolig stas å se Statsministerens kontor og statsrådssalen kledd i panel og møbler herfra. Det føles som om bygget har tatt på seg bunaden til 17. mai.
Det siste halvannet året har Werdal vært i Oslo annenhver uke for å følge opp det omfattende arbeidet på byggeplassen.
Les også: «Fotball er viktigere enn film», mener Støre. Men han nekter å forklare hvorfor
Støres «hytte» midt i Oslo
Da Støre mandag formiddag viste frem sitt nye kontor for et samlet pressekorps, tok han et godt tak i skrivepulten.
– Her er treverk fra flere deler av Norge. Det er varme og imøtekommende materialer å jobbe i, og man skulle nesten tro at man var på hytta, spøkte statsministeren til Lister24.
– Støre sa det føltes som å være på hytta. Er det et kompliment eller en fornærmelse?
– Vi tar det som et kompliment. I arkitektur og design snakker vi ofte om biofili – menneskets iboende behov for nærhet til naturen. Materialer, lys, teksturer og rom som speiler naturen rundt oss, påvirker oss mer enn vi kanskje er klar over. De kan skape trygghet, fokus og bedre beslutninger, sier Werdal til Subjekt.
Les også: Mann satte fyr på seg selv ved Statsministerens kontor i Japan
Mye hemmeligholdet på verkstedet
Prosjektet har vært hemmelig i flere år, skriver Lister24.
De ansatte ved snekkerverkstedet visste lenge ikke hva de produserte. Kun at det var til regjeringskvartalet.
Statsbygg hadde store restriksjoner:
Uvedkommende fikk ikke komme inn på bedriften. Alle som jobbet med prosjektet måtte være norske statsborgere, ha bodd i Norge i minst ti år og vært gjennom sikkerhetsklarering. Først i fjor sommer fikk noen av de ansatte vite hva de faktisk jobbet med.
Etter flere år med lukkede dører, kan de endelig snakke om resultatet.
– Hvordan føles det å ha bygget Statsministerens kontor?
– Det oppleves som et ansvar og som et helhetlig faglig arbeid på tvers av alle involverte. For oss handler det om å skape rom som fungerer, både i bruk og i opplevelse. Der materialene spiller sammen, der detaljene sitter, og der helheten gir ro og konsentrasjon, sier Werdal.
Les også: Erna Solberg mener desinformasjon ikke er ytringsfrihet
Holder det seg?
– Hva skjer med bordet om 50 år? Blir det vakrere med riper?
– Naturmaterialer eldes med verdighet og utvikler en patina som forteller at de er i bruk. Som stille spor av levd liv og minner, sier Werdal.
Det vakre bordet blir ikke ødelagt om han søler kaffe over pulten den første dagen:
– Det får sjel. Naturmaterialer er laget for å brukes. Små spor som oppstår underveis er ikke feil – de er en del av hvordan materialet lever og utvikler seg over tid.
Kontoret vil ikke være utdatert om 10 år heller, forsikrer Werdal:
– Vi bygger ikke for øyeblikket, men for varighet. Når materialene er ærlige og løsningene godt gjennomarbeidet, er ikke spørsmålet om det holder i ti år, men hvordan det står seg over generasjoner.
– Hvor mye fikk dere betalt?
– Det kan jeg ikke uttale meg om.
Les også: «De tre søstre» kåret til årets styggeste bygg
Skal man føle seg ydmyk eller mektig?
Mens Werdal har stått for håndverket, har interiørarkitektene Hans-Christoph Schultz fra Nordic Office of Architecture og Bjørn Fredrik Gjerstad fra ID interiørarkitektur & design hatt ansvaret for designet.
– Hva tenkte dere da dere designet det?
– Vi hadde en ambisjon om å designe et romlig fundament der vi kan spille politikerne våre gode. Bruk av tre og naturlige materialer var et riktig valg for å skape et godt miljø og et rom det er behagelig å oppholde seg i.
– Skal man føle seg ydmyk eller mektig når man sitter der?
– En viss ærbødighet er naturlig når man sitter i statsministerens stol. Det ligger helt klart en del makt i rollen, men våre ambisjoner har hele tiden vært at designet skal understøtte gode beslutninger og dialog.
– Er dette nyskapende design, eller bare trygg norsk minimalisme?
– Rommet og møblene er designet med en nedtonet enkelhet. Innredningene er ikke ment som selvstendige objekter, men som en integrert del av byggenes arkitektoniske logikk. Gjennom slektskap i detaljering og materialbruk understøtter de prosjektets identitet og helhetlige uttrykk.
Det mest jålete
Vi spør hva som er det mest statsministerske, og arkitektene peker på to ting:
Arkitektene peker på to ting. Bordplatens kant i tre, som skjermer statsministerens dokumenter, og det nedfelte skriveunderlaget i norsk reinsdyrskinn. Begge er skreddersydd til bordet. Reinsdyrskinnet er levert av Granberg garveri i Ølensvåg i Rogaland.
– Og hva er det mest jålete?
– Ornamentikken i tregulvet, med et mønster som går igjen ikke bare her, men også i steingulvene og fasadene.
Les også: – At noen reinsdyr må flytte på seg, er ikke brudd på menneskerettighetene
