Lukkk meny
Meny

Et samfunn uten grenser og stolthet over egne verdier vil til slutt opphøre å eksistere

Titusenvis av unge menn strømmet nylig over grensen til Spania fra Marokko. Det gjorde innvandring og grensekontroll til sak nummer én for en rekke regjeringer i Europa. (foto: Antonio Sempere/AP/NTB.)
Titusenvis av unge menn strømmet nylig over grensen til Spania fra Marokko. Det gjorde innvandring og grensekontroll til sak nummer én for en rekke regjeringer i Europa. (foto: Antonio Sempere/AP/NTB.)
I årevis har venstresiden opptrådt som moralske dommere overfor alle som har ønsket streng grensekontroll. Plutselig skjønte de poenget, skriver Homan Mousavi.

Det som de siste ukene har utspilt seg ved Spanias grense i Ceuta, er et rystende eksempel på hva som skjer når ideologisk idealisme kolliderer med den rå virkeligheten. I årevis har den vestlige venstresiden opptrådt som moralske dommere overfor alle som har tatt til orde for streng grensekontroll. Det har handlet om «åpenhet» og […]

Det som de siste ukene har utspilt seg ved Spanias grense i Ceuta, er et rystende eksempel på hva som skjer når ideologisk idealisme kolliderer med den rå virkeligheten.

I årevis har den vestlige venstresiden opptrådt som moralske dommere overfor alle som har tatt til orde for streng grensekontroll. Det har handlet om «åpenhet» og «global humanisme».

Men i det øyeblikket titusenvis av ulovlige migranter faktisk tar seg over grensen, forsvinner den samme moralismen, og man tvinges til å opptre realistisk.

Dette avdekker et dypt paradoks i den norske debatten. Når konservative krever kontroll over Norges og Europas grenser for å beskytte lov, orden og vestlige verdier, blir de raskt stemplet som ufølsomme eller fremmedfiendtlige. Men når kaoset først rammer europeisk jord, er det de samme venstreorienterte regjeringene som må sette inn militæret og snakke varmt om nasjonal sikkerhet.

Annonse

Les også: Er det å forsvare rasistiske ytringer like ille som rasisme? Ja, mener nesten halvparten

Feig utenrikspolitikk

Den samme ideologiske blindsonen preger utenrikspolitikken.

I tiår har vestlige sosialister vist en oppsiktsvekkende berøringsangst overfor islamistisk fundamentalisme og presteregimet i Iran. Mens det iranske folket kjemper med livet som innsats for sin frihet, har europeiske og norske ledere valgt å opprettholde diplomatiske silkehansker og økonomiske forbindelser fremfor å konfrontere mullaenes diktatur direkte.

Norsk og europeisk utenrikspolitikk må snarest ta en klar og uforbeholden avstand fra presteregimet i Teheran. Et teokrati som undertrykker sin egen befolkning, henretter sine egne borgere og aktivt eksporterer radikalisme, fortjener hverken politisk legitimitet eller økonomisk ettergivenhet fra Vesten.

Det er en direkte sammenheng mellom svikt på hjemmebane og svikt ute: Når man ikke våger å kalle radikal islamisme og autoritære regimer for hva de er, mister man også evnen til å forsvare sine egne verdier.

Les også: Muslimske kvinner trenger ikke å få en stemme. Vi trenger å bli hørt

Frihet, trygghet og rettssikkerhet

Dette handler ikke om å avvise mennesker i nød, men om å erkjenne en grunnleggende sannhet: Et samfunn uten grenser og uten stolthet over egne verdier vil til slutt opphøre å eksistere.

Kampen mot islamistisk ekstremisme krever at vi slutter å tolerere parallellsamfunn og radikale nettverk som motarbeider demokrati, likestilling og ytringsfrihet – enten de opererer i europeiske storbyer eller støttes direkte av regimet i Teheran. Samtidig må vi slå fast at en fungerende rettsstat og en bærekraftig velferdsmodell forutsetter at vi har full kontroll over hvem som krysser grensene våre.

Norge og Europa må slutte å be om unnskyldning for sine egne verdier. Frihet, trygghet og rettssikkerhet har ikke kommet av seg selv; de er bygget på sterke nasjonalstater og respekt for lov og orden.

Hendelsene i Ceuta bør være en siste vekker. Det er på tide å legge den naive ettergivenheten bak oss og føre en realistisk, verdibevisst og handlekraftig politikk.

Les også: På flere kontroversielle punkter blir islam skrevet om på norsk

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg