Den svenske valgthrilleren er ennå ikke helt over. Men forsker og tidligere universitetslektor Tobias Hübinette mener én velgergruppe allerede kan utropes som avgjørende for resultatet. – Velgere med ikke-europeisk bakgrunn forårsaket nedgangen for Socialdemokraterna (S) og fremgangen for Vänsterpartiet (V), og sørget for at opposisjonen vant, skriver han på Facebook. Hübinette viser blant annet til […]
Den svenske valgthrilleren er ennå ikke helt over. Men forsker og tidligere universitetslektor Tobias Hübinette mener én velgergruppe allerede kan utropes som avgjørende for resultatet.
– Velgere med ikke-europeisk bakgrunn forårsaket nedgangen for Socialdemokraterna (S) og fremgangen for Vänsterpartiet (V), og sørget for at opposisjonen vant, skriver han på Facebook.
Hübinette viser blant annet til SVTs valgundersøkelse, der 70 prosent av velgere med utenlandsk bakgrunn skal ha stemt på opposisjonen.
Ifølge forskeren utgjør velgere med utenlandsk og ikke-europeisk bakgrunn nå rundt en fjerdedel av den svenske velgermassen. Derfor mener han at gruppen var avgjørende i den jevne valgthrilleren.
Hübinette går enda lenger: Dersom bare det han omtaler som «innfødte majoritetssvensker» hadde stemt, mener Hübinette at Tidö-partiene ville ha vunnet.
Tidö er sentrum-høyre alliansen bestående av den konservative regjeringslederen Moderaterna (M), Kristdemokraterna (KD), sosialliberale Liberalerna (L) og sosialkonservative Sverigedemokraterna (SD).
I skrivende stund er stemmefordelingen som følger: Socialdekokaterna: 28,1 prosent. Moderaterna: 19,9. Sverigedemokraterna: 17,5. Vänsterpartiet: 8,3. Centerpartiet: 7,1. Kristdemokraterna, 6,2. Miljöpartiet de gröna: 6,1. Liberalerna: 5,4. Det gir venstresiden majoritet i Riksdagen med ett sete.
Les også: 7. oktober snudde opp ned på alt: Slik stemmer norske jøder
– Det ikke-hvite valget
Hübinette har doktorgrad i koreastudier, og er tidligere dosent og universitetslektor ved Karlstads universitet.
Han har forsket og undervist om blant annet rasisme, innvandring og svenskhet.
Sommeren 2026 sluttet han ved universitetet, i forbindelse med en tiltale og senere dom for trusler og trakassering. Hübinette har vært en kontroversiell samfunnsdebattant, blant annet i spørsmål om internasjonal adopsjon.
Etter søndagens valg beskriver han resultatet i store ord:
– Dette valget er det nye supermangfold-Sverige-valget. Eller for å være nøyaktig: det ikke-hvite valget.
Før valget meldte SVT at svenske moskeer mobiliserte muslimer til å bruke stemmeretten. Valgforskere mente mobiliseringen kunne gagne partiene på venstresiden.
Hübinette omtaler valgresultatet som en «mamdanisering» av det urbane Sverige, med henvisning til New Yorks demokratiske ordfører Zohran Mamdani. Han mener utviklingen inngår i en større vestlig trend der rødgrønne og liberale partier dominerer storbyene, mens høyrepopulistiske partier står sterkere andre steder.
Les også: Diktatorsønnen kunne aldri vunnet valget uten historieforfalskning på sosiale medier
Mener Palestina var avgjørende
Siden riksdagsvalget i 2022 har rundt 200.000 innvandrere fått svensk statsborgerskap. Et klart flertall av dem har ikke-europeisk bakgrunn, ifølge Hübinette.
Samtidig mener han å se tegn til økt valgdeltakelse i flere av de såkalte millionprogramområdene – boligområder som ble bygget under Sveriges omfattende boligprogram fra 1965 til 1974, og som i dag flere steder har en stor andel innbyggere med innvandrerbakgrunn.
– I enkelte slike områder har valgdeltakelsen økt med så mye som fem til ti prosent, sier Hübinette.
Utgangspunktet er riktignok lavt. I enkelte områder har valgdeltakelsen ligget rundt 45 prosent.
Historisk har Socialdemokraterna (S) stått sterkt blant svenske velgere med ikke-europeisk bakgrunn. Hübinette mener årets valg viser en betydelig bevegelse mot Vänsterpartiet (V).
– At V er det partiet som har gått aller mest frem av samtlige partier i årets valg sammenlignet med valget i 2022, skyldes med andre ord i hovedsak, om enn ikke nesten utelukkende, velgere med ikke-europeisk bakgrunn.
Han mener Palestina-spørsmålet i stor grad forklarer utviklingen.
En lignende tendens var synlig allerede ved EU-valget i 2024, da V gjorde det sterkt blant velgere med ikke-europeisk bakgrunn. Valgforsker Henrik Ekengren Oscarsson pekte den gangen på både partiets lokale mobilisering og Israel-Palestina-konflikten som mulige forklaringer.
Les også: Jeg var en av dem som lo av Generasjonspartiet. Det burde jeg ikke gjort
– Ville vunnet uten disse velgerne
Hübinettes mest vidtrekkende påstand er at denne velgergruppen også avgjorde selve regjeringskampen.
– De utgjør en fjerdedel av velgermassen. Og ettersom 70 prosent av dem stemte på opposisjonen ifølge SVTs valgundersøkelse, har de antakelig også avgjort valget til opposisjonens fordel.
Han mener Tidö-partiene – Moderaterna, Kristdemokraterna, Liberalerna og Sverigedemokraterna – ville ha vunnet dersom kun «innfødte majoritetssvensker» hadde stemt.
Det samme ville ifølge Hübinette vært tilfelle dersom nordiske og øvrige europeiske innvandrere og deres etterkommere ble regnet sammen med majoritetsbefolkningen.
– Oppsummert kan man derfor si at velgere med ikke-europeisk bakgrunn både forårsaket tilbakegangen for S og fremgangen for V, samt opposisjonens sannsynlige seier i riksdagsvalget.
Hübinette mener utviklingen kan få langsiktige konsekvenser, og at andelen velgere med ikke-europeisk bakgrunn vilbli enda større ved valget i 2030.
– Høyresiden frykter nå at den kanskje aldri mer vil kunne vinne et valg, sier han.
Hvor langt valgdataene faktisk gir grunnlag for å trekke disse konklusjonene, har Subjekt bedt flere valgforskere vurdere.
Les også: Høyreekstrem propaganda møter motstand i Gamle Oslo
Får motstand fra valgforsker
At svenske velgere med ikke-europeisk bakgrunn i større grad stemmer på venstresiden, er godt dokumentert, sier valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh.
Men han mener Hübinette går for langt når han konkluderer med at nettopp denne gruppen avgjorde valget:
– Han har mange gode poenger, men drar det litt langt.
Bergh peker på at forskjellen mellom blokkene er så liten at en rekke velgergrupper i prinsippet kan sies å ha vært avgjørende.
– Når valget er så jevnt, kunne man sagt det samme om for eksempel førstegangsvelgere eller de eldste velgerne. Derfor blir det litt urimelig å konkludere med at akkurat denne gruppen avgjorde valget.
Samtidig mener Bergh at Hübinette har rett i at stemmemønsteret blant velgere med ikke-europeisk bakgrunn er interessant.
– Bildet i Sverige ligner på det vi har sett i Norge ved de siste valgene: Velgere med ikke-europeisk bakgrunn beveger seg fra Arbeiderpartiet og lenger ut på venstresiden, mot SV og Rødt.
Han understreker samtidig at velgere med utenlandsk bakgrunn ikke er én ensartet velgergruppe.
Les også: Anklager LO for historieomskrivning
Kan regne på grupper
Hübinette hevder også at Tidö-partiene ville ha vunnet dersom bare «innfødte majoritetssvensker» hadde stemt.
Den påstanden mener Bergh det faktisk er mulig å undersøke ved hjelp av SVTs valgdagsundersøkelse.
– Man kan regne seg frem til det på samme måte som man kan undersøke hvordan valgresultatet ville sett ut dersom bare kvinner hadde stemt.
Bergh understreker samtidig at alle som har stemt i riksdagsvalget, er svenske statsborgere – også velgerne med ikke-europeisk bakgrunn.
– Prinsipielt er det ikke noe galt i å være interessert i hva personer med innvandrerbakgrunn stemmer ved et stortings- eller riksdagsvalg.
Les også: Hun er regjeringens mest radikale statsråd. Det er et problem for Arbeiderpartiet
Utelukker ikke Palestina-effekt
Bergh har ikke sett data som dokumenterer Hübinettes påstand om at Palestina-spørsmålet er en hovedforklaring på Vänsterpartiets fremgang.
Han mener likevel hypotesen er plausibel.
– Det er ikke helt usannsynlig at Palestina-saken har hatt betydning. Det så vi også i Norge, både blant unge velgere og velgere med ikke-europeisk bakgrunn.
Bergh er mer skeptisk til Hübinettes spådom om at demografiske endringer kan gjøre det stadig vanskeligere for den svenske høyresiden å vinne valg.
Dagens partipreferanser kan ikke uten videre fremskrives til 2030, påpeker han.
– I Skandinavia og andre lignende land ser vi at stemmemønstrene blant ikke-europeiske grupper endrer seg over tid. De stemmer mer og mer likt majoritetsbefolkningen.
Ved det norske stortingsvalget i 2025 så man eksempelvis en høyredreining blant deler av innvandrerbefolkningen, påpeker Bergh.
Les også: Mener Rolness tar feil
