Med gru ser jeg at Jo Nesbø har gitt ut nok en bok. Har ikke verden nok Jo Nesbø-bøker nå? Samtidig må jeg konfrontere min egen snobbethet med det evige argumentet: Det er jo fint at folk leser. Og det er fint at folk leser, selv om det er Jo Nesbø-krim, Colleen Hoover-ræl eller seksuelt […]
Med gru ser jeg at Jo Nesbø har gitt ut nok en bok. Har ikke verden nok Jo Nesbø-bøker nå? Samtidig må jeg konfrontere min egen snobbethet med det evige argumentet: Det er jo fint at folk leser.
Og det er fint at folk leser, selv om det er Jo Nesbø-krim, Colleen Hoover-ræl eller seksuelt eksplisitte fantasy-bøker. Problemet i dag er først og fremst at unge menn ikke leser nok. Altfor mange av dem i hvert fall.
Og når de leser, så er det ofte sakprosa. Dette har følgelig ført til et ras av etterspørsel etter «de litterære mennene», mennene som leser romaner? Det stilles spørsmål om hvorfor menn ikke leser romaner? Om fremtiden for mannlige forfattere og om den litterære kanoen.
Er «Litteratur-mannen» utrydningstruet?
Les også: Han sluker reality-showet «Maga». Det er det som gjør denne boken så god
Kvinnedominert markedsføring
Mens debatten ruller og går i beleste sirkler, kommer vi ikke noe nærmere målet.
Vi ser det i den mye omtalte Pisa-undersøkelsen: 41 prosent av norske gutter leser så dårlig at de vil få problemer med å klare seg i videre utdanning. Alarmklokkene gikk umiddelbart.
Ja, det er absolutt problematisk at unge menn leser dårlig. Samtidig er det ikke så overraskende når jeg ser på hvordan litteratur markedsføres og kommuniseres i dag.
For mens hyllene i bokhandlene snart knekker under vekten av tusen forskjellige variasjoner innen romansesjangeren, er det få bøker som har den samme fengslende effekten på gutta.
Da jeg vokste opp, hadde vi «Twilight»-bøkene. Vi svelget dem rått, delte utgaver innad i vennegjengen og drøftet «team Edward» eller «team Jacob» i plenum. I dag er romansesjangeren gigantisk, med majoriteten av verdens største bestselgere, fra Sarah J. Maas til Colleen Hoover til Emily Henry. Det har alltid vært god butikk å skrive bøker rettet mot unge jenter.
Det er neppe tilfeldig at nesten alle de store forfatterne innen YA-sjangeren (young adults) er nettopp kvinner. Det er også trolig at romantasy øker den generelle leselysten i befolkningen. Men ikke hos gutter.
Jeg sier ikke at dette er bøker gutta ikke kan lese, men de pastellfargede forsidene, med sirlig løkkeskrift, kommer med en viss målgruppe som ikke akkurat skriker «gutt 13 år».
Så, hva skal gutta lese?
Det er ikke lett å svare på. For selv om det skrives bøker for unge menn, er det ikke til å komme unna at det fortsatt er «Ringenes herre» (1954) og «Dune» (1965) som står høyt i kurs. Med tanke på at begge disse begynner å bli en del år, skulle man gjerne ha mer moderne eksempler å vise til.
Dette handler heller ikke om en mangel på mannlige forfattere. Ser man på lister over bestselgere, kritikeres utvalg, bokhandlerlister, så er disse relativt likestilt. Likevel reflekteres ikke det i den generelle leseinteressen blant unge menn.
Les også: Lesekrisen finnes også på barnerommet og arbeidsplassen
Autofiksjonens dominans
Problemet er kanskje at det mangler mannlige forfattere rom retter seg mot unge menn innen de mer lettbeinte sjangrene?
For å teste teorien, googlet jeg «romantasy for boys». Finnes det noe tilsvarende dette for gutter i dag?
Det første forslaget som kom opp var «Kjøtt» av David Szalay. Man kan si mye om denne vinneren av Booker Prize 2025, men det er ikke romantasy. Ei heller er det en spesielt lettbeint eller underholdende bok. Det er dog en bok som førte til debatt rundt mannlige narrativ og maskulinitet. For ikke å snakke om at vi igjen fikk en unnskyldning til å snakke om den mannlige romanforfatteren. Hvordan kunne vi glemme ham, om så for et sekund?
Men igjen – det er nok av mannlige romanforfattere, også i Norge. Mange har dog en viss svakhet for autofiksjon innenfor romanens rammer. Knausgård har noe skyld her, og selv om han er god, så er han ikke akkurat lettbeint.
Les også: La skoleelever lese. En valgfri bok en hel time. Hver dag
Imageproblem?
Ikke for å være arkaisk, men det er godt mulig at det ligger innlærte kjønnsroller knyttet til lesing vi ikke har fått bukt med enda.
For selv om Oliver Lovrenski skrev fra de unge guttas perspektiv, kjenner jeg ytterst få unge gutter og menn som faktisk leste boken. Jeg vet dog at både min mor og flere av mine venninner, kolleger og beleste babes leste «Da vi var yngre» (2023).
Det er ikke store forskjeller, men de er store nok til å slå ut – både på Pisa-testen og på Norsk kulturbarometer. Mens litt under 30 prosent av menn har lest en papirbok de siste 7 dagene, så ligger kvinner på litt over 40 prosent. Det er igjen tydelig at unge er dårligst til å lese generelt, uavhengig av kjønn.
Har lesning for unge gutter et imageproblem? Tja, i så fall gjelder det kanskje først og fremst romaner.
«Westerlin-effekten»
Hvem skal være redningen? Det ser ikke ut til at det litterære markedet er interessert i det potensielle tapsprosjektet som er å lage lettbeinte romaner rettet mot gutta.
Kanskje er ikke Jo Nesbø så ille? Om han mot alle odds får gutta til å lese, så kanskje. Men Nesbø har gitt ut bøker i nesten 30 år, og Pisa-tallene blir ikke bedre av den grunn.
Men kanskje er den usannsynlige redningen Oskar Westerlin. Influenseren og «Gutta-gutten» har fått mye oppmerksomhet for å legge ut bilder og videoer av bøker på sosiale medier. VG heier, mens Morgenbladet er skeptiske, og NRK prøver å kapitalisere på denne potensielle tilgangen til unge menn – alt er som det skal i Medie-Norge.
Første boken jeg ser Westerlin vise frem, er dog sakprosaboken «Sapiens» (2011). Deretter følger biografien «Storeulv» om John Fredriksen. E24 melder at den nå er utsolgt og kaller det «Westerlin-effekten». I bakgrunnen ser man imidlertid flere bøker av briten Connor Iggulden, som skriver historisk fiksjon! Endelig noe som nærmer seg en roman.
Westerlin skal også lese klassikeren «Fluenes herre» (1954) av William Golding for NRKs bokklubb.
Les også: Fornøyelig tidskapsel av tidenes fotballsommer
Gutte-romantasy, please!
Om Westerlin får unge gutter til å legge bort telefonen og plukke opp en bok, om bare for et minutt, så er det fantastisk.
Samtidig ser jeg igjen tegnene til en lesning som, dog ikke er performativ, fortsatt heller ikke ser ut til å skape en leseglede. For mye av lesegleden kommer fra å fordype seg i et univers, og lik mange menns leselister, så er Westerlins liste fokusert på fakta og klassikere.
Hvor mange ganger har jeg ikke sett menn si de skal begynne å lese, for så å begi seg ut på Dostojevskij. Dette til tross for at den siste boken de leste perm til perm, var «Harry Potter og ildbegeret». For å snakke guttas språk: Det blir som å begynne å trene ved å løpe et halvmaraton. Start enklere, gjerne noe kort, helst noe morsomt, engasjerende.
Heldigvis lever vi i en tid der internett kan bidra med mye positivt: Det finnes en rekke gode menn som anbefaler genuint interessant og tilgjengelig litteratur – også for gutta. For eksempel Jack Edwards og Lucas Oakeley.
Visst skal man håpe at det litterære markedet utvikler seg i en mer likestilt retning. At vi gjør lesing litt kulere, og at vi får mer av den mannlige ekvivalenten til romantasy – kommersielt, tilgjengelig og utrolig engasjerende. Det er lov å håpe, og inntil da får vi vel takke Westerlin litt vi også.
Les også: La skoleelever lese. En valgfri bok en hel time. Hver dag
