Narkotika, overdoser, trusler, ran og vold. Kommunen kjente avvikene, og flere av ungdommene var «kjente fjes». Likevel fikk problemene utvikle seg. Hvordan kunne et av Oslos viktigste offentlige rom bli en uoffisiell fritidsklubb uten tilstrekkelig kontroll? Avisa Oslo har fått innsyn i over 300 avviksmeldinger fra Deichman Bjørvika. Hasj er funnet på toalettet ved barneavdelingen. […]
Narkotika, overdoser, trusler, ran og vold. Kommunen kjente avvikene, og flere av ungdommene var «kjente fjes». Likevel fikk problemene utvikle seg. Hvordan kunne et av Oslos viktigste offentlige rom bli en uoffisiell fritidsklubb uten tilstrekkelig kontroll?
Avisa Oslo har fått innsyn i over 300 avviksmeldinger fra Deichman Bjørvika. Hasj er funnet på toalettet ved barneavdelingen. Det er meldt om narkotikasalg, bevisstløse ungdommer, overdoser, trusler, ran og vold.
En 18-åring døde av overdose på et handikaptoalett. To ungdommer ble nylig dømt etter en grov voldshendelse der to 15 år gamle ukrainske flyktninger ble angrepet fordi de takket nei til å kjøpe hasj. I en annen hendelse ble ungdommer truet, ranet og banket opp.
Flere involverte beskrives som «kjente fjes». Noen bor på institusjon eller er under barnevernets omsorg.
Dette kan umulig ha kommet overraskende.
Deichman er ikke bare et bibliotek. Det er en av Oslos største gratis møteplasser, og for mange tenåringer en uoffisiell fritidsklubb.
Det er i utgangspunktet positivt. Men når kommunen inviterer ungdom inn, må den også ta ansvar for tryggheten, bemanningen og oppfølgingen.
Åpne dører kan ikke bety fravær av kontroll.
Les også: Ungdomskriminaliteten skyter i været, ifølge Politiet. SSB hevder det motsatte
Varslene har vært der lenge
I 2024 ble en 17 år gammel ungdomsarbeider knivstukket av en maskert gjerningsperson inne på Deichman Holmlia. På Majorstuen hadde en låner tidligere angrepet en annen med kniv midt i biblioteket. Hovedverneombudet fortalte allerede da om flere voldelige og truende hendelser ved hovedbiblioteket og lokalbibliotekene.
Ved Deichman Røa skapte rundt 20 gutter i alderen 13–17 år uro. Det ble rapportert om slåssing, søppel, spytting og spor etter narkotikaomsetning. Bibliotekledelsen observerte også at yngre gutter ble trukket inn i miljøet. Først etter klager, politiinnsats og rykter om at biblioteket ikke lenger var trygt, ble vektere satt inn.
Da utvidet åpningstid skulle innføres på Holmlia og Mortensrud, konkluderte en risikoanalyse med at ordningen ikke var forsvarlig uten vektere eller trivselsverter. Risikoen omfattet vold, hærverk, narkotikaomsetning og seksuelle overgrep.
Kommunen kjenner altså farene når den faktisk kartlegger dem. Hvorfor gjøres ikke den samme kartleggingen systematisk ved alle bibliotekene?
Les også: Flere anmelder hatkriminalitet – hver femte sak handler om fysisk vold
Kameraer er ikke det samme som kontroll
Med denne erfaringen er det uforståelig for meg at situasjonen har fått utvikle seg så dramatisk i et bygg med kameraovervåking og vektere.
Kameraer forhindrer ikke kriminalitet alene. De dokumenterer først og fremst det som allerede har skjedd. Synlige vektere kan gripe inn og virke forebyggende, men blir også raskt gjenkjent. Ungdommene lærer hvor vekterne går, når de er til stede og hvilke områder som har svakest kontroll.
Derfor må avvikene brukes operativt. Hvem går igjen? Hvor og når skjer hendelsene? Hvilke områder brukes til narkotikasalg, rus eller vold? Og hvilke tiltak gir faktisk effekt?
Dette er ikke ulikt måten vi arbeider på i kjøpesentre. Målrettet sivilt vakthold kan avdekke handlinger og miljøer som uniformerte vektere ikke alltid ser. Men heller ikke sivilt vakthold løser problemet alene. Kunnskapen må deles med politiet og kommunens tjenester og utløse oppfølging, kontroll og konsekvenser.
Les også: Nav og Skatteetaten kan ikke fortsette å finansiere organisert kriminalitet
Oslo er ikke alene
På Ski bibliotek førte ungdomsgjenger, truende oppførsel, slåssing og mistanke om narkotikasalg til at tilbudet «Meråpent bibliotek» måtte stenges midlertidig. Flere sluttet å komme fordi de følte seg utrygge.
I Vågsbygd ble 13 personer utestengt etter nattlig festing og narkotikasalg. Ansatte hadde meldt om bråk, hærverk, pulver og piller i flere måneder.
På Horten bibliotek tok ungdomsgjenger over møteplassen. Andre brukere trakk seg unna. Kontrollen kom først tilbake da åpningstiden ble redusert, ungdommene som misbrukte tilbudet mistet tilgangen, og vektere ble satt inn.
Mønsteret er gjenkjennelig: Bibliotekene tiltrekker seg naturlig nok mange tenåringer fordi de er gratis, varme og åpne. Det er bra. Men noen få tester grensene. Hvis voksne ikke griper inn tidlig, flyttes grensene. Deretter forsvinner de lovlydige brukerne.
Les også: Kan vi bli enige om at trangboddhet og sosiale forhold ikke er årsaken til kriminalitet?
Hvor er trygghetsstrategien?
Hvor er kommunens oppsøkende team når ungdommene oppholder seg inne på bibliotekene? Er oppsøkende arbeid fortsatt noe som hovedsakelig skjer gatelangs?
Hvor er foreldrene når barna tilbringer kveldene på biblioteket? Hvilke verktøy har barnevernet og institusjonene for å følge opp sårbare ungdommer før de ender i rus- og voldsmiljøer? Og hvor er politiet når de samme «kjente fjesene» vender tilbake uke etter uke?
Politiet kjenner miljøene. Biblioteket kjenner ungdommene. Kommunen eier avvikene. Likevel virker det som om ingen eier helheten.
Politiet kan ikke være til stede overalt. Nettopp derfor må kommunen sørge for at bibliotekene inngår i det oppsøkende og kriminalitetsforebyggende arbeidet. Når ansatte og vektere melder om de samme personene og hendelsene gjentatte ganger, må informasjonen nå frem til dem som har ansvar og virkemidler.
Relasjonsarbeid er viktig. Men forebygging uten tydelige grenser og konsekvenser virker ikke. Bibliotekansatte skal heller ikke være sosialarbeidere, ordensvakter og overdoseberedskap i tillegg til å være bibliotekarer.
Oslo trenger en felles trygghetsstrategi for alle Deichman-bibliotekene. Hendelsene må kartlegges, gjengangerne identifiseres og bekymringer deles raskt. Det må være tilstrekkelig bemanning og kontroll, oppsøkende team inne på bibliotekene, tydelig foreldreinvolvering, målrettet vakthold og konsekvente reaksjoner på vold, trusler og narkotikasalg.
Bibliotekene skal være åpne for alle. Men når åpenheten misbrukes av noen få, må kommunen beskytte alle de andre. Tillit uten kontroll er naivitet.
Over 300 avvik burde ha utløst mer enn nye rutiner og gode intensjoner. Hvor mange varsler trenger Oslo kommune før noen tar ansvar for helheten?
Neste gang kan det være for sent. Trygghet skapes når noen følger med, griper inn og reagerer – før en ny ungdom blir ranet, knivstukket eller funnet livløs på et bibliotektoalett.
Les også: Det virker ikke som politiet tar ungdomskriminaliteten på alvor
