I Redaktørplakaten står det: «En redaktør skal ivareta ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten.» Ett punkt i pressens etiske regler, «Vær varsom»-plakaten, står i veien for dette. Avisen RA Stavanger ble i går felt i Pressens faglige utvalg (PFU) for brudd på punkt 4.3 i «Vær varsom»-plakaten. Et punkt som er velment, men som samtidig er en […]
I Redaktørplakaten står det: «En redaktør skal ivareta ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten.»
Ett punkt i pressens etiske regler, «Vær varsom»-plakaten, står i veien for dette.
Avisen RA Stavanger ble i går felt i Pressens faglige utvalg (PFU) for brudd på punkt 4.3 i «Vær varsom»-plakaten. Et punkt som er velment, men som samtidig er en aktiv hindring for å søke sannhet.
I punkt 3.3 heter det: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»
Saken gjelder et innlegg fra tidligere religionsprofessor ved Universitetet i Stavanger, Anne Kalvig. Hun skrev et svar til transkvinnen Karoline Skarstein, som igjen var et svar til Cille Ihle og Ingebjørg Folgerø i Stavanger Høyre.
De to Høyre-politikerne skrev innlegget i forbindelse med Barne- og familiedirektoratets (Bufdir) «Veileder om kjønnsmangfold i offentlige tjenester». De begrunnet hvorfor de hadde stemt imot bruk av den i bystyret i Stavanger.
«Vi stemte ikke mot fordi vi mangler respekt for enkeltmennesker, men fordi vi stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget rådene bygger på», skrev de.
Og nettopp kunnskapsgrunnlaget er det vesentlige her, eller rettere sagt hvilken type kunnskap man skal lene seg på når man utformer veiledere i statlig regi.
For som de spør: «Skal vi viske ut skillet mellom identitet og biologi?». Eller enda mer konkret: Skal vi utgi statlige veiledere som ikke er bygget på empirisk forskning, men helt nytt og radikalt tankegods basert på normkritikk og sosialkonstruktivisme?
Les også: PFU konkluderte med brudd for innlegg i transdebatten. Men flere var i tvil
Kalvig har rett i det mest grunnleggende
Karoline Skarstein svarte og anklaget forutsigbart de to Høyre-kvinnene for transfobi.
Det er da Anne Kalvig skrev sitt innlegget med ordlyden som RA nå ble felt i PFU for:
«Det er vrangforestillinger, psykisk uhelse, traumeerfaringer, autisme, menns fetisjer og porno-inspirert kvinneforakt sauset sammen i én stor, økonomisk innbringende gryte: «trans». Det er påstanden om at mennesket står over naturen og kan befale hva virkeligheten er, og at den nye virkeligheten kan kjøpes for penger (les: hormoner, kirurgi, seksuelle tjenester, surrogati).»
Problemet er bare at Kalvig i all sin polemikk har rett i det store og hele – om dette dreier seg om klassisk sannhetssøken.
Redaktørforeningen og pressen diskuterer nå egne paragrafer og retningslinjer i forbindelsen med debatten om medlemskapet til Document-redaktør Hans Rustad.
Nettopp på saksfeltet sannhetssøken har pressen sviktet dramatisk, noe RA-saken viser.
Les også: Flere transpersoner fra USA har søkt asyl i Norge. MDG ønsker å lage et hurtigspor for dem
Ytringsfrihet og akademisk frihet er under press
I Redaktørplakaten står det: «Redaktøren skal fremme fri informasjonsformidling, og en åpen, redelig og sannhetssøkende journalistikk.» Dette strider med «Vær varsom»-plakatens punkt 4.3, i vår identitære tid der en ukrenkelig beskrivelse av virkeligheten forlanges på vegne av utsatte minoriteter.
Hadde de fulgt egne plakater, hadde pressen selv oppdaget dette for mange år siden. Også det selvsagte i at dette ikke dreier seg om mangel på respekt av menneskeverdet.
Trans er et komplisert fenomen, som omfatter alt fra det rent diagnostiske og hvordan utredninger av denne pasientgruppen foregår, til fetisjer og porno de færreste har hørt om, men som er utbredt i deler av det skeive miljøet.
Legen Esben Esther Pirelli Benestad, som er nevnt i klagen, har selv vært åpen om det seksuelle ved å kle seg som kvinne. Forfatter og Pulitzerpris-vinner Andrea Long Chu beskriver kanskje noe av det mest kontroversielle i boken «Females» (2019) der såkalt «sissy porn» omtales – en pornosjanger med fantasier og rollespill om tvungen feminisering fra mann til kvinne.
Det finnes en lang rekke ulike pornosjangere for begge kjønn som det etterhvert begynner å bli ganske solid evidens for at absolutt er en av de kulturelle faktorene bak økningen av gruppen som identifiserer seg som noe annet enn kjønnet de er født med.
I det hele tatt later det til å være en hel verden på internett som norsk presse overhodet ikke kjenner til, med hard aktivisme, radikalisering og kamp om hva som er sannheten. Som igjen er kjernen i RA-saken og Kalvigs tolkning av trans.
Ytringsfrihet og akademisk frihet er under press. Ikke minst for dem som ytrer seg i denne diskusjonen, ikke bare i Norge men i hele Vesten.
Redaktørforeningen og pressen bør, dersom de vil følge sine plakater, forholde seg til den klassiske definisjonen av begrepet objektiv sannhet, nemlig at den finnes og søkes ved å bruke ulike klassiske vitenskapsteoretiske metoder.
Ellers må den definisjonen strykes, eventuelt utvides i Redaktørplakaten. Tilføyelsen om at sannhet kan være så mangt, anbefales i så tilfelle.
Les også: Moss pride møtte storm av «transfobi»-anklager. Nå endrer de programmet
