Lukkk meny
Meny

Denne PFU-fellelsen viser at pressen ikke følger et av sine mest grunnleggende prinsipper

Anne Kalvig var professor i religionsvitenskap ved UIS frem til 2023. Nå er hun forfatter og sto nylig i sentrum for en svært kontroversiell PFU-sak. (Foto: Anja Bakken/Medvit forlag.)
Anne Kalvig var professor i religionsvitenskap ved UIS frem til 2023. Nå er hun forfatter og sto nylig i sentrum for en svært kontroversiell PFU-sak. (Foto: Anja Bakken/Medvit forlag.)
Punkt 4.3 i «Vær varsom»-plakaten er velment, men kan hindre sannhetssøken. Det blir tydelig når RA Stavanger felles for å trykke Anne Kalvigs synspunkter i transdebatten, skriver Beate Szanday.

I Redaktørplakaten står det: «En redaktør skal ivareta ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten.» Ett punkt i pressens etiske regler, «Vær varsom»-plakaten, står i veien for dette. Avisen RA Stavanger ble i går felt i Pressens faglige utvalg (PFU) for brudd på punkt 4.3 i «Vær varsom»-plakaten. Et punkt som er velment, men som samtidig er en […]

I Redaktørplakaten står det: «En redaktør skal ivareta ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten.»

Ett punkt i pressens etiske regler, «Vær varsom»-plakaten, står i veien for dette.

Avisen RA Stavanger ble i går felt i Pressens faglige utvalg (PFU) for brudd på punkt 4.3 i «Vær varsom»-plakaten. Et punkt som er velment, men som samtidig er en aktiv hindring for å søke sannhet.

I punkt 3.3 heter det: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»

Annonse

Saken gjelder et innlegg fra tidligere religionsprofessor ved Universitetet i Stavanger, Anne Kalvig. Hun skrev et svar til transkvinnen Karoline Skarstein, som igjen var et svar til Cille Ihle og Ingebjørg Folgerø i Stavanger Høyre.

De to Høyre-politikerne skrev innlegget i forbindelse med Barne- og familiedirektoratets (Bufdir) «Veileder om kjønnsmangfold i offentlige tjenester». De begrunnet hvorfor de hadde stemt imot bruk av den i bystyret i Stavanger.

«Vi stemte ikke mot fordi vi mangler respekt for enkeltmennesker, men fordi vi stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget rådene bygger på», skrev de.

Og nettopp kunnskapsgrunnlaget er det vesentlige her, eller rettere sagt hvilken type kunnskap man skal lene seg på når man utformer veiledere i statlig regi.

For som de spør: «Skal vi viske ut skillet mellom identitet og biologi?». Eller enda mer konkret: Skal vi utgi statlige veiledere som ikke er bygget på empirisk forskning, men helt nytt og radikalt tankegods basert på normkritikk og sosialkonstruktivisme?

Les også: PFU konkluderte med brudd for innlegg i transdebatten. Men flere var i tvil

Kalvig har rett i det mest grunnleggende

Karoline Skarstein svarte og anklaget forutsigbart de to Høyre-kvinnene for transfobi.

Det er da Anne Kalvig skrev sitt innlegget med ordlyden som RA nå ble felt i PFU for:

«Det er vrangforestillinger, psykisk uhelse, traumeerfaringer, autisme, menns fetisjer og porno-inspirert kvinneforakt sauset sammen i én stor, økonomisk innbringende gryte: «trans». Det er påstanden om at mennesket står over naturen og kan befale hva virkeligheten er, og at den nye virkeligheten kan kjøpes for penger (les: hormoner, kirurgi, seksuelle tjenester, surrogati).»

Problemet er bare at Kalvig i all sin polemikk har rett i det store og hele – om dette dreier seg om klassisk sannhetssøken.

Redaktørforeningen og pressen diskuterer nå egne paragrafer og retningslinjer i forbindelsen med debatten om medlemskapet til Document-redaktør Hans Rustad.

Nettopp på saksfeltet sannhetssøken har pressen sviktet dramatisk, noe RA-saken viser.

Les også: Flere transpersoner fra USA har søkt asyl i Norge. MDG ønsker å lage et hurtigspor for dem

Ytringsfrihet og akademisk frihet er under press

I Redaktørplakaten står det: «Redaktøren skal fremme fri informasjonsformidling, og en åpen, redelig og sannhetssøkende journalistikk.» Dette strider med «Vær varsom»-plakatens punkt 4.3, i vår identitære tid der en ukrenkelig beskrivelse av virkeligheten forlanges på vegne av utsatte minoriteter.

Hadde de fulgt egne plakater, hadde pressen selv oppdaget dette for mange år siden. Også det selvsagte i at dette ikke dreier seg om mangel på respekt av menneskeverdet.

Trans er et komplisert fenomen, som omfatter alt fra det rent diagnostiske og hvordan utredninger av denne pasientgruppen foregår, til fetisjer og porno de færreste har hørt om, men som er utbredt i deler av det skeive miljøet.

Legen Esben Esther Pirelli Benestad, som er nevnt i klagen, har selv vært åpen om det seksuelle ved å kle seg som kvinne. Forfatter og Pulitzerpris-vinner Andrea Long Chu beskriver kanskje noe av det mest kontroversielle i boken «Females» (2019) der såkalt «sissy porn» omtales – en pornosjanger med fantasier og rollespill om tvungen feminisering fra mann til kvinne.

Det finnes en lang rekke ulike pornosjangere for begge kjønn som det etterhvert begynner å bli ganske solid evidens for at absolutt er en av de kulturelle faktorene bak økningen av gruppen som identifiserer seg som noe annet enn kjønnet de er født med.

I det hele tatt later det til å være en hel verden på internett som norsk presse overhodet ikke kjenner til, med hard aktivisme, radikalisering og kamp om hva som er sannheten. Som igjen er kjernen i RA-saken og Kalvigs tolkning av trans.

Ytringsfrihet og akademisk frihet er under press. Ikke minst for dem som ytrer seg i denne diskusjonen, ikke bare i Norge men i hele Vesten.

Redaktørforeningen og pressen bør, dersom de vil følge sine plakater, forholde seg til den klassiske definisjonen av begrepet objektiv sannhet, nemlig at den finnes og søkes ved å bruke ulike klassiske vitenskapsteoretiske metoder.

Ellers må den definisjonen strykes, eventuelt utvides i Redaktørplakaten. Tilføyelsen om at sannhet kan være så mangt, anbefales i så tilfelle.

Les også: Moss pride møtte storm av «transfobi»-anklager. Nå endrer de programmet

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Tidligere kulturminister (AP)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Tidligere leder i Rød ungdom
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Professor i jus
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Professor i filosofi
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Professor i jus
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Stortingsrepresentant (FRP)
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Tidligere Oslos byantikvar
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Politiker (KRF)