Senter for likestilling ved Universitetet i Agder (UIA) mente avisen RA Stavanger brøt hele seks punkter i «Vær varsom»-plakaten da avisen nylig publiserte et meningsinnlegg av Anne Kalvig. Innlegget ble avpublisert etter drøyt to timer, og redaktøren beklaget publiseringen. Likevel tok senteret saken til Pressens faglige utvalg (PFU). Senteret mente RA Stavanger hadde brutt punkt […]
Senter for likestilling ved Universitetet i Agder (UIA) mente avisen RA Stavanger brøt hele seks punkter i «Vær varsom»-plakaten da avisen nylig publiserte et meningsinnlegg av Anne Kalvig.
Innlegget ble avpublisert etter drøyt to timer, og redaktøren beklaget publiseringen. Likevel tok senteret saken til Pressens faglige utvalg (PFU).
Senteret mente RA Stavanger hadde brutt punkt 2.1 om redaktøransvaret, 3.2 om kildekritikk og opplysningskontroll, 4.1 om saklighet og omtanke, 4.2 om å skille fakta fra kommentar, 4.3 om respekt for enkeltmenneskers identitet og egenart og 4.14 om samtidig imøtegåelse.
PFU konsentrerte behandlingen om punkt 4.3. Under tvil kom utvalget frem til at RA Stavanger hadde brutt god presseskikk på dette punktet.
Les også: Kan man kalle en transkvinne «han»? Nå skal PFU trekke grensen
Delte innlegget før publisering
PFU ledes av redaktør og medieleder Anne Weider Aasen.
Hun hadde på forhånd bitt seg merke i at transkvinnen som Senter for likestilling klaget med samtykke fra, selv hadde delt og gjengitt innlegget offentlig før RA Stavanger rakk å publisere det.
Hun hadde fått teksten tilsendt fra avisen for å få anledning til å imøtegå innlegget fra Kalvig.
– Hvis man ønsker å minimere spredningen, hvorfor går man da ut med upublisert materiale, spør lederen retorisk.
Hun mener dette er en del av bakteppet for behandlingen av klagen fra Senter for likestilling ved Universitetet i Agder.
Aasen viser også til at RA Stavanger lot innlegget ligge ute i kun drøyt to timer etter publisering.
– Det kan jo være flere grunner til at innlegget spredte seg og likevel tok fyr. Ikke minst delingen til egne følgere.
– Men at innlegget er i skarpeste laget, det er det ingen tvil om.
Les også: – Historien er fullstendig blottet for logikk
«Feilkjønning» som logisk følge
PFU konsentrerte klagebehandlingen om punkt 4.3 og gikk ikke inn i de øvrige VVP-punktene Senter for likestilling hadde klaget inn.
Klageren viste til en avgjørelse i Diskrimineringsnemnda, der «bevisst og gjentatt feilkjønning» ble vurdert som alvorlig. Senteret mener Kalvig bruker nettopp feilkjønning bevisst som et retorisk grep.
Klager mener dette forsterker den stigmatiserende fremstillingen og øker belastningen for dem som omtales.
Pronomenbruk og «feilkjønning» ble et sentralt tema i den muntlige debatten.
PFU-medlem Jan Zahl påpekte at han synes det er trist at kjønnsdebatten har fått steile fronter med hardt skyts fra begge kanter.
At pronomenbruk er noe PFU skal ta stilling til, mener han uansett blir feil.
– Begge deler følger av det logiske synet på kjønn, som ikke er noe PFU skal ta stilling til.
At Kalvig mener at det bare finnes to kjønn, er helt legitimt å mene og å hevde, ifølge Zahl. Han påpeker at det også finnes politiske partier som står for det samme.
I tillegg er det helt legitimt å mene at kjønn er mer komplisert enn som så, legger han til.
– Begge deler er totalt innenfor ytringsfriheten å hevde. Og hvis du da mener at det bare finnes to kjønn, er det bare en logisk følge av det å såkalt «feilkjønne».
– Og en logisk følge å si at det er «feilkjønning» om du står for det andre synet. De harde ordene er på en måte en slags konsekvens av synspunktene og meningene i saken som det må være mulig å ha.
Zahl minner også om at ytringsfriheten ikke først og fremst er til for ukontroversielle, mildt formulerte ytringer:
– Den er der for å beskytte det som er kontroversielt, problematisk, skarpt, uelegant og sårende.
Les også: Ikke felt i PFU på syv år. Slik gikk det da Danby Choi klaget inn Aftenposten
Fra mot til for fellelse
Generalsekretær i PFU, Elin Floberghagen, mener det er behov for debatt om kjønnsspørsmål.
– Men spørsmålet er om denne gikk for langt, sier hun.
For PFU-medlem Hege Cathrine Finholt stilte saken seg annerledes. Hun hadde først ment at avisen ikke burde felles, men landet etter hvert på det motsatte.
– De tingene som sekretariatet her har plukket frem, om at det blir sagt at transfolk har vrangforestillinger, og at det er pornoinspirert kvinneforakt, det synes jeg er så pass ekstremt at det ødelegger for debatten. Hvis mediet hadde hjulpet Kalvig til å ta bort noen av de tingene der, hadde det blitt mye bedre.
Hun trekker inn hvordan Norge har snakket i avisene om minoriteter opp gjennom tidene.
– Jødene ble jo fremstilt litt på denne måten før krigen. Nå mener enkelte at det er muslimene som får gjennomgå.
– Når vi ser tilbake på hva som ble sagt om jødene på den tiden, burde det jo aldri kommet i avisen. Det stiller seg litt likt her med disse utsagnene som Kalvig har kommet med her, sier Finholt. Hun har en doktorgrad i filosofi, og sitter i PFU som representant for allmennheten, dem uten bakgrunn fra pressen selv.
PFU-medlem Henrik Syse minner om at PFU ikke innskrenker ytringsfriheten.
– Vi kommer med råd til hva man bør si i redaktørstyrte medier. Vi har ingen juridisk makt til å stoppe at noen sier dette, men vi mener at det er et brudd på god presseskikk.
For flere av medlemmene var avgjørelsen likevel vanskelig.
Les også: Lærer suspendert etter feilkjønning. Striden splitter FRP-ere
Utfordrende avgjørelse
Mot slutten av debatten uttalte Øyvind Kvalnes at han enda ikke hadde landet på hvor han sto.
– Jeg ser på de utrolig skarpe begrepene som er brukt i denne teksten. Men jeg oppfatter at de beskriver et tankesett, en ideologi, en måte å nærme seg ting på. Mer enn at enkeltpersoner er beskrevet av disse begrepene. Jeg heller mot at dette må det være takhøyde for i pressen.
Heller ikke Aasen opplever at Kalvig går etter enkeltpersoner med beskrivelsene.
– Jeg har ikke tenkt å ta noen dissens i saken, så det er fint om vi kan bli omforent her, sier Aasen.
Floberghagen påpeker på sin side at det dreier seg om en liten og sårbar minoritet:
– Det krever også en varsomhet i redaksjonen, med å kreve omredigering, ta ut de mest stigmatiserende begrepene og beskrivelsene. Det ville vært mulig å publisere ganske mye her, med den inngangen, sier Floberghagen.
PFU landet til slutt under tvil på at RA Stavanger hadde brutt VVP punkt 4.3.
I avgjørelsen heter det:
«Meningsinnhold er også omfattet av presseetikken, og PFU minner om at Vær varsom-plakaten (VVP) skal hjelpe redaksjonene til å beskytte omtalte mot unødig krenkende og skadelig publisitet.»
