30. september starter de såkalte Epstein-høringene i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Høringene handler hvordan utenrikstjenesten har håndtert kontakten med den avdøde seksualforbryteren og milliardæren Jeffrey Epstein. Den første til å møte er tidligere statsråd Erik Solheim. Han var utviklingsminister fra 2005 til 2012. En drøy uke før Solheim skal til Stortinget, angriper han høringene. Solheim […]
30. september starter de såkalte Epstein-høringene i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Høringene handler hvordan utenrikstjenesten har håndtert kontakten med den avdøde seksualforbryteren og milliardæren Jeffrey Epstein.
Den første til å møte er tidligere statsråd Erik Solheim. Han var utviklingsminister fra 2005 til 2012. En drøy uke før Solheim skal til Stortinget, angriper han høringene. Solheim er sitert i DN 22. september på at høringene er «[…] en helt absurd overreaksjon og ressursbruk. Jeg skjønner ikke hva som skal komme ut av det.»
Denne høringen skal kontrollere ham selv og andre tidligere ministre. Solheim angriper i intervjuet en bærebjelke i det norske demokrati og rettsstat, nemlig at Stortinget kontrollerer statsrådene og regjeringen.
I en NTB-sak 25. september svarer Erik Solheim på kritikk fra meg med at «Det er humoristisk» at jeg påpeker at Solheim angriper en av rettsstatens bærebjelker. Solheim sier videre til NTB at han «har aldri møtt Epstein eller har bidratt med en krone til International Peace Institute».
Solheim uttaler videre at «noen enkeltpersoner har kanskje gjort noe ulovlig eller umoralsk.»
Disse uttalelsene fra Erik Solheim passer dårlig med det norske parlamentariske systemet. Høringene handler ikke om personen Erik Solheims handlinger, men om å kartlegge hans konstitusjonelle ansvar.
Les også: Fremskynder de norske Epstein-høringene
Går til angrep før kontrollen har startet
Erik Solheim var bistands- og utviklingsminister for SV fra 2005 til 2012. En statsråd, som Solheim, står ansvarlig for alt som skjer på hans vakt i departementet.
Hvis noen som arbeidet under ministeren i løpet av disse årene, har brutt lover eller konstitusjonelle regler, ligger ansvaret hos ministeren. Det er Stortingets rolle å kontrollere om det er begått feil han har ansvaret for.
I den nye dokumentaren fra NRK Brennpunkt, «Diplomatparet», spesifiserer en ansatt i Utenriksdepartementet at pengestøtten til tenketanken til Terje Rød-Larsen, International Peace Institute (IPI) , ble utbetalt fra 03, som er koden for bistand. En av dem som intervjues, uttaler også at det var politisk bestemt at disse utbetalingene skulle skje.
Regjeringens faktaside om Norges støtte til IPI lister opp følgende støtte i årene Solheim var bistands- og utviklingsminister:
År: |
Sum: |
2005 |
6 098 000 |
2006 |
4 000 000 |
2007 |
11 100 000 |
2008 |
11 100 000 |
2009 |
11 000 000 |
2010 |
8 000 000 |
2011 |
8 000 000 |
2012 |
9 030 000 |
Solheims uttalelse til NTB om at han aldri «har bidratt med en krone til International Peace Institute» ser merkelig ut i lys av disse offisielle tallene. Hvem som har ansvaret for disse utbetalingene, hvilke rutiner som er fulgt, er nettopp spørsmålene som Stortingets kontroll og konstitusjonskomité skal finne ut av.
Solheim har selvfølgelig ytringsfrihet. Det lange intervjuet hvor han angriper høringene i DN 22. september illustrerer at han i stor grad har og bruker ytringsfriheten.
Når Solheim går til angrep på kontrolløren før kontrollen har startet, utgjør hans opptreden et angrep på den norske rettsstaten. Som tidligere statsråd er det ikke hans rolle å mene noe om hvorvidt han burde utspørres. Det er kontrollorganet Stortinget som vurderer og bestemmer om og hvordan denne utspørringen og undersøkelsen skal skje.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal finne ut av om det er gjort noe ulovlig i tiden Solheim hadde ansvaret for bistandsfeltet. Høringen har mulighet til å avdekke om Solheim har brutt sine konstitusjonelle plikter mens han var statsråd.
Les også: Asle Toje ble «Epstein-avslørt» av NRK. Da ringte datteren på 11
Angriper grunnideen i den norske rettsstat
Stortingsflertallet har mulighet til å starte en straffesak for straffedomstolen riksretten med tiltale mot tidligere statsråder om bøter eller straff hvis de mener at statsråden har brutt reglene.
I ytterste konsekvens kan det som kommer ut av høringene, lede til at Erik Solheim stilles for riksrett. Den norske grunnloven har begrensede muligheter for å holde politikere, som Solheim, til ansvar for den makten de har utøvet og den tilliten samfunnet har gitt dem.
En av de få mulighetene grunnloven gir, er nettopp slike høringer som kontroll- og konstitusjonskomiteen nå skal gjennomføre.
Utspillet fra en tidligere minister som er innkalt til høring, kan forstås som et angrep på det konstitusjonelle systemet. Solheim angriper grunnideen i den norske rettsstat om at Stortinget står fritt til å kontrollere regjeringen.
Les også: De virkelig viktige Epstein-dokumentene blir nok aldri offentliggjort
