KRFs stortingsrepresentant Joel Ystebø gikk i går ut på Facebook og ytret bekymring for «meningssensuren» av Anne Kalvigs «skarpe og polemiske» debattinnlegg i RA Stavanger. Innlegget ble felt av Pressens faglige utvalg (PFU) for brudd på punkt 4.3 i «Vær varsom»-plakaten. Ystebø skriver: «Det er vanskelig å lese beslutningen som noe annet enn at enkelte […]
KRFs stortingsrepresentant Joel Ystebø gikk i går ut på Facebook og ytret bekymring for «meningssensuren» av Anne Kalvigs «skarpe og polemiske» debattinnlegg i RA Stavanger. Innlegget ble felt av Pressens faglige utvalg (PFU) for brudd på punkt 4.3 i «Vær varsom»-plakaten.
Ystebø skriver: «Det er vanskelig å lese beslutningen som noe annet enn at enkelte meninger ikke anses som legitime nok for offentligheten. Rett og slett meningssensur.»
Nå har vi jo fått høre de siste ukene at unge menn sliter med manglende leseforståelse. Og det kan synes som om spesielt lengre tekster kan være utfordrende.
Men det er faktisk ikke dette PFU skriver, og det tror jeg Ystebø egentlig vet. Han prøver, som flere andre, å drive kulturkrig på den saken her.
Les også: PFU konkluderte med brudd for innlegg i transdebatten. Men flere var i tvil
Fri fantasi fra Ystebø
PFU gjentar flere ganger under møtet, og det gjentas også skriftlig i fellelsen:
«PFU understreker at debatten om biologisk kjønn, juridisk kjønn og kjønnsidentitet er et tema av samfunnsinteresse som må kunne omtales. Utvalget påpeker også at det skal være takhøyde for sterke meninger, spissede formuleringer og kontroversielle synspunkter i den løpende offentlige debatten. (…)
Slik utvalget ser det, inneholdt det innklagede debattinnlegget generaliserende og nedsettende påstander der transpersoner som gruppe ble beskrevet som et produkt av blant annet «vrangforestillinger», «psykisk uhelse», «menns fetisjer» og «pornoinspirert kvinneforakt». Utvalget mener at det å redusere en hel gruppe til uttrykk for patologier, seksuelle avvik og overgrep på den måten utgjør en stigmatiserende fremstilling som «fratok gruppen individuell verdighet.»
Så må en selvsagt mene hva en vil om den fellelsen. Men da må en mene noe om det fellelsen faktisk sier. Og ikke dikte opp av egen fri fantasi. Slik Ystebø gjør.
Ingen har kansellert Kalvig. Innlegget hennes er ikke forbudt. Uansett hvor mye de alternative mediene på ytterste høyre-fløy nå forsøker å fremstille det som det.
Forstår en ikke at ytringer som det Kalvig fikk publisert i RA Stavanger, bidrar til å pulverisere alt rom for saklig debatt om kjønn? Dette startet som en debatt om veilederen til Bufdir.
Les også: Denne PFU-fellelsen viser at pressen ikke følger et av sine mest grunnleggende prinsipper
PFU har trukket opp en grense
Anne Kalvigs innlegg var et svar til meg, som først hadde svart Cille Ihle og Ingebjørg Folgerø i Stavanger Høyre. Jeg kritiserte politikken til disse to «modige høyredamene». Jeg diskuterte ikke dem. Ikke identiteten deres. Ikke tenningsmønsteret deres. Eller hvilke seksuelle fetisjer de skulle hatt. Kalvig drar derimot debatten dit.
Det handler ikke lenger om den faktiske saken, det handler om alle slags forkvaklede, udokumenterte og dehumaniserende ideer Kalvig har om transkvinner. Og meg.
Subjekt forsøkte før PFU-behandlingen å gjøre dette til et spørsmål om hvorvidt det skal være greit eller ikke å kalle en transkvinne for en mann. Men dette er en langt større prinsipiell debatt enn bare det. Og det er egentlig veldig synd at den nå raser i de alternative mediene alene, mens ordentlige redaktørstyrte medier holder seg unna. Det er det absolutt ingen som tjener på.
Jeg er rykende uenig med Anne Kalvig, sikkert hele redaksjonen i Subjekt og en hel haug med andre også. Og jeg kan selvsagt også være skarp i sosiale medier. Men man kan jo ikke møte meningsmotstandere på denne måten i en avis likevel.
Jeg tenker det er veldig fint for alle at PFU nå har tydeliggjort at det faktisk finnes en grense. Og at mediene også har et ansvar for nettopp å røkte en god debatt for alle parter.
Som noen også påpekte under møtet i PFU: Dette er en måte å snakke på som først og fremst kanskje hører hjemme på Facebook-veggen til Anne Kalvig og ikke i en redaktørstyrt avis. Og sliter man med å fremme meningen sin uten å diskutere de eventuelle psykiske lidelsene til motdebattanten, kan en heller la være.
Les også: Republiserte PFU-felt debattinnlegg: Danmarks største avis støtter Document
