Danby Chois artikkel 3. oktober 2026 gjorde meg forvirret og en smule opprørt. Ikke bare på vegne av Anne Kalvig, men også for kvinner generelt og ytringsfriheten. Her skriver Choi om hvorfor han nekter Kalvig å bruke pronomenet «han» om transpersonen Karoline Skarstein. Subjekt-redaktøren illustrerte poengene sine med et meme-bilde fra 2008, for å slenge […]
Danby Chois artikkel 3. oktober 2026 gjorde meg forvirret og en smule opprørt. Ikke bare på vegne av Anne Kalvig, men også for kvinner generelt og ytringsfriheten.
Her skriver Choi om hvorfor han nekter Kalvig å bruke pronomenet «han» om transpersonen Karoline Skarstein.
Subjekt-redaktøren illustrerte poengene sine med et meme-bilde fra 2008, for å slenge ut beskyldninger mot transkritikerne som går i fistel over å bli kalt navn de ikke liker, og skriver at det må «kjipe kjerringer og grå gubber finne seg i». Det er flagrant og åpenlys misogyni.
Bakgrunn for tiraden var at Pressens faglige utvalg (PFU) felte RA Stavanger for en artikkel av Anne Kalvig. En av Danmarks største aviser, Berlinske, har valgt å publisere meningene vi i Norge blir nektet å lese.
De støtende ordene Choi gjengir fra teksten, er «autisme, menns fetisjer, porno-inspirert kvinneforakt og kulturelle overgrep», som alle underbygger kjente skillelinjer i debattene mellom de som støtter transideologien, og andre som mener det bare er to kjønn.
Den norske eliten og mediene stiller i et merkelig lys i en sak som dette, og Choi føler åpenbart behov for å forsvare valget om å sensurere Kalvig. Han går retorisk til angrep på både person og stil, samtidig som han peker på en pronomenpolitikk jeg som spaltist i Subjekt aldri har hørt om.
Les også: Danmarks største avis støtter Document. Det er unektelig interessant
Gratispassasjer i giftig kjønnsdebatt
Anne Kalvig ble presset til å si opp sin stilling som professoren i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, som følge av kanselleringskulturen som følger transaktivismen.
Svertekampanjen mot Anne Kalvig var stygg og gikk over mange år, og Danby Choi stiller seg i køen av mobbere når han kaller feministen «avdanket professor», og mistenkeliggjør konklusjonen til Kalvig, hvor hun beskriver allianser hos meningsmotstanderne sine som «sauset sammen i en stor, økonomisk innbringende gryte: trans.»
Det er i så fall en gryte Subjekt tjener på, og Choi skryter villig på seg merkelappen «Norges mest transkritiske avis». Deg om det.
Kalvig er i dag nestleder i Women’s Declaration International Norge (WDI Norge), en organisasjon Choi har møtt med hard kritikk i Subjekt. Spesielt da den gang styreleder Christina Ellingsen i 2022 ble politianmeldt og etterforsket for hatefulle ytringer.
Jurister mente sitatene ikke kvalifiserte som straffbare utsagn. Choi kalte dem smakløse.
Han viser tydelig ubehag i møte med kvinner som jobber aktivt for å gjøre om loven fra 2016, hvor politikere åpnet for at hvem som helst kan skifte juridisk kjønn. Choi insisterer på å håndtere argumentene som om det er personlig oppgulp, og peker på en ny policy om såkalt feilkjønning.
Kalvig ble nektet å kalle transkvinne Karoline Skarstein «han», etter å ha blitt demonisert i Subjekt 29. september. Da ville hun heller publisere tilsvaret i egne kanaler på sosiale medier. Noe som er lett å forstå.
Les også: Er det for mye å be om en viss anstendighet i kjønnsdebatten?
Dette handler om politikk
Bildet Choi bruker i sin artikkel – memet «Triggered feminist» – er ikke bare irrelevant, det er nedlatende. Det er også intellektuelt uredelig å redusere debatten til ytringer, når faktum er at den norske stat siden loven om endring av juridisk kjønn trådte i kraft sommeren 2016, har utstedt mer enn 3.000 falske pass. Det har materielle konsekvenser.
Transpersoner har berettiget frykt for å reise til USA. Forfalskede reisedokumenter kan oppdages av menige grensevakter som bestemmer seg for å returnere personen. I USA er det nå nemlig regelen at man skal oppgi kjønn ved fødsel når man vil entre landet. Risikoen er i verste fall et ublidt møte på ubestemt tid i landets mange interneringssentre.
Choi skriver at å kalle enn transkvinne for mann er som å bruke «N-ordet». Et ord som er så stygt at du ikke kan skrive det ut. Dette er den mest usaklige allegorien Choi bruker i sin altfor raske og dårlige kommentar. Det bidrar til å kansellere debatten, ved å stemple meningene til dem som er uenige om feilkjønning, som mindreverdige.
Du kan ikke selv velge hvordan det oppfattes: Budskapet er ytrerens eiendom, ikke mottakerens, skriver Choi. Det er klarspråk jeg er ganske sikker på at Kalvig forstår, hvilket er poenget. Choi er bare ikke enig, og debatten blir giftig.
Problemene i denne debatten er at altfor mye er begrunnet i følelser. Det handler om politikk, samtidig som enkelte har bestemt hvilke talepunkter som er godkjente.
Choi lager tabloide oppslag som genererer klikk, om alt fra toaletter, mannlige innsatte i kvinnefengsel og statlige språkveiledninger.
Men Subjekt blir hva politikere kaller en gratispassasjer straks redaktøren med sin tilnærming opptrer sympatisk overfor transkvinne Christine Marie Jentoft som politianmelder meningsmotstandere. Når Choi fire år senere ikke støtter Kalvigs rett til å bruke pronomen som er i konflikt med personlige preferanser hos den omtalte, dikter redaktøren opp retningslinjer og går videre.
Les også: – Jeg kan ikke se at noen av disse ytringene er straffbare
Subjekts pronomen-politikk
Min kontakt med Danby Choi startet på tampen av 2024, og jeg mottok min første redaksjonelle e-post om språk i Subjekt 25. februar 2025. Skriveguide til frilansere fikk jeg fra debattredaktør allerede 21. januar 2025. Ingen av disse inneholder krav om høflighet, eller overdreven empati med motparter.
Tvert imot er rådet «å tørre å være mer lekne og frekke». Skribentene oppfordres til å gå rett på sak uten unødvendige omsvøp, og får marsjordren: «Vær direkte».
Hvis Choi dikter opp ny pronomenpolitikk for å sensurere Kalvig, sier det mer om hans skam enn hennes.
Choi liker å spille rollen som ytringsfrihetens forsvarer, men 3. oktober tar han til orde for at dommen fra PFU var riktig. Det er ubegripelig.
WDI Norge kjemper for kvinners kjønnsbaserte rettigheter, og mener det er diskriminerende mot kvinner å ignorere disse rettighetene. Jeg vil gå lenger, og si at det også er diskriminerende mot homofile, fordi flytende kjønnsidentitet utraderer den homofile opplevelsen å være tiltrukket av samme kjønn. Det er ikke mulig hvis ordet kjønn ikke har substans og verdi.
Jeg er lesbisk, og det kan en mann aldri være. Det er min tro og personlige erfaring. Jeg vil påstå ingen gruppe føler den misogynistiske og undertrykkende kulturen sterkere. Så navlebeskuende er mitt politiske selv.
Les også: Derfor skaper T-en i LHBT problemer for pride-bevegelsen
Hva er trans?
Choi erkjenner kun i klammer at det er «sant» at Karoline Skarstein er en mann, samtidig som sistnevnte ikke ønsker å bli kalt en mann. «Dette er Skarsteins fortid», skriver Danby Choi, og åpner for en virkelighet der det faktisk ikke er sant?
Det han ikke kan benekte, er at kjønnsdysfori skaper ubehag og personlig lidelseshistorier. Medfølelse og misforstått solidaritet kan ikke rettferdiggjøre dårlig, liberal politikk, eller en kultur som er altfor villig til å stemple motstandere og sette dem i bås. Enten det skjer for å legalisere surrogati, angripe sexkjøpsloven, fjerne skam fra offentligheheten eller åpne trygge rom for kvinner som trenger å komme bort fra overgripere.
Hvis han tror det er mulig å skifte kjønn, er Choi naiv. Eller undergraver han språkets funksjon som politisk verktøy for egen vinning? Vi må slippe debatter om følelser. Vi må starte et annet sted: Jeg vil utfordre Choi til å gi en definisjon på trans, som gir mening og ikke er en sirkeldefinisjon.
Les også: Å kalle regnbueflagget apolitisk er en hån mot LHBT-aktivister før oss
