Debatten om hijab i politiet har blusset opp igjen. Skal politibetjenter kunne bære religiøse hodeplagg til uniformen, eller er det uforenlig med politiets krav om nøytralitet? I en kronikk i Politiforum 8. oktober argumenterte Imama Akram og Mona Lajili fra Antirasistisk senter, sammen med jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo, for at forbudet mot […]
Debatten om hijab i politiet har blusset opp igjen. Skal politibetjenter kunne bære religiøse hodeplagg til uniformen, eller er det uforenlig med politiets krav om nøytralitet?
I en kronikk i Politiforum 8. oktober argumenterte Imama Akram og Mona Lajili fra Antirasistisk senter, sammen med jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo, for at forbudet mot religiøse hodeplagg bør revurderes.
De mener kvinner som bruker hijab, i praksis stenges ute fra deler av arbeidslivet, blant annet politiet, og stiller spørsmål ved om hensynet til en enhetlig uniform kan rettferdiggjøre dette.
Kronikkforfatterne viser blant annet til en uttalelse fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda i 2010, der nemnda enstemmig konkluderte med at forbudet mot religiøse hodeplagg i politiet utgjorde ulovlig forskjellsbehandling.
De trekker også frem en avgjørelse fra 2014, der nemnda derimot kom til at et tilsvarende forbud for sikkerhetspersonale ved Gardermoen ikke var ulovlig forskjellsbehandling. Ifølge kronikkforfatterne viser de to avgjørelsene en sprikende praksis.
Les også: Mener samme regler for hijab må gjelde på sosiale medier som på TV
Utestengt – eller stenger seg selv ute
Tidligere politiadvokat i Kripos, Terje Bjøranger, var raskt ute med et motsvar.
Han mener hijab er et valg, og at kvinner som prioriterer hodeplagget fremfor politiyrket, selv velger seg bort.
Bjøranger argumenterer for at synlige religiøse symboler, enten det er kors, kippa eller hijab, kan svekke oppfatningen av politibetjenter som objektive håndhevere av loven.
Han frykter også at politiets verdinøytralitet og troverdighet vil forvitre dersom religiøse hodeplagg blir tillatt til uniformen.
Samtidig har Arbeiderpartiet gjort det klart at partiet ikke ønsker å endre dagens praksis, til tross for at partiprogrammet understreker betydningen av mangfold i politiet.
Det opplyste partiets justispolitiske talsperson, June Trengereid Gruer, til Politiforum 15. oktober.
Les også: Skal vi virkelig bruke tid og penger på et nikabpoliti?
Men hva med korsene på uniformen?
Så kom politibetjent Hamza El Mekki Gartit på banen. Gartit er også leder av Sarpsborg Arbeiderparti.
I et debattinnlegg i Politiforum 18. oktober retter han oppmerksomheten mot politiuniformen selv. For er egentlig den norske politiuniformen religiøst nøytral?
Gartit viser til politiets etatsemblem, som inneholder Norges riksvåpen. På toppen av kronen finnes et kors, og bak riksvåpenet er et teppe prydet med greske kors.
Han erkjenner at symbolene har en historisk forklaring, inngår i statens offisielle symboler og ikke sier noe om den enkelte politibetjentens tro.
– Men korsene slutter ikke å ha religiøs betydning av den grunn, sier Gartit, som ikke ønsker å konkludere med om hijab, turban eller kippa bør tillates til politiuniformen.
Han utfordrer derimot argumentasjonen om at uniformen skal være fri for religiøse symboler. Gartit viser til at politistyrker i England og USA tillater hijab til uniformen, og stiller spørsmål ved om synlig religiøs tilhørighet nødvendigvis svekker tilliten til politiet.
Gartit mener større mangfold også kan styrke tilliten i deler av befolkningen.
Les også: Dette er ikke noe å feire. Hijabdagen er en markering av kvinners undertrykkelse
Politidirektoratet svarer
Subjekt har bedt Politidirektoratet forklare hvorfor politiets etatsemblem kan inneholde kors, samtidig som politibetjenter ikke får bære individuelle religiøse symboler til uniformen.
Direktoratet bekrefter at riksvåpenet inneholder historiske religiøse symboler, blant annet korset på kronen.
Samtidig understreker Politidirektoratet at riksvåpenet er et offisielt symbol på statens myndighetsutøvelse, og at bruken er underlagt strenge regler.
– Den norske politiuniformen har som prinsipp å være nøytral. Politiets etatsemblem inneholder det norske riksvåpenet og følger de bestemmelsene som gjelder for statlige etaters bruk av riksvåpenet og etatsemblem, sier Politidirektoratets seksjonssjef, Trond Magnus Kristiansen.
Direktoratet understreker at politiet skal være en inkluderende arbeidsplass for alle deler av befolkningen. Religiøse hodeplagg er tillatt for ansatte i politiet, men ikke sammen med uniformen.
Politidirektoratet begrunner dette med at uniformert politi utøver myndighet på vegne av staten, og at det er besluttet at ansatte i uniform ikke skal uttrykke religiøs tilhørighet.
– Etatsemblemet med riksvåpenet er ikke et personlig religiøst uttrykk, men et statssymbol som brukes av politiet i kraft av å være en offentlig myndighet. Individuelle religiøse symboler eller plagg er derimot uttrykk for den enkelte tjenestepersons personlige tro eller livssyn. Det er dette prinsipielle skillet som ligger til grunn for politiets bruk av riksvåpenet i etatsemblemet, sier Kristiansen.
Dermed trekker direktoratet et skille mellom religiøs symbolikk som inngår i statens offisielle kjennetegn, og symboler som uttrykker den enkelte politibetjentens religiøse tilhørighet.
Forbudet gjelder heller ikke bare hijab.
Les også: Hijab i barneskolen handler ikke om religionsfrihet, men om barnets beste
Avviste hijaben i 2009
Ifølge Politidirektoratet skal halssmykker bæres skjult ved bruk av uniform, og uniformsreglementet har tilsvarende regler for synlige tatoveringer med politiske, religiøse, seksuelle eller voldsomme symboler.
Direktoratet viser til at spørsmålet om å endre uniformsreglementet tidligere har vært behandlet politisk.
– Justis- og beredskapsdepartementet besluttet i 2009 at uniformsreglementet ikke skulle endres. Dette er en beslutning Politidirektoratet stiller seg bak, sier Kristiansen.
Subjekt har også spurt Politidirektoratet om direktoratet har erfaringer fra politiarbeid, dokumentasjon eller forskning som belyser om synlige personlige religiøse symboler svekker tilliten til politiets myndighetsutøvelse, eller om forbudet utelukkende bygger på en prinsipiell og politisk vurdering.
– Vi forholder oss til reglene fra regjeringen, og i dette tilfellet Utenriksdepartementet, som bestemmer bruken av riksvåpenet og godkjenner bruken av dette på etatsemblemer.
Politidirektoratet svarer dermed ikke på Subjekts spørsmål om det finnes forskning eller dokumentasjon som viser at synlige religiøse symboler svekker tilliten til politiet.
Les også: Stortinget skal stemme over niqab og burka. Nå må Norge velge
