Besteforeldre som vil gi barnebarna en klem, bør først forsikre seg om at barna faktisk ønsker det. Det er budskapet i en reklamefilm fra den irske samtykkekampanjen We-Consent, som nå har skapt debatt i Irland. Den 25 sekunder lange filmen viser en gutt som entusiastisk klemmer bestemor og bestefar, men når de nærmer seg tenåringsjenta […]
Besteforeldre som vil gi barnebarna en klem, bør først forsikre seg om at barna faktisk ønsker det. Det er budskapet i en reklamefilm fra den irske samtykkekampanjen We-Consent, som nå har skapt debatt i Irland.
Den 25 sekunder lange filmen viser en gutt som entusiastisk klemmer bestemor og bestefar, men når de nærmer seg tenåringsjenta i familien blir hun tydelig ukomfortabel.
– Ikke alle ønsker en klem. Selv ikke fra dem som er glade i dem, lyder budskapet i filmen, som fortsetter:
– Kleint? Kanskje. Viktig? Absolutt.
Reklamefilmen er produsert for We-Consent, et prosjekt i regi av Dublin Rape Crisis Centre, en irsk organisasjon som arbeider mot seksuell vold. Kampanjen har støtte fra blant annet det irske justisdepartementet og Department of Children, Disability and Equality.
We-Consent beskriver seg selv som et langsiktig, nasjonalt program som skal informere og engasjere befolkningen om samtykke. Organisasjonen har ikke besvart Subjekts henvendelser om videoen.
Men ikke alle er begeistret for at samtykkebegrepet nå også brukes om besteforeldres klemmer.
Les også: Barna er i ferd med å bli Norges første adel
Etterlyser sunn fornuft
Den irske lokalpolitikeren Gavin Pepper er blant dem som reagerer kraftig på reklamefilmen.
– Selvfølgelig skal barn lære om grenser, og ingen skal noensinne tvinges til fysisk kontakt de ikke ønsker. Men vi trenger også litt sunn fornuft, skriver Pepper på Facebook.
Han mener forholdet mellom besteforeldre og barnebarn er et av de viktigste båndene i irsk familieliv, og at klemming fra besteforeldre ikke bør mistenkeliggjøres.
Pepper anklager både myndighetene og frivillige organisasjoner for å ha mistet bakkekontakten, og reagerer på det han mener er et forsøk på å endre etablerte tradisjoner.
– Irsk kultur, familie og tradisjoner betyr noe, skriver han.
Ifølge New York Post har reklamefilmen også utløst sterke reaksjoner i sosiale medier. En kommentator spør ironisk om neste kampanje skal fortelle folk at ikke alle ønsker å bli tilbudt en kopp te. En annen spør hvordan reklamefilmen i det hele tatt kunne bli godkjent.
Den irske lokalpolitikeren Lorraine Hall har derimot lite til overs for kritikken. På X skriver hun at hun er flau på vegne av dem som tar reklamefilmen bokstavelig, fremfor å forstå den som et figurativt budskap.
Hun undres over om enkelte har glemt at kreativitet i reklame «faktisk er en greie», og mener at reaksjonene viser at reklamen virker.
Reklamefilmen er nå tatt ned etter kritikken, melder BBC. Irlands justisminister Jim O’Callaghan opplyser at Dublin Rape Crisis Centre fjernet filmen etter kontakt med departementet.
Organisasjonen sier til den irske kringkasteren RTÉ at den fjerner tre kampanjevideoer fra sosiale medier mens den vurderer om de har ønsket effekt.
Les også: Foreldre er problemet. Ikke loven
Dette sier norske myndigheter
Også i Norge har barns rett til å bestemme over egen kropp vært tema for offentlige råd til foreldre.
På nettsidene til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) understrekes det at voksne bør lære barn at bestemmer selv om de vil gi en klem eller ikke. Samtidig oppfordrer direktoratet foreldre til å vise barna kjærlighet og omsorg, blant annet gjennom berøring og klemmer når det føles naturlig.
Men betyr retten til å si nei til en klem også at foreldre og besteforeldre bør spørre om lov før de gir en? Subjekt har bedt Bufdir utdype rådene sine.
Rådet om å la barna bestemme skal hjelpe foreldre med å forstå og kommunisere bedre med barnet sitt, forklarer seniorrådgiver i Bufdir, Merete Skogrand:
– Der anbefaler vi voksne å forklare at barnet bestemmer over egen kropp og hva det betyr, for eksempel at barnet selv kan bestemme om det vil gi noen en klem eller ikke. Rådet gjelder generelt, også i møte med personer barnet kjenner godt.
– Vi tar ikke stilling til om voksne bør spørre om lov før de gir et barn en klem. Rådet handler først og fremst om at barn skal oppleve at de bestemmer over egen kropp, og at voksne lytter til barnets signaler og grenser.
Foreldrehverdag.no gir råd som skal støtte refleksjon og dialog, ikke detaljerte «oppskrifter» for hvordan situasjoner bør håndteres, poengterer Skogrand.
Redd barna har ingen egne retningslinjer for klemming, opplyser organisasjonen.
– Vi er opptatt av at barn skal ha kunnskap om at det er lov til å sette grenser for seg selv, og at det må gjøres på alderstilpasset måte som barna forstår, sier spesialrådgiver for barns beskyttelse i Redd barna, Tirill Sjøvoll.
Redd barna har brukt klemming som eksempel i filmene «Kroppen min eier jeg».
Les også: La kvinner beskytte seg. Pepperspray og elektrosjokkvåpen må bli lovlig
Må ha rett til å si ifra
Barns evne til å sette egne grenser avhenger av om barna opplever at grensene de setter, blir sett og respektert, forteller Amnestys Patricia Kaatee til Subjekt
– Når et barn får beskjed om å godta å bli klemt selv om det ikke ønsker det, gir det barnet en tydelig melding om at dets mening ikke teller. At barnet ikke har rett til å si fra om hva det liker og hva det ikke liker av kroppslig berøring.
Hun fortsetter
– Det svekker barnets evne til å sette grenser og til å si fra når det opplever å bli utsatt for seksuelle overgrep, sier Kaatee.
Hverken Bufdir eller Amnesty tar uttrykkelig til orde for at besteforeldre alltid bør spørre om lov før de gir barnebarna en klem. Begge understreker derimot betydningen av at barn får sette grenser for fysisk kontakt, og at voksne respekterer disse.
Les også: Samtykkeloven er en oppskrift på justismord og sexangst for menn
