Lukkk meny
Meny

Bufdir har hatt syv fagdager om kristen sosial kontroll. Kan ikke vise til én om muslimsk

Bufdirs avdelingsdirektør, Camilla Sønnichsen Kayed, forsvarer fagdagene om negativ sosial kontroll i kristne trossamfunn. (Foto: Bufdir.)
Bufdirs avdelingsdirektør, Camilla Sønnichsen Kayed, forsvarer fagdagene om negativ sosial kontroll i kristne trossamfunn. (Foto: Bufdir.)
Over 60 prosent av dem som ber om hjelp, har bakgrunn fra muslimske land. Likevel vil ikke Bufdir oppgi hvor mange av nærmere 200 kompetansetiltak som har handlet om muslimske miljøer.

Nærmere 200 kompetansehevende tiltak i perioden 2023 til 2025. Syv var fagdager viet negativ sosial kontroll i kristne trossamfunn. Men hvor mange handlet spesielt om muslimske miljøer? Tilsynelatende ingen. Til tross for gjentatte spørsmål fra Subjekt har Bufdir ikke kunnet vise til én eneste slik fagdag. Direktoratet vil heller ikke utlevere en oversikt over tiltakene. […]

Nærmere 200 kompetansehevende tiltak i perioden 2023 til 2025. Syv var fagdager viet negativ sosial kontroll i kristne trossamfunn. Men hvor mange handlet spesielt om muslimske miljøer? Tilsynelatende ingen.

Til tross for gjentatte spørsmål fra Subjekt har Bufdir ikke kunnet vise til én eneste slik fagdag. Direktoratet vil heller ikke utlevere en oversikt over tiltakene.

Samtidig hadde over 60 prosent av personene i sakene hos mangfoldsrådgiverne bakgrunn fra Syria, Somalia, Pakistan, Irak eller Afghanistan, viser tall Aftenposten har omtalt. Bare tre prosent hadde norsk bakgrunn.

Tallene sier ikke nødvendigvis noe om hvilken religion de involverte tilhører, men de fem landene har muslimsk flertall.

Annonse

Bufdir har blant annet ansvar for å forebygge vold i nære relasjoner. Direktoratet har et eget Kompetanseteam mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold – fenomener som ifølge Bufdir forekommer på tvers av religioner, kulturer og samfunn. Bufdir ligger under kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (AP).

– Vi skiller ikke mellom hvilke miljøer negativ sosial kontroll forekommer i, sier avdelingsdirektør i Bufdir, Camilla Sønnichsen Kayed.

Hun legger til at det er viktig at hjelpeapparatet gjenkjenner vold og kontroll uavhengig av den utsattes bakgrunn.

– Jeg blir overhodet ikke beroliget av dette. Jeg blir bare mer bekymret og forbannet. Det er håpløst hvordan de ror her, sier daglig leder i organisasjonen Likestilling, integrering og mangfold (Lim), Sarah Gaulin.

– Jeg skjønner ikke hva formålet med Bufdir er, hvis de ikke jobber opp mot det vi har statistikk og forskning på i disse sakene. Nå må politikerne gå inn og se om Bufdir fyller mandatet sitt, legger hun til.

Det hele startet i Aftenposten, hvor Gaulin rettet kraftig kritikk mot direktoratets prioriteringer.

Les også: Det er umulig å skille Bufdirs nyeste prosjekt fra radikal kjønnsaktivisme

Leder for Likestilling, integrering og mangfold (Lim), Sarah Gaulin. (Foto: Heidi Nathalie Hovland.)
Leder for Likestilling, integrering og mangfold (Lim), Sarah Gaulin. (Foto: Heidi Nathalie Hovland.)

Ble sint og forlot konferanse

Gaulin reagerer på at fagdager for ansatte i barnevernet og hjelpeapparatet har hatt særlig oppmerksomhet om kristne trossamfunn – samtidig som de aller fleste registrerte sakene om negativ sosial kontroll gjelder personer med innvandrerbakgrunn.

– Jeg var ganske forbannet over at de nok en gang hadde fokus på kristne samfunn, sa Gaulin til Aftenposten. Hun forlot i høst en konferanse halvveis i programmet, sint over innholdet.

Til Subjekt utdyper hun:

– Det handler også om at jeg synes Bufdir fremstiller kristne trossamfunn som «farlige steder». Man hadde aldri gjort det mot andre trossamfunn.

Det er vel og bra å rette søkelyset mot skam, synes Gaulin.

– Å spre skam kan være både usunt og skadelig. Men jeg kjenner mange som jobber i hjelpeapparatet. De forteller at de aller fleste de kommer i kontakt med, har bakgrunn fra Midtøsten.

Subjekt har bedt Bufdir konkretisere hvor mange fagdager og andre kompetansehevende tiltak som har handlet om henholdsvis kristne og muslimske miljøer i perioden 2023 til 2025.

Direktoratet opplyser at Kompetanseteamet i denne perioden har gjennomført nærmere 200 kompetansehevende tiltak – hele eller delvise fagdager og innlegg på ulike arrangementer.

Av disse handlet syv fagdager særskilt om negativ sosial kontroll i kristne trossamfunn.

Vanskeligere blir det når Subjekt spør om tilsvarende fagdager om muslimske miljøer.

Les også: – Det er aktivisme som råder i Bufdir, ikke sunn fornuft

Bufdirs lokaler i Oslo. (Foto: Olav Olsen.)
Bufdirs lokaler i Oslo. (Foto: Olav Olsen.)

Oppgir ikke tall for muslimske trossamfunn

På spørsmål om hvor mange tilsvarende fagdager som har handlet om muslimske trossamfunn, oppgir direktoratet ikke noe antall.

I stedet viser Bufdir til at den øvrige kompetansehevingen har hatt en generell tilnærming til negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

– De øvrige kompetansehevingene omhandler fenomenene negativ sosial kontroll og æresmotivert vold uavhengig av hvilke grupper det forekommer i, sier Kayed.

Hun understreker at negativ sosial kontroll kan forekomme i muslimske, kristne og andre miljøer.

– De fleste kompetansehevinger omhandler med andre ord negativ sosial kontroll og æresmotivert vold også i muslimske grupper eller for befolkningsgrupper med bakgrunn fra land med muslimsk majoritet.

Gaulin mener ansatte i hjelpeapparatet etterspør mer kunnskap om negativ sosial kontroll i muslimske miljøer og familier preget av æreskultur.

Bufdir avviser at problemstillingen er nedprioritert, og understreker overfor Subjekt at Kompetanseteamet har hatt «høy oppmerksomhet» om tematikken.

Les også: KRF misforstår, mener Jaffery – og skylder på Subjekt

Tre prosent av personene i henvendelsene til Bufdirs mangfoldsrådgivere hadde norsk bakgrunn. Her går solen ned over Olsvik kirke. (Illustrasjonsfoto: Den norske kirke.)

Vil ikke dele oversikt

Bufdir begrunner det særskilte søkelyset på kristne trossamfunn med at negativ sosial kontroll i disse miljøene har fått mindre oppmerksomhet.

– Når Kompetanseteamet har hatt egne fagdager med særlig fokus på negativ sosial kontroll i kristne trossamfunn, er dette fordi det er en gruppe som det har vært lite fokus på og som kan falle gjennom og ikke bli sett av hjelpeapparatet, sier Kayed.

Subjekt har også bedt om en oversikt over samtlige kompetansehevende tiltak i perioden, med tema, arrangør og type arrangement.

Den vil ikke Bufdir utlevere.

– Vi fører kun generell statistikk på innlegg og fagdager for å måle egen aktivitet. Kompetanseteamet deler ikke en detaljert liste over alle innlegg og arrangementer av personvernhensyn, skriver direktoratet.

Subjekt har dessuten spurt hvilke organisasjoner med kompetanse på negativ sosial kontroll og æreskultur i muslimske miljøer Bufdir har samarbeidet med.

Direktoratet viser blant annet til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif).

Ifølge Bufdir har Kompetanseteamet holdt innlegg på Seifs arrangementer i 2024 og 2025, om ufrivillige utenlandsopphold og kjønnslemlestelse.

Direktoratet viser også til et eget innlegg på STLs årskonferanse «Slekt og samfunn», som handlet om negativ sosial kontroll og ble holdt 25. oktober i år. Bufdir oppgir imidlertid ikke om organisasjonene selv har bidratt med kompetanseheving overfor direktoratet.

Bufdir fastholder at kompetansehevingen skal gjøre hjelpeapparatet i stand til å avdekke og bistå personer som utsettes for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, uavhengig av religion og landbakgrunn.

Les også: Tror du ikke på kjønnsmangfold? Da trenger ikke regjeringen innspillene dine

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Professor i jus
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Professor i filosofi
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Politiker (KRF)
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Professor i jus
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Tidligere Oslos byantikvar
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Tidligere leder i Rød ungdom
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Tidligere kulturminister (AP)
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Stortingsrepresentant (FRP)
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo