For mange som følger kunst- og kulturbransjen tett, er det digitale tidsskriftet Kontekst et viktig tilskudd til offentligheten. Tidsskriftet er heleid av Creo, Norges største fagforening innen kunst- og kulturfeltet. Men redaksjonen er selvstendig og følger Redaktørplakaten og «Vær varsom»-plakaten. Kontekst ble lansert på nett i 2021, men har røtter helt tilbake til 1914, da […]
For mange som følger kunst- og kulturbransjen tett, er det digitale tidsskriftet Kontekst et viktig tilskudd til offentligheten.
Tidsskriftet er heleid av Creo, Norges største fagforening innen kunst- og kulturfeltet. Men redaksjonen er selvstendig og følger Redaktørplakaten og «Vær varsom»-plakaten.
Kontekst ble lansert på nett i 2021, men har røtter helt tilbake til 1914, da Norske musikeres landsforbund opprettet et medlemsblad. Siden har ulike publikasjoner fusjonert, og det endelige resultatet er Kontekst.
Ved den siste overgangen i 2020–2021, da Musikkultur skulle bli til Kontekst, uttrykte Norsk redaktørforening «bekymring for Creos evne og vilje til å hegne om fri og uavhengig journalistikk». Den gang lyttet fagforeningen, men nå er det blitt nye toner fra de organiserte kunstnerne.
Creo bestemte nemlig på forrige ukes landsmøte at «uavhengig og redaktørstyrt» skal strykes fra omtalen av medlemsbladet Kontekst i vedtektene til organisasjonen. Avgjørelsen ble tatt over hodet på redaktør Brand Barstein, som med rette er «sjokkert og dritforbanna».
Les også: Subjekt mener: Et «rekordstort kulturbudsjett»? Spar oss for tomt skryt
Journalistikk krever klarhet
«Creo er en organisasjon som kjemper for ytringsfrihet og mangfold. Det er en organisasjon som uttaler at kulturjournalistikken må styrkes. Selv går de motsatt vei», uttalte Barstein til fagbladet Journalisten.
Det er en presis oppsummering. Synes Creo det er for mye uavhengig kulturjournalistikk i Norge? Det er i så fall underlig, all den tid det er blitt mye mindre av det i løpet av de siste tiårene.
Det skal sies at Creos sentralstyre fortsatt kan bestemme at Kontekst skal fortsette som uavhengig og følge Redaktørplakaten og presseetikken. Dette var også signalene som kom fra scenen under landsmøtet, ifølge Barstein. Noe som reiser spørsmålet om hvorfor de da fjernet dette fra vedtektene.
Forbundsleder i Creo, Hans Ole Rian, har uttalt at det var lite hensiktsmessig at akkurat dette var festet i vedtektene, mens andre deler av virksomheten til Creo ikke var det. Uttalelsen er ikke særlig opplysende. Svaret kan lett følges opp med et nytt «hvorfor?». Et selvstendig tidsskrift er ikke likestilt med Creos øvrige virksomhet.
Nettopp vedtektsfestingen gjør at ansvaret og autonomien er krystallklart definert, noe som gir forutsigbarhet og handlingsrom for redaktøren. Vi snakker her om journalister og redaktører, ikke innholdsskapere for fagforeningen.
Toppene i en så stor medlemsorganisasjon trenger å bli sett etter i kortene. At Creo selv finansierer uavhengig journalistikk om egen bransje, innbyr til mer tillit enn noe annet kunne ha gjort. Signalene de nå sender, går i motsatt retning.
Les også: Presseforbundet vil ikke møte Anne Kalvig til debatt. Det er sterkt kritikkverdig
Hva vil egentlig Creo?
«Det er lett å slutte opp om redaksjonell frihet i festtaler. Det kan være mer krevende når ens egen organisasjon blir gjenstand for kritisk journalistikk», skriver Reidun Kjelling Nybø og Solveig Husøy, henholdsvis generalsekretær og assisterende generalsekretær i Norsk redaktørforening.
De to påpeker at Creo helt fint kan velge å legge om Kontekst fra et medium til et PR-blad for seg selv. Men da er det ikke lenger journalistikk. «Poenget er ofte at man tror man kan gjøre som Ole Brumm – si ja takk til begge deler», skriver Nybø og Husøy i Journalisten.
Vi i Subjekt kunne gnidd oss i hendene over dette. Signalet fra Creo svekker en av våre konkurrenter. Men vi synes heller det er synd at troverdigheten og fremtiden til en av få selvstendige kulturpublikasjoner settes på spill. Vi ønsker både mangfold og sunn konkurranse velkommen – det burde Creo også gjøre.
Les også: Subjekt mener: Å opplyse om etnisiteten til kriminelle bryter ikke god presseskikk
