Annonse

Stemples som «hat- organisasjoner» i ny rapport. Er fagfellevurdert av norsk akademiker

Publisert 19 minutter siden

Har du opplysninger i saken? Tips oss

Feministene Christina Ellingsen (t.v.) og Anne Kalvig leder WDI, som stemples som hatefulle i den nye rapporten. Den norske juristen Norsk jurist har fagfellevurdert kapittelet om Norge. (Kollasj: Subjekt.)

Feministene Christina Ellingsen (t.v.) og Anne Kalvig leder WDI, som stemples som hatefulle i den nye rapporten. Norsk jurist har fagfellevurdert kapittelet om Norge. (Kollasj: Subjekt.)
En internasjonal rapport plasserer flere norske organisasjoner i «antikjønnsbevegelsen». Der finner vi også FNs spesialrapportør for vold mot kvinner og jenter, som nå fordømmer rapporten.
Annonse

Tre norske organisasjoner som kjemper for det de beskriver som kvinners kjønnsbaserte rettigheter, omtales i en omfattende europeisk rapport om en bevegelse som angivelig truer både menneskerettighetene og demokratiet. I rapporten «The Hate Review» plasserer Forbidden Colours WDI Norge, Kvinneaktivistene og LHB Norge i det organisasjonen kaller «anti-gender»-bevegelsen. Men rapporten nøyer seg ikke med å […]

Tre norske organisasjoner som kjemper for det de beskriver som kvinners kjønnsbaserte rettigheter, omtales i en omfattende europeisk rapport om en bevegelse som angivelig truer både menneskerettighetene og demokratiet.

I rapporten «The Hate Review» plasserer Forbidden Colours WDI Norge, Kvinneaktivistene og LHB Norge i det organisasjonen kaller «anti-gender»-bevegelsen.

Men rapporten nøyer seg ikke med å kartlegge organisasjonene. Den argumenterer også for en «dekontaminering» av Europa og en langsiktig nedbygging av bevegelsens aktører.

– Forbidden Colors og «The Hate Review» illustrerer den typiske speilvendingen av fiksjon og fakta innen transaktivisme, og drypper av kvinneforakt, sier Anne Kalvig til Subjekt.

Annonse

Også FNs spesialrapportør for vold mot kvinner og jenter, Reem Alsalem, reagerer på rapporten.

FNs spesialrapportør for vold mot kvinner og jenter Reem Alsalem
Reem Alsalem er FNs spesialrapportør for vold mot kvinner og jenter. (Foto: AP/Getty Images.)

FN-ekspert fordømmer rapportens språkbruk

I rapporten beskrives utbredelsen av den såkalte «anti-gender»-bevegelsen ved hjelp av begreper knyttet til sykdom og smitte.

Annonse

Forfatterne omtaler blant annet europeiske samfunn som «contaminated» av bevegelsen.

I rapportens konklusjon argumenteres det for en «decontamination of Europe», altså en dekontaminering av Europa.

Det tas også til orde for «the patient dismantling of the anti-gender movement’s actors, its mobilisation and its narratives».

På norsk kan dette oversettes til en tålmodig nedbygging av bevegelsens aktører, mobilisering og fortellinger.

Alsalem er selv omtalt i «The Hate Review» som en sentral figur i den internasjonale «anti-gender»-bevegelsen.

Rapportforfatterne viser blant annet til at hun møtte WDI Norge og Kvinnefronten under et besøk i Oslo i 2025.

I en uttalelse datert 10. november avviser Alsalem kategorisk at slike møter kan brukes som grunnlag for å plassere henne i en angivelig hatbevegelse.

Hun understreker at hun som uavhengig FN-ekspert har plikt til å møte og lytte til organisasjoner med ulike politiske og ideologiske standpunkter.

– Jeg fordømmer på det sterkeste rapportens bruk av sykdomsspråk for å beskrive synspunktene den kartlegger, og den økende støtten de får, skriver Alsalem.

Annonse

Hun mener språkbruken kan bidra til ytterligere fiendtlighet mot organisasjonene som navngis, og oppfordrer derfor myndigheter, EU-institusjoner, FN-organer, medier og andre aktører til ikke å legge rapportens klassifiseringer til grunn.

Alsalem varsler også at hun vil kontakte EU for å undersøke hvilken rolle unionens institusjoner eventuelt har hatt i finansieringen eller tilretteleggingen av rapporten.

Subjekt har kontaktet Alsalem og spurt om hun opplevde de norske organisasjonene hun møtte, slik Forbidden Colours beskriver «anti-gender»-bevegelsen.

Vi har også spurt om hun oppfatter rapporten som forskning eller politisk aktivisme.

Alsalem svarer i en e-post at hun mener spørsmålene allerede er besvart i hennes publiserte uttalelse, og oppfordrer Subjekt til å bruke relevante sitater derfra.

Reem Alsalem
Reem Alsalem er FNs spesialrapportør for vold mot kvinner og jenter. (Foto: Geneva Solutions.)

Norske organisasjoner trekkes frem

Den omfattende rapporten ble publisert av organisasjonen Forbidden Colours, som holder til i Brussel, i september og presentert i Europaparlamentet 12. oktober.

Her kartlegges det forfatterne beskriver som en stadig voksende «anti-gender»-bevegelse i 47 europeiske land.

I rapportens eget kapittel om Norge beskrives WDI Norge som en ledende aktør i den såkalte kjønnskritiske delen av bevegelsen.

Ifølge rapporten motsetter organisasjonen seg juridisk kjønnsselvidentifisering fordi den mener slik selvbestemmelse kan undergrave kvinners kjønnsbaserte rettigheter.

Kvinneaktivistene beskrives på sin side som en «anti-trans splinter» fra Kvinnefronten, mens LHB Norge omtales som en organisasjon som motsetter seg transinkluderende politikk innenfor likestillingsfeltet.

Rapporten hevder også at organisasjonene benytter feministiske og vitenskapelige argumenter for å motarbeide transinkluderende politikk.

Samtidig plasseres Norge, sammen med Island og Luxembourg, i rapportens kategori for land med lavest utbredelse og innflytelse fra «anti-gender»-bevegelsen.

Anne Kalvig saks sommermorgen nrk prosa byttet bildet transpersoner
NRK tok i 2018 dette bildet av Anne Kalvig, daværende professor i religionsvitenskap ved UiS, til en samtale i programposten Sommermorgen. Det ble det siden bråk av. (Foto: NRK.)

– En svertekampanje

Anne Kalvig, nestleder i WDI Norge, reagerer på omtalen.

I et Facebook-innlegg skriver hun at WDI Norge og andre organisasjoner som arbeider for kvinners rettigheter, fremstilles som hatefulle og som en form for smitte som må fjernes fra offentligheten.

Kalvig omtaler rapporten som en «smear report», altså en svertekampanje, og skriver at truslene mot kvinners ytringsfrihet og kjønnsbaserte rettigheter blir stadig mer alvorlige.

Kvinner som står opp for kvinners og barns rettigheter og for vitenskapelig tenkning, uttrykker ikke hat, mener hun.

– Å omtale vårt arbeid som sykdom og forurensning som må bort, er derimot farlig retorikk. Men rapporten uttrykker Stortingsflertallets syn; det er kriminelt å ikke underkaste seg «kjønnsidentitet», og menn som sier de er kvinner, lesbiske og mødre hylles.

Kalvig mener rapporten inngår i en internasjonal kampanje for å kneble ytringsfriheten og demokratisk deltakelse for dem som forsvarer kvinners og barns rettigheter og vitenskapelig tenkning. Hun mener politikerne må våkne og ta ansvar.

Tor Arne Dahl leder LHB Norge, som arbeider for interessene til lesbiske, homofile og bifile. Han forteller at organisasjonen misliker å bli omtalt på denne måten.

– Vi er hverken «hatefulle» eller del av den typen «anti-gender-bevegelse» som Forbidden Colours prøver å mane fram.

Det er ingenting suspekt med at organisasjonen er del av det internasjonale nettverket LGB International, mener Dahl.

– Jeg har lest rapporten, hvis eneste formål synes å være stempling og utestenging av meningsmotstandere. LHB Norge er nevnt sammen med åtte andre tilsvarende europeiske organisasjoner i LGB International.

Å forsvare kvinners kjønnsbaserte rettigheter og diskutere konsekvensene av politiske reformer om kjønn er noe helt annet enn hat, mener Kvinneaktivistenes Pia Gaarder. Hun mener rapporten dreier seg om stempling av legitim politisk uenighet.

– Å utdefinere demokratisk arbeid for kvinners rettigheter som hat, svekker det åpne meningsskiftet som demokratiske beslutningsprosesser er avhengige av. Dette er en alvorlig sammenblanding, sier Gaarder.

Hun påpeker at rapporten kom kort tid etter at Amnesty International UK i sommer publiserte en offentlig unnskyldning. Den kom etter at de hadde utpekt en rekke kvinneorganisasjoner, kvinnesentre, lesbiske og LHB-organisasjoner som del av en «anti-rettighetsbevegelse». Rapporten skulle aldri vært publisert, skrev Amnesty International UK selv.

Nå resirkulerer «The Hate Review» samme type anklager mot samme type organisasjoner, mener Gaarder.

I Facebook-innlegget trekker Kalvig også frem den norske juristen Lars Andre Strøm Arnesen for hans arbeid med rapporten. Også Gaarder reagerer på at Arnesen har bidratt.

– Det er ufattelig at Arnesen har villet ha sitt navn som bidragsyter i en slik rapport.

Norsk jurist har bidratt

Lars Arnesen UIO
Jurist Lars Arnesen forteller at han har kvalitetssikret et utkast til rapportens kapittel om Norge. (Foto: UiO.)

Arnesen står oppført blant dem som har bidratt med fagfellevurdering av rapportens landkapitler.

Overfor Subjekt bekrefter han at han har vært involvert i arbeidet med den norske delen.

– Jeg har gjennomgått det første utkastet til det norske delkapittelet, for eksempel sjekket at de har vist til riktig lovgivning, opplyser Arnesen.

– Formålet er å gi en oversikt over utbredelsen og innflytelsen til den kjønnskritiske bevegelsen. Rapporten er et forskningsarbeid som kan brukes til å skape bevissthet om den kjønnskritiske bevegelsen, sier han.

Antigender
Antikjønnsbevegelsen er blitt et problem i Europa, mener aktivistene i Forbidden Colours. (Foto: C-Rex/UiO.)

Lars Arnesen opplyser til Subjekt at han ikke kjente til kritikken fra Alsalem.

Han forsvarer rapportens metode og forklarer at den skiller mellom utbredelse og innflytelse gjennom begrepene «contamination» og «impact».

Arnesen mener rapporten viser at den kjønnskritiske bevegelsen har fått stadig større fotfeste i samfunnet, også blant liberale og progressive partier og organisasjoner.

Han understreker samtidig at han ønsker debatten velkommen.

– Jeg håper på en konstruktiv debatt videre, som hever seg over diskusjonen om sykdoms- og smitteterminologi, selv om rapporten sikkert kunne levd like fint uten «contamination», sier Arnesen.

Vincent Reillon Forbidden Colours
Vincent Reillon har en doktorgrad i nanoteknologi og iriserende farger og har ledet rapportarbeidet. (Foto: Forbidden Colours.)

Forbidden Colours forsvarer ordbruken

Subjekt har også forelagt kritikken for Forbidden Colours. I en e-post viser rapportforfatter Vincent Reillon til en presisering organisasjonen publiserte 13. oktober.

Her avviser Forbidden Colours at sykdomsmetaforene er ment som karakteristikker av enkeltpersoner eller organisasjoner.

Organisasjonen forklarer at «contamination» brukes som et analytisk begrep for å måle utbredelsen av politiske organisasjoner, kampanjer og fortellinger.

Forbidden Colours understreker at rapporten ikke tar til orde for vold, forfølgelse eller undertrykkelse av grunnleggende friheter.

Ifølge organisasjonen innebærer konklusjonene i rapporten en oppfordring til demokratisk engasjement, offentlig kritikk og forsvar av grunnleggende rettigheter gjennom lovlige og demokratiske virkemidler.

I presiseringen opplyser Forbidden Colours også at organisasjonen gjennomfører en intern evaluering av rapporten, inkludert metode, konklusjoner og språkbruk.

Det innebærer blant annet å vurdere formuleringer som kan gi opphav til utilsiktede tolkninger.

Annonse

Snutter

Se alle

Les mer av det du bryr deg om