Når argumentasjonen ikke strekker til, tyr sju kunstnere til ordløs protest. Nå ber de om Dronningens nåde.
Y-blokka skal rives. Det bekreftes gang på gang. Men kunstnerne gir ikke opp, snarere tvert imot, går sju kunstnere sammen i kveld om å lage en utstilling som protest mot rivingen av omstride Y.
– Den kunstneriske utforskningen av Y-blokka har fått meg til å innse at dette er folkets rom. Vi bestemmer. Derfor bør vi kontakte vår kunstinteresserte dronning og be om benåding av Y-blokka, sier Ane Barstad Solvang.
Hun er en av de sju kunstnerne som går sammen om å lage gruppeutstillingen «Spreng den/riv den» som åpner på Grafill klokken 18.00 i kveld, og i sin kunstneriske protest visualiserer hun de personlige historiene hun har samlet om Y. Bildet viser et regjeringskvartal røyklagt i akvarell, statsminister Erna Solberg famlende på ski i fjellheimen og et par som står foran Y-blokka og titter på «Fiskerne».
– Som både en hyllest og en gravferd for bygningen, sier hun.
– Og om dere ikke får Dronningens benådelse?
– Riv slottet! Vi trenger ikke monarki i Norge, og det svære huset der kunne jo faktisk romma noen hundre byråkrater i cellekontorer, sier hun.
– Hvorfor den så kontrameningsfylte tittelen?
– Det er flere grunner, men først og fremst et sarkastisk ekko over at Y-blokka en gang ble forsøkt sprengt, i 2012. Det er et sinne over det, og en slags obsternasig holdning i det. Så håper vi jo også at folk som har gitt opp Y-blokka kan ta seg en tur også, sier Frode Helland, også en av de sju.
Sosialdemokratiets symbol
Utstillingen utforsker det historiske, politiske og kunstneriske bakteppet for konstruksjonen av Y-blokka i Regjeringskvartet. Slik skal de skape større forståelse for byggets berikelse av byen.
– Y-blokka er et symbol på sosialdemokratiet, likhet og solidaritet, sier Helland.
Bygget, som ble tegnet av arkitekten Erling Viksjø og realisert i 1969, har fasader prydet med verkene «Fiskerne» og «Måken», to relieffer skapt i et samarbeid mellom Pablo Picasso og Carl Nesjar. Etter bombingen av regjeringskvartalet 22. juli 2011 ble bygget skadet, og i 2014 ble det vedtatt at det skulle rives.
– Vi kan la være å bygge nytt regjeringskvartal og si at Anders Behring Breivik vant – de fire bygningene han tok ut, blir stående sånn, som et dødt landskap og et monument over terrorhandlingen, uttalte Erna Solberg i forbindelse med vedtaket den gang.
Uttalelsen har skapt store og enda pågående debatter, og frustrasjon blant norske arkitektur- og kunstmiljøer.
– Det kan virke som at makthaverne tror at å fjerne Y-blokka vil lege arrene etter Breivik, og at vi trenger en rebranding. Vi mener det motsatte, sier Barstad Solvang.
De er sammensluttede om å mene at man ikke blir kvitt Regjeringskvartalets «spøkelse» ved å sette opp et nytt bygg, og at Regjeringen bør bevare det Breivik en gang sprengte, men ikke klarte å rive i fra oss.
Kunsten som siste skrik
– Siden Y-blokka ble bestemt revet har avisene vært fulle av godt faglig fundert kritikk av avgjørelsen. Men disse har tydeligvis aldri kommet rette vedkomne for øret, sier Helland.
Så, når det de kaller de logiske argumentene ikke lenger strekker til, ropes det med den ordløse stemmen som de har.
– Hvorfor velger dere å ha en utstilling som dette akkurat nå, nå som det er helt klart at Y-blokka skal rives?
– Det er nettopp nå det er viktig. Uansett hvor klart det står for Erna Solberg at dette fryktelige betongmonumentet må vike for fremtidsrettet, høyreist signalarkitektur, kan flertallet hennes fort vitre om Arbeiderpartiet får øynene opp for hvilken sentral rolle Y-blokka faktisk har i deres egen historie.
Kunstneren forteller videre om hvordan Regjeringskvartalet er en konkret manifestasjon av velferdsstatens idealer: Einar Gerhardsens drøm om et forent Norge, der alle borgere har like muligheter.
– Kanskje har Jonas Gahr Støre bare litt dårlig hukommelse, spør de seg.
Kunstnerne tror at en utstilling som dette løfter fram argumenterer for et nytt publikum som enda ikke har hørt dem.
– Hva kunsten sier må betrakteren selv tolke, men det som kommer tydelig fram, er hvor ideologisk rivingen faktisk er.
Kunst for folket
For en av kunstnere som jobber med tegning, har Picassos og Nesjars massive arbeider vært en stor inspirasjon.
– Tegning har scoret lavt på rangstigen de siste tiårene. Derfor har «Fiskeren» motivert meg. De har fungert som et slag i trynet til kunstens mindreverdighetskomplekser til akademia. En svær tegning, midt i byen, kan være skikkelig god kunst, sier Barstad Solvang.
– Men det skal jo flyttes, til over selveste VIP-inngangen på det nye Regjeringsbygget!
– Det er ikke godt nok. «Fiskerne», som er Y-blokkas fjes utad, er skreddersydd til Y-blokkas form, sier hun.
– Hva synes du om det nye forslaget?
– Det er helt absurd.
Hun fortsetter:
– Relieffen er på hele 110 kvadratmeter. Det er dobbelt så stort som leiligheten jeg bor i. Likevel drukner det i de nye plantegningene. Det får absolutt ikke den samme plassen i byrommet som før.
Picassos arvtakere godkjente nylig den nye plasseringen for verket, men noe bittert, i følge NRK.
– Det som er så flott med å gå forbi Regjeringskvartalet, er jo trefoldighetskirken som Deichmann, Høyblokka og Y-blokka utgjør. Det er et bilde og et motiv som går igjen i flere av verkene som kommer frem i dag, sier Barstad Solvang.
