«Feminismen har utspilt sin rolle». «Feminisme handler ikke lengre om likestilling». «Feminismen har gått for langt».
I forkant av terrorangrepene 22. juli 2011 skrev terroristen i sitt manifest om den moderne feminismen at den er et «opprør mot ingenting».
Denne «analysen» presenteres nå jevnlig i de redigerte debattene, om enn i litt ulike innpakninger: Feminismen er feilslått, den har feminisert samfunnet og gjort menn til tapere.
Til dette har jeg først noen kommentarer, deretter et spørsmål jeg herved spår at ingen feminismemotstandere kommer til å svare saklig eller konkret på:
1. Det er kunnskapsløst og dermed dønn usaklig å fremstille feminisme som om den er én ting.
2. Feminister korrigerer og kritiserer hverandre hver eneste dag i dette landet, så ja, det er fullt mulig å bedrive feminismekritikk.
3. Det er dessuten latterlig å oppføre seg som om likestillingsarbeid først og fremst er kvinnearbeid.
4. Videre er det useriøst å starte en debatt som stiller spørsmålstegn ved om vi har likestilling eller ikke, som om faktaene ikke finnes, eller må bevises på nytt og på nytt, og man må regne med å bli satt på plass dersom man krever dette.
5. Sutring fordi man får krasse svar på dumme påstander gir ikke poeng, så det kan man like godt slutte med.
6. Den beste måten å møte antifeminisme på, er å spørre: Hva konkret vil du ha tilbake som feminismen tok fra deg?
Vold? Muskelmasse? Aggresjon? Den mannlige formynderrollen? Tilkneppede kvinner? Hovedforsørgeransvar? Frihet fra barneomsorg? Mer tid på jobb? Kadaverdisiplin i skolen? Merittering på grunnlag av kjønn? Kvinneløse universiteter og næringsliv?
Inntil vi får klarhet i hva feminismemotstanderne egentlig vil, bortsett fra å ta livet av feminismen, så foreslår jeg at vi fortsetter med vårt, og ikke bruker tiden på vrøvl.
