De siste dagene har det oppstått et voldsomt rabalder i kjølvannet av Lars Eltons artikkel i nystartede Kunstavisen.no.
8. januar skrev den profilerte kunstkritikeren en artikkel med tittelen «Fra blendahvitt til en miks av farger».
Her reflekterer Elton over Sparebankstiftelsen DNBs kunststipend, som ble tildelt den norsk-zambiske kunstneren Germain Ngoma, ved stipendutstillingens åpning i Oslo kunstforening 12. desember.
Dessverre ble Elton nesten umiddelbart beskyldt av et konkurrerende tidsskrift, Subjekt, for å komme med en rekke rasistiske ytringer i et mer eller mindre imperialistisk språk.
Fra konkurrenten
Som en direkte følge av denne kritikken, følte redaktøren av Kunstavisen.no seg tvunget til å fjerne Eltons betraktninger, etterfulgt av en sterk beklagelse i flere omganger i avisen.
Reaksjonene, som har strømmet på i hopetall de siste dagene, er etter min mening helt ute av proporsjoner, og er dessuten nesten umulige å forstå.
Kritikken som er reist mot Elton, både i Subjekt, på Facebook og i Kunstavisen, ser jeg på som svært beklagelig.
Den påfølgende «debatt», som nå dessverre lever sitt selvstendige liv på nettet, og som er løsrevet fra de opprinnelige kildene til debatten, anser jeg som en mulig, indirekte fare mot vår ytringsfrihet i landet og vårt demokrati.
Lars Eltons innlegg er helt tydelig skrevet som en kunstsosiologisk kommentar om en pris som gikk til en farget kunstner. Lars Elton skrev en sterk kritikk av våre herskende kunstinstitusjoner og deres tidligere hang til vanemessige utelatelser av kunstnere med annen etnisk bakgrunn enn den norske.
«Fra blendahvitt til en miks av farger bør opplagt leses i den samme kontekst.
Ikke vondt ment
Formuleringen «blendahvit» er uten tvil valgt av Elton som en sarkastisk selvkritikk av den dominerende kunstideologi og de rådende tankene som fremdeles hersker innen norsk kunst og kulturelite.
Formuleringen «miks av farger» er svært vanskelig å kunne misforstå dit hen, at Elton er ute å kjøre i rasistisk terreng.
Tvert imot var min første, spontane assosiasjon til Eltons overskrift «Et fargerikt fellesskap»!
Eltons kunstsosiologiske tekst gir etter min mening liten anledning til å lese den i et stikk motsatt lys, som en ytring for rasisme og gammelmodige holdninger, eller som en bruk av et språk og formuleringer som «vi» ikke lenger kan benytte oss av i en opplyst norsk samtid!
Burde ikke slettet artikkelen
Det er direkte tragisk at ansvarlig redaktør av Kunstavisen formulerer sin beklagelse i slike termer dagen etter at Subjekt kom ut med deres kritikk av Eltons tekst.
Selv fanden har jo, i ytringsfrihetens navn, rett til å lese Bibelen og tolke den slik han vil!
Eltons artikkel er ikke en kunstanmeldelse og bør derfor heller ikke leses på andre premisser enn som en kunstsosiologisk orientering av stor betydning og interesse for alle som er interessert i kunst og den konteksten som styrer den.
Den som har fulgt med i Lars Eltons journalistiske virksomhet som kunstkritiker gjennom mange tiår, vet at han overhodet ikke tidligere har noen former for rasistiske holdninger eller forstokkede, verdikonservative ytringer i sine tekster.
Tvert om har Lars Elton engasjert seg sterkt for ulike minoritetsgrupper i samfunnet, med tydelige intensjoner om å løfte disse frem i samfunnsdebatten.
Bare de siste årene kan her nevnes Eltons artikler om samenes kunst, kultur og rettigheter, om de kvinnelige kunstnernes bidrag til kunstfeltet, og altså nå sist om norske kunstnere med annen etnisk bakgrunn.
Eltons intensjoner med disse bidragene kan umulig leses som annet enn en kritisk kunstanmelders store glede og ønske om å fremme deres synspunkter, meninger og kunstneriske bidrag til norsk kulturliv.
Elton er ingen rasist
Elton er etter min oppfatning en aldeles ypperlig og faglig kompetent kunstanmelder og kritiker som gjør en fremragende jobb innenfor sitt felt. Han er en kunstanmelder, som jeg over mange år har fulgt med på gjennom abonnement på Dagsavisen.
Det som har vært Eltons særpreg som kunstanmelder, er hvor særdeles dyktig han er til å se og behandle kunst og kunstneriske ytringer i en større samfunnspolitisk, kritisk kontekst.
På denne måten klarer Elton med sin skarpe penn og blikk for kunst å rive vekk noe av det forhenget som vanligvis trekkes mellom kunst og samfunn.
Skillet mellom kunsten og dens samfunnsmessige kontekst har vært, og er fremdeles, en sterkt rådende tendens i vårt kulturliv.
Dette skillet dekker som oftest over både de økonomiske, politiske, sosiale og ideologiske forutsetningene som all kunstnerisk virksomhet arbeider innenfor, men som mange kreative kunstnere til stadighet også kjemper imot for å kunne beholde deres kreativitet og skaperevne.
Jeg leser med stor forferdelse og sorg at den kunstneriske debatten i Norge nok en gang klarer å spore fullstendig av i en atmosfære av «krenkthetens syndrom». Dette fungerer bare rent destruktivt.
Kom tilbake til sporet
Få Lars Eltons opprinnelige tekst bør publiseres igjen, tilbake og inn i Kunstavisen.no med en offentlig beklagelse fra avisens redaksjon. Da vil leserne av Kunstavisen og Subjekt ennå få muligheten til å danne seg et selvstendig bilde av hva denne debatten egentlig dreier seg om.
Denne aksjonen mot Lars Elton som pågår i eteren, er dypt, dypt urettferdig.
Hva han trenger nå, er full støtte fra alle som vil kunstverdenen vel.
En stor takk til Lars Elton.
Carl Christian Glosemeyer Andersen
Mag. art. fra UiO i filosofisk idéhistorie og estetikk. Pensjonert lektor for Nansenskolen.
