– «Sigurd fåkke pult» er en tittel hvor ytringsfrihet går på bekostning av likestilling, skriver Aurora K. Nossen i Aftenposten i dag.
Imponerende makroperspektiv. Men hva med å se litt nærmere på saken?
«Sigurd fåkke pult» kan mer presist sies å være en tabuknusende serietittel som belyser et tema som er viktigere enn noen gang før.
Der gutter stadig føler seg bagatellisert og oversett i «kvinnens» likestillingskamp, har serieskaperne kommet med en briljant, fengende og samtidig tittel som engasjerer en målgruppe som bør tas på alvor.
At gutter ikke får pult er en problemstilling verdt å snakke om. Å avvise dette som grums i sin selvrettferdige kvinnekamp er gammeldags politisk korrekthet og unyansert moralisme.
Kjedelig kritikk
Aurora K. Nossens avvisning kom som bestilt. Hun skriver i Aftenposten at hun rett og slett blir kvalm av tittelen «Sigurd fåkke pult». Argumentasjonen bygger hun med likestillingskamp:
«Norge har et ansvar overfor verdenssamfunnet for å kjempe for likestilling. Bare 14,4 prosent av verdens ledere er kvinner. I en ny FN-studie i 75 land som utgjør 80 prosent av verdens befolkning, har 91 prosent menn og 86 prosent kvinner fordommer mot kvinner. På verdensbasis blir kvinner sett på som mindre egnet som politiske ledere, de får mindre betalt for antall timer de jobber og av 193 statsledere er kun ti kvinner.»
Hold fast. Her kommer konklusjonen:
«Sigurd fåkke pult er en tittel hvor ytringsfrihet går på bekostning av likestilling. Det er en degradering av kvinner ved at det er fokus på at en gutt skal få seg noe.»
Altfor ofte blir gutters prat om sex bare sett på med komisk sideblikk, avskrevet som garderobeprat og «guttastemning». For «enda viktigere er den feministiske likestillingskampen».
Men vi er ikke helt enige i hvordan mange diagnostiserer likestillingens status i Norge. Kultur- og mediekritiker Anki Gerhardsen skriver ofte godt om dette: «Både jenter og gutter i Norge har problemer, og den smerten og de utfordringene du føler på, er ikke nødvendigvis verre enn den smerten og de utfordringene gutter har. Det er bare det at din [kvinners, red. anm.] smerte lettere får sette dagsorden, både hos pressen og hos politikerne».
Gutter har også problemer
Kvinnekampen er viktig, men må ikke bli så besnærende at gutters problemstillinger avfeies fullstendig. Selv om menn befinner seg på toppen av samfunnet, befinner de seg også på bunnen. For ikke å glemme at kvinner også befinner seg på toppen av samfunnet i dag.
Må vi dra den så langt? «Sigurd fåkke pult» må kunne diskutere temaet serien går inn på, uten å dras inn i en virvelvind av sosial kjønnskrig.
Sexolog Bianca Schmidt adresserer dette problemet i sin essens. Gutter får ikke øvd seg på sosialitet og oppfatter sex som vanskeligere enn jenter. Dessuten debuterer de senere. Mange i kvinnekampen vil nok mene at dette er bagatellmessigheter, sammenlignet med at verden «styres av menn». Men hva i all verden har Sigurd med dette å gjøre?
Sigurd er ikke alene om å ikke få pult. Han er en karakter som underbygges av statistikk. Gutter sosialiserer dårligere, sex blir kleinere og romantisk kjemi står på andre siden av store barrierer. TV-serien gjør godt i å skape noe som mange kjenner seg igjen i, allerede i sin tittel.
Gutter er også sårbare. Å overse dette, svekker kvinnekampen.
Såpass må du tåle
Sigurds seksuelt frustrerte situasjon går utover livskvaliteten hans. Det siste han (og alle som ham) trenger, er at livssituasjonen deres marginaliseres i et fåfengt forsøk på å skape et irrelevant kvinnepoeng. Det at vi fortsatt har grunn til å ha kvinnekamp på dagsorden, kansellerer ikke ut behovet for å fokusere på guttene også.
Det å tro at jenter automatisk føler press til å ligge med gutter fordi de synes synd på dem, eller fordi de har fått påspandert en øl fra dem, er å undervurdere jentene. De fleste er – eller bør være – smartere enn som så.
«Jeg håper inderlig at TV-serien kan bytte navn til noe mindre støtende», konkluderer Aurora K. Nossen.
Vel. Såpass må hun bare tåle. Det vil være nyttig i likestillingskampen.
