Annonsørinnhold

Derfor bør du søke deg inn på Prosjektskolen

Prosjektskolen er startsted for mange kunstnerkarrierer. Skolens oppskrift er å fungere som et laboratorium, fremfor auditorium. (Foto: Shauna Summers.)
Prosjektskolen er startsted for mange kunstnerkarrierer. Skolens oppskrift er å fungere som et laboratorium, fremfor auditorium. (Foto: Shauna Summers.)
Kunstnerspire? Med aktive og anerkjente samtidskunstnere som lærere, legger Prosjektskolen til rette for at studenten får en solid introduksjon til kunstfeltet, og hjelp til å utvikle egen kunstnerisk praksis.
Saken er Kunstskolen Prosjektskolen har søknadsfrist for opptak 15. april.

Prosjektskolen er en kunstskole i hjertet av Oslo, og tilbyr en unik undervisningsmodell innen kunstfag. Skolen skal være et laboratorium, fremfor auditorium, hvor kunstens muligheter, fremfor begrensninger, står i sentrum.

Mange kunstnere har begynt sine karrierer her, deriblant en av de yngste som har blitt stilt ut på Nasjonalmuseet noensinne, Maria Pasenau.

– Jeg satte også veldig stor pris på de sinnsykt flinke gjestelærere vi hadde, som virkelig ga meg troen på meg selv. Lærere som ikke bare var teoretikere, men kunstnere, og som selv vanker i de kunstneriske miljøene, uttalte Pasenau om Prosjektskolen i fjor.

Kunststudenten som fikk Equinors kunstsamlere på atelierbesøk, Matias Kiil, gikk på Prosjektskolen et par år før henne, og var kompisen som anbefalte kunstskolen til henne.

Annonse

– Prosjektskolen var et fristed, hvor jeg fikk kaste meg ut i alt som kunne ligne en kunstnerisk prosess. Gjennom det året jeg var der, fikk jeg prøvd meg på ulike sjangre, og med en akkurat passe mengde kunsthistorie og -teori, sa Kiil.

Matias Kiil søkte seg senere inn på Kunstakademiet og fullførte nylig sin bachelor der. Maria Pasenau gikk sine egne veier og er i dag aktuell med egne bokutgivelser, soloutstillinger og gruppeutstillinger.

Fra kurset «Tegning og filosofi» med Anders Dahl Monsen og Sebastian Makonnen Kjølaas. (Foto: Thomas Tveter.)

Klassereise til Berlin

Hvert år arrangeres det studietur for både første- og andreårsstudentene til enten Berlin, Barcelona eller andre steder for å fordype seg i kunsten og kunsten å lage en utstilling eller kunstfestival. Vi ble med på tur da 25 kunststudenter fra Prosjektskolen dro på klassetur, eller skal vi kalle det klassereise, til Berlin. Med 300 euro, to ukers produksjonstid og én europall som utgangspunkt, endte det i utstillingen «Palettes», som viste nyanser europeisk flyktningpolitikk gjennom den «banale» trekonstruksjonen som kan reise friere enn mange mennesker over landegrenser i Europa.

– Under researchfasen fant vi ut at det er en organisasjon som regulerer europallen veldig strengt, sa Bendik Syversæthre Johannessen den gangen.

Studenten hadde nettopp vært i en telefonsamtale med den offisielle europallorganisasjonen European Pallett Association (EPAL), og stilt spørsmål vedrørende hva som skal til for å kunne lage en pall med deres godkjenning; et kvalitetsstempel som brennes inn i de originale europallene.

– Det var ikke på tale å få godkjenning om å skape en original europall. De tar seg selv veldig seriøst, lo han.

Prosjektskolen tilrettelegger for samtidskritisk refleksjon gjennom kunsten, og gir studenten rom for utvikling av eget uttrykk under veiledning, med fokus på det tredimensjonale, nyere medier og eksperimentelle uttrykk.

Utdanningen gir en inngående kunnskap og forståelse av kunstfeltet, med hovedtyngde på samtidskunsten. Studentene gis rom til å utvikle sitt eget utrykk innenfor en hurtigskiftende samtidskunstvirkelighet, og skolen fremhever derfor eksperimentering foran klassiske øvelser og fastlagte stilretninger. Med praktiserende samtidskunstnere som lærere og gjestelærere, tilrettelegges det for at studenten får en solid introduksjon til kunstfeltet, og hjelp til å utvikle egen selvstendig praksis gjennom personlig oppfølging.

Fra gjennomgang av Prosjektskolens juleutstilling med kunstner Sebastian Makonnen Kjølaas. (Foto: Prosjektskolen.)

Søknadsfrist 15. april

Noen kurs fokuserer på metoder som installasjon, skulpturelle teknikker, video, foto, kostyme, verksted og performance. Andre kurs tar for seg mer innholdsmessige temaer som politisk kunst, stedsspesifikk kunst, mytologi, teater, filosofi og mer til, hvor studentene står fritt overfor metoder og teknikker de ønsker å benytte i tilknytning til temaet.

Kunstner og kunststudent på Prosjektskolen, Victoria Alstrup (24), var med på klasseturen i Berlin i førsteklasse. Nå går hun andreåret:

– På andreåret er man færre studenter, og lærerne har større fokus på selvstendig arbeid og veiledning. En skole jeg gjerne anbefaler videre til andre!

Hvert kurs starter med en felles innføring i det aktuelle temaet via foredrag, billed- og filmfremvisning, presentasjon av relaterte kunstnere og utstillinger, oppgaver og diskusjoner. Under veiledning, arbeider studentene deretter selvstendig med eget prosjekt relatert til temaet frem mot en intern eller offentlig utstilling, og felles gjennomgang som kursavslutning. I tillegg har førsteåret ukentlige forelesninger i kunsthistorie, som gjennom året beveger seg fra pre-historien frem til i dag.

Søknadsfrist for opptak til Prosjektskolen er 15. april.

Billedkunstner og Prosjektskolen-student Leonard Vincent Van Vuuren (22) hoppet direkte inn på andreåret. Det er fullt mulig. (Foto: Brage Sunde.)

Søkte seg direkte inn på andreåret

Tidligere i mars fulgte vi andreklassingene på Prosjektskolen da de gikk gjennom et kurs i performancekunst med den anerkjente kunstneren Marianne Heier. De startet dagen på Operaens hovedscene.

På andreåret skal studentene fordype seg mer i kunstformene de selv liker å jobbe med og få veiledning i selvstendig kunstnerisk utforskning av etablerte kunstnere, lærere og gjesteforelesere.

Skoleåret er også i større grad rettet mot etablering av egen praksis og å tilegne seg en oversikt over kunstfeltes muligheter. Det innebærer ukentlige besøk på atelierer til lokale kunstnere, gallerier og verksteder, fremfor forelesninger i kunsthistorie, som det er mer av på førsteåret.

For å søke seg direkte inn til andreåret, må studenten ha relevant utdannelse eller erfaring, da man normalt må ha gått førsteåret også. Relevant erfaring eller utdannelse kan være andre kunstskoler, egen kunst-, håndtverks-, galleripraksis, eller inngående kjennskap til kunstfeltet.

Blant elevene som begynte «rett på andreåret», er Leonard Vincent van Vuuren (22).

– Hvordan synes du det er å gå på Prosjektskolen?

– Herlig. Det fineste med skolen er gjestelærerne, hvor man får bred «input» og oversikt, og muligheten til å dykke i mange forskjellige måter å uttrykke seg på, sier han.

Van Vuuren har et år på kunstskole i Danmark bak seg, og begynte på Prosjektskolen for å få mer tid til å fordype seg i det han er best til.

– Hvordan vil du beskrive miljøet?

– Fargerikt. Det er en god blanding av mennesker, med forskjellige meninger. Da blir gjennomgangene også gode og konstruktive, sier han.

Å hoppe rett inn i andreklasse, blant de andre klassekameratene, kaller han «problemfritt».

– Det er lett å finne plassen sin, sier 22-åringen.

Søknadsfristen for opptak til andreåret er også 15. april.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU