Utryddelsen av trap-musikken er en felle for mangfoldet, kommer det frem i Transnational Arts Productions nye publikasjon «10 undersøkelser». Les gjesteredaktørens kommentar.
Publisert i samarbeid med Transnational Arts Productions (TrAP). TrAPs nye publikasjonsserie «10 undersøkelser» kommer ut en gang i halvåret og utfører analytiske undersøkelser av omstridte begreper i et kulturelt mangfoldig samfunn. Den aktuelle utgavens gjesteredaktør er Hatem Ben Mansour, som har skrevet denne artikkelen.
FRA SENSOMMEREN 2015 til ut på høsten 2016 ble det ene utestedet etter det andre stengt i her i Oslo. Man skulle ikke lenger kunne velge å danse til hip hop, dancehall eller house. Det ble i hvert fall mumlet om dette i bransjekretsene, før det kom i klartekst i Dagbladet, Natt&Dag, Aftenposten, Dagsavisen og Morgenbladet. Sistnevnte kunne melde at:
«I begrunnelsen for stengingen av Fisk & Vilt kommer det frem at næringsetaten i fjor holdt et møte med de ansatte på utestedet, hvor de delte ut en liste med «utfordringer». Der sto det blant annet: ‘Det er det enkelte skjenkested som har ansvaret for hvem man «inviterer» til fest.’»
NEDERST PÅ GRÜNERLØKKA, nærmere bestemt Brooklyn Bar, inviterte til avslappet stemning med unge DJs som spilte den nyeste formen for hip hop og trap, men stedet holdt dessverre ikke lenge.
De populære stedene Fisk & Vilt og Ginger på Youngstorget forsvant begge to, og med hip hop-puben Sawol på Grønland lukket og låst, var det ikke steder igjen der det virkelig kunne twerkes. Ingen klubber kunne lenger ta imot det unge publikummet som trakk mot stedene.
Med sine unge gjester og klare musikkprofil var dette ganske marginale steder som ikke skapte stort engasjement, annet enn i Oslo og Østlandets hiphop-miljø.
Natt&Dag fikk innsyn i dokumenter om stengingen av Fisk & Vilt. Dokumentene viser at det fra politiets side ble ansett som lite ønskelig med klubber som spilte hip hop, urban eller house-musikk, og at noe av det de anså som et problem var «gjestenes kultur og æreskodeks». Bransjen beskyldte politiet for rasisme og kulturell sensur, mens politiet mente deler av bransjen drev useriøst.
FØRST DA HIPSTERMEKKAET Blå sto i fare for å måtte stenge, kom hovedstadspressen på banen. Etter at Natt&Dag opprettet dialog med byens politiske ledelse, med Geir Lippestad i spissen, og etter sterkt påtrykk gikk det i orden for Blå. I ettertid har det blitt opprettet et samarbeid mellom kommunen og utelivet om narkotika og uro i nattelivet, og debatten har vært fraværende i 2017.
Da jeg skulle starte opp med denne undersøkelsen, var utgangspunktet at musikksjangerne hip hop, R&B og dancehall var på vei til å bli presset ut av Oslos uteliv.
Jeg spurte først noen Oslo-DJs om å stille opp på intervju. De var alle enige om at det var et viktig tema å ta opp, men alle hadde også mye på gang, flere skulle ut og spille internasjonalt.
Les også: – Vold og rusmisbruk ikke lenger et problem i Oslo, melder Politiet
Siden engasjementet rundt saken var stort, men ønsket om å gjøre seg selv til talsperson kanskje ikke var like stort, sendte jeg ut en spørsmålsrekke til DJs innen hiphop, RnB, house og elektronika. Flere var positive og hadde oppfølgingsspørsmål. Det var tidlig i uka, så alle var opptatt med set-liste til helgen, men svare det skulle de, før helgen. Jeg hørte om de hadde sett på spørsmålene på fredag. Det ble mandag uten at jeg hørte noe, og jeg maste igjen på tirsdag, men ingen svar kom.
Telt i antall set-lister som skulle forberedes før helga, er det ikke tvil om at det danses til hip hop, R&B, dancehall, elektronisk og house-musikk på Oslos klubber. Tar man en titt på konsertlistene for denne vinteren og våren har det vært hip hop-konserter med internasjonale artister, med påfølgende afterparty på en av klubbene i sentrum nesten ukentlig.
Jaa9 & OnklP har hatt sitt årlige «natt til 1. mai»-arrangement på Rockefeller og Karpe Diem fylte Spektrum tre hele dager til ende i april. Så utgangspunktet var feil, men likevel har det skjedd en endring i hip hop-tilbudet i Oslos uteliv.
HIP HOP LEVER i Oslo, men mellom klubbene som er dedikert til hip hop er det langt. Paul’s Boutique på Alexander Kiellands plass er én.
Stedet som ble kåra til Oslos beste utested i 2016 av Natt&Dag, og har fått køer fulle av hipstere i helgene, var lenge et vannhull for hiphop-purister i 30-årene med forkjærlighet for 90-tallets storheter.
Her kan du høre hele album av Pete Rock & CL Smooth i første etasje, mens man kan «lean back» og «boppe» hodet til bassen i den nokså trange kjelleren, som ofte fylles med mainstream klubbhits fra de siste par årene ispedd klassikere fra 90- og 2000-tallet. Altså langt fra hit-parader av den basstunge sløvt mumle-syngende trap-musikken fra Migos, Future og Rae Sremmurd, som man fikk på stedene som forsvant.
NÅ ER IKKE beliggenheten den som trekker mest urban ungdom heller, og med et klientell som i teorien, og ikke alltid bare det, kunne vært foreldrene til trap-fans i 20-årene er det ikke et sted som rennes ned av denne gruppen.
Ikke noe galt i det — for undertegnede hip hop-purist som pusher førti, er Paul’s Boutique perfekt. Men for fans av hip hopens mest populære undersjanger, trap, er det ikke en erstatning for verken Fisk & Vilt eller Ginger.
Dette er musikken til norske, etablerte, prisbelønte artister som Arif og Unge Ferrari. Det er musikken til de mange talentfulle Oslo-rapperne under 25 med navn som Conz, Young Cisto, Oscar Blesson og ikke minst Snow Boyz som skapte et fenomen med trap-låta «42».
Flere har fått oppmerksomhet internasjonalt, men på hjemmebane i Oslo har de få muligheter til å se twerking til sin nyeste singel om de tar en tur på byen.
Selv om trap også er musikken til mange unge voksne i Oslo, ikke minst i indre by og Groruddalen, etter at rap, DJing og hiphop-dans har vært de eneste fritidstilbudene ved siden av idrett i mange år.
Men når Oslo-ungdommen så forlater fritidsklubben står de uten friheten til å leve ut den musikk- og utelivskulturen de har vokst opp med i sin egen by.
Fakta
«Trap» er en undersjanger av såkalt «Southern hiphop» som utviklet seg på slutten av 90-tallet. Lydbildet kjennetegnes av hurtige doble og triple hi-hats, tunge Roland TR-808 bass trommer og dype, lagvise synth spor. Uttrykket «trap» er en betegnelse på et utsalgsted for narkotika og viser tilbake til sjangerens tekster; dystre beskrivelser av livet i marginaliserte urbane nabolag. Tekstmaterialet varierer mellom ulike rappere, og kan også være til dels positive. Vokalen kjennetegnes av en noe sløv diksjon, med en større grad av melodiøsitet enn i mer tradisjonell hiphop.
Blant trap-pionerer nevnes Waka Flocka Flame, Gucci Mane, Young Jeezy og Manny Fresh og produsentene Lex Luger og Zaytoven. Store trap-artister nå inkluderer Future, Migos og Chief Keef.
TrAP-utgivelsen «10 undersøkelser» utgis onsdag 21. juni på Mela-huset. Mer info i eget Facebook-arrangement.
