Velkommen til den virkelige verden

Endring av juridisk kjønn er ingen fantasi

Peter Risholms virkelighetsbeskrivelse kommer til kort, skriver Aleksander Sørlie. (Foto: Samuel Kubani/AFP.)
Peter Risholms virkelighetsbeskrivelse kommer til kort, skriver Aleksander Sørlie. (Foto: Samuel Kubani/AFP.)
Den virkelige verden er ikke slik Peter Risholm skisserer den, skriver Aleksander Sørlie.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Aleksander Sørlie svarer på Peter Risholms debattinnlegg «Et tredje kjønn er fantasy-juss».

Dette er et svar til Peter Risholms «Et tredje kjønn er fantasy-juss».

Peter Risholm ønsker seg et lovverk som er basert på materiell virkelighet og mener lov om endring av juridisk kjønn har hatt alvorlig konsekvenser for jenter og kvinner. I hans øyne er transbevegelsen kravstor og virkelighetsfjern, men for meg virker det som Risholm er den som lever i en fantasi.

Les også: Vil utrydde stråmenn i transdebatten

Litt oppklaring

I den virkelige verden er det nemlig ikke slik som Risholm påstår at transjenters tilgang til garderober og kvinneidrett er en konsekvens av lov om endring av juridisk kjønn. Dette er rom som er regulert basert sedvane, hvilket kjønn man lever som, ens kjønnsidentitet og/eller ens kroppslige trekk. Selv om alle transkvinner fra i morgen av fikk et mannlig juridisk kjønn, ville de hatt akkurat samme tilgang til garderober og idrett som de har nå.

Annonse

I den virkelige verden gir det også lite mening å legge skylda for økningen i antallet kvinner anmeldt for voldtekt etter 2016 på lov om endring av juridisk kjønn. Straffelovens kapittel om seksuallovbrudd gjennomgikk omfattende endringer sent i 2015 og i følge Kripos egne rapporter var 38 prosent av kvinnene anmeldt for voldtekt i 2017 anmeldt for en lovbrudd som tidligere ikke ble regnet som voldtekt i norsk voldtektsstatistikk. De skriver videre at 59 prosent av kvinnene var anmeldt for overgrep begått sammen med en menn og at tallene er «i overensstemmelse med forskning på kvinner som begår seksuelle overgrep». Det er ingenting som peker i retning av at økningen skyldes transkvinner.

Les også: – Shinigami-debatten er en ikke-sak

Transpersoner og vold

Kansje aller mest tydelig blir Risholms avkobling fra virkeligheten når han påstår at det rett og slett ikke er sant at transpersoner er en sårbar og diskriminert minoritetsgruppe. Det er en påstand som strider med all empiri vi har på feltet. Den første representative levekårsundersøkelsen som inkluderte transpersoner fant at hele 25 prosent av norske transpersoner hadde blitt fysisk eller seksuelt overfalt spesifikt fordi de var trans minst én gang i løpet av de siste 5 årene. Det er ikke en gang livstidsprevalens og det inkluderer ikke vold der motivasjonen var noe annet enn transfobi. Samme studie fant at hele én av tre transpersoner har blitt utsatt voldtekt.

En omfattende undersøkelse om norske ungdommers erfaringer med vold fant at hele 20 prosent av ikke-binære ungdommer hadde blitt utsatt for fysisk vold fra voksne som kunne kategoriseres som «alvorlig», slik som å bli slått med knyttet neve, harde gjenstander eller fått «juling». I en større levekårsundersøkelse fra Agder svarte 18 prosent av transpersoner at de hadde blitt utsatt for vold bare i løpet av det siste året, mens 28 prosent hadde blitt utsatt for alvorlige trusler.

Les også: Datatilsynet legger ned forbud mot Shinigami eyes

I den virkelige verden

Jeg skulle gjort mye for å leve i Peter Risholms verden. Hadde jeg gjort det, ville jeg trolig ikke brydd meg om juridisk kjønn i det hele tatt. Hvis transfobisk vold, diskriminering og hets ikke eksisterte så ville også behovet for beskyttelse og juridisk anerkjennelse falt bort. Dessverre lever jeg i virkeligheten, i et samfunn der det å være trans fremdeles er en stor belastning og hvor det å ha juridiske dokumenter som ikke samsvarer med ens navn, uttrykk, utseende og identitet medfører reelle materielle problemer.

En sentral del av transpersoners materielle virkelighet er at vi ikke bare har en intern, usynlig og privat indre følelse av kjønn, men at vi også forstås og behandles av samfunnet rundt oss på helt andre måter enn cis-personer (person som opplever samsvar mellom opplevd kjønn og det kjønn ved fødselen, red. anm.) med samme tildelte kjønn som oss.

Les også: Ulike meninger er helt OK, men å spre transhat er faktisk forbudt

Et steg i riktig retning

Når vi utsettes for vold, blir nektet jobb, diskriminiert i studier, mobbet på skolen, kastet ut av våre trossamfunn, blir slått hånden av, nektet helsehjelp eller hetset på gata på grunn av måten vår kjønnsidentitet gir seg uttrykk på, så har dette helt virkelige materielle konsekvenser. Lov om endring av juridisk kjønn avsluttet en periode med grove menneskerettighetsbrudd mot transpersoner og bidro til å gjøre det lettere å leve, jobbe og studere for transmenn og transkvinner i Norge.

Som levekårsundersøkelsene viser var ikke lovendringen løsningen på alle våre problemer og det vil heller ikke en tredje juridisk kjønnskategori være for de som er ikke-binære. men det er likevel et steg i riktig retning. En tredje kategori vil kunne bidra til å gjøre det lettere for ikke-binære å delta i samfunnet, gi økt legitimitet og forståelse for en utsatt og liten minoritetsgruppe og gjøre det enklere å få statistikk om deres levekår og utfordringer. Dette er ikke krav basert på en virkelighetsfjern fantasi. Det er et forsøk på å bøte på en brutal sosial virkelighet som Risholm burde være takknemlig for at han aldri selv har måttet føle på kroppen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner