Dette er et svar til Peter Risholms «Et tredje kjønn er fantasy-juss».
Peter Risholm ønsker seg et lovverk som er basert på materiell virkelighet og mener lov om endring av juridisk kjønn har hatt alvorlig konsekvenser for jenter og kvinner. I hans øyne er transbevegelsen kravstor og virkelighetsfjern, men for meg virker det som Risholm er den som lever i en fantasi.
Les også: Vil utrydde stråmenn i transdebatten
Litt oppklaring
I den virkelige verden er det nemlig ikke slik som Risholm påstår at transjenters tilgang til garderober og kvinneidrett er en konsekvens av lov om endring av juridisk kjønn. Dette er rom som er regulert basert sedvane, hvilket kjønn man lever som, ens kjønnsidentitet og/eller ens kroppslige trekk. Selv om alle transkvinner fra i morgen av fikk et mannlig juridisk kjønn, ville de hatt akkurat samme tilgang til garderober og idrett som de har nå.
I den virkelige verden gir det også lite mening å legge skylda for økningen i antallet kvinner anmeldt for voldtekt etter 2016 på lov om endring av juridisk kjønn. Straffelovens kapittel om seksuallovbrudd gjennomgikk omfattende endringer sent i 2015 og i følge Kripos egne rapporter var 38 prosent av kvinnene anmeldt for voldtekt i 2017 anmeldt for en lovbrudd som tidligere ikke ble regnet som voldtekt i norsk voldtektsstatistikk. De skriver videre at 59 prosent av kvinnene var anmeldt for overgrep begått sammen med en menn og at tallene er «i overensstemmelse med forskning på kvinner som begår seksuelle overgrep». Det er ingenting som peker i retning av at økningen skyldes transkvinner.
Les også: – Shinigami-debatten er en ikke-sak
Transpersoner og vold
Kansje aller mest tydelig blir Risholms avkobling fra virkeligheten når han påstår at det rett og slett ikke er sant at transpersoner er en sårbar og diskriminert minoritetsgruppe. Det er en påstand som strider med all empiri vi har på feltet. Den første representative levekårsundersøkelsen som inkluderte transpersoner fant at hele 25 prosent av norske transpersoner hadde blitt fysisk eller seksuelt overfalt spesifikt fordi de var trans minst én gang i løpet av de siste 5 årene. Det er ikke en gang livstidsprevalens og det inkluderer ikke vold der motivasjonen var noe annet enn transfobi. Samme studie fant at hele én av tre transpersoner har blitt utsatt voldtekt.
En omfattende undersøkelse om norske ungdommers erfaringer med vold fant at hele 20 prosent av ikke-binære ungdommer hadde blitt utsatt for fysisk vold fra voksne som kunne kategoriseres som «alvorlig», slik som å bli slått med knyttet neve, harde gjenstander eller fått «juling». I en større levekårsundersøkelse fra Agder svarte 18 prosent av transpersoner at de hadde blitt utsatt for vold bare i løpet av det siste året, mens 28 prosent hadde blitt utsatt for alvorlige trusler.
Les også: Datatilsynet legger ned forbud mot Shinigami eyes
I den virkelige verden
Jeg skulle gjort mye for å leve i Peter Risholms verden. Hadde jeg gjort det, ville jeg trolig ikke brydd meg om juridisk kjønn i det hele tatt. Hvis transfobisk vold, diskriminering og hets ikke eksisterte så ville også behovet for beskyttelse og juridisk anerkjennelse falt bort. Dessverre lever jeg i virkeligheten, i et samfunn der det å være trans fremdeles er en stor belastning og hvor det å ha juridiske dokumenter som ikke samsvarer med ens navn, uttrykk, utseende og identitet medfører reelle materielle problemer.
En sentral del av transpersoners materielle virkelighet er at vi ikke bare har en intern, usynlig og privat indre følelse av kjønn, men at vi også forstås og behandles av samfunnet rundt oss på helt andre måter enn cis-personer (person som opplever samsvar mellom opplevd kjønn og det kjønn ved fødselen, red. anm.) med samme tildelte kjønn som oss.
Les også: Ulike meninger er helt OK, men å spre transhat er faktisk forbudt
Et steg i riktig retning
Når vi utsettes for vold, blir nektet jobb, diskriminiert i studier, mobbet på skolen, kastet ut av våre trossamfunn, blir slått hånden av, nektet helsehjelp eller hetset på gata på grunn av måten vår kjønnsidentitet gir seg uttrykk på, så har dette helt virkelige materielle konsekvenser. Lov om endring av juridisk kjønn avsluttet en periode med grove menneskerettighetsbrudd mot transpersoner og bidro til å gjøre det lettere å leve, jobbe og studere for transmenn og transkvinner i Norge.
Som levekårsundersøkelsene viser var ikke lovendringen løsningen på alle våre problemer og det vil heller ikke en tredje juridisk kjønnskategori være for de som er ikke-binære. men det er likevel et steg i riktig retning. En tredje kategori vil kunne bidra til å gjøre det lettere for ikke-binære å delta i samfunnet, gi økt legitimitet og forståelse for en utsatt og liten minoritetsgruppe og gjøre det enklere å få statistikk om deres levekår og utfordringer. Dette er ikke krav basert på en virkelighetsfjern fantasi. Det er et forsøk på å bøte på en brutal sosial virkelighet som Risholm burde være takknemlig for at han aldri selv har måttet føle på kroppen.
