Kunnskapsdepartementet ga tirsdag Statsbygg formelt oppdraget med å bygge et permanent 22. juli-senter i Høyblokka i regjeringskvartalet i Oslo. Byggearbeidene starter til høsten, og innen utgangen av 2025 skal senteret være klart til bruk.
– 22. juli-senteret skal tilbake til Høyblokka, der vi hører hjemme, der terrorangrepet skjedde og det finnes autentiske spor som vi skal ta vare på og formidle, sier Lena Fahre, som er senterets direktør.
Presenterte planer
Statsbygg presenterte tirsdag skisser for deler av det nye senteret. De viser senterets nye lokaler under bakken, samt en ny inngangspaviljong.
Det permanente senteret vil omfatte lokaler som var en del av det første midlertidige 22. juli-sentret. Store deler vil fortsatt befinne seg på bakkeplan, der man kan se spor etter terrorangrepet i 2011.
Arealet vil bli 2.000 kvadratmeter, rundt tre ganger så stort som det midlertidige senteret som holder til i Teatergata, noen hundre meter unna.
Brenna: – Det er veldig fint
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) var generalsekretær i AUF da terroristen Anders Behring Breivik drepte 69 mennesker på ungdomspartiets sommerleir, etter først å ha sprengt bomba i regjeringskvartalet. For henne var det sterkt å se planene for senteret og å overlevere oppdraget med å starte byggingen.
– Det føles meningsfylt og viktig, kanskje litt ekstra fordi jeg har levd med 22. juli tett på meg, fra terroren fant sted og til vi nå begynner på et nytt, permanent 22. juli-senter. Det er veldig fint, sier Brenna til NTB.
– Når vi står her og ser hvor det skal ligge blir det litt mer ekte. Jeg er aller mest opptatt av at dette blir et sted som folk opplever at er nyttig å besøke, og som samtidig tar vare på de fysiske sporene i regjeringskvartalet som er viktige for å vise hvor stort og omfattende dette var, sier Brenna mens hun ser ut over byggeområdet.
Der bomba gikk av
Kunnskapsministeren mener det er veldig viktig at 22. juli-senteret får plass nettopp der bomba gikk av.
– Det største fysiske minnet i Oslo er jo nettopp her. Mye av nøkkelen for å kunne formidle historien troverdig med omfanget og styrken bomben hadde, ligger i bygningen og de sporene som er igjen, sier hun.
Samtidig trekker hun fram samarbeidet med AUF og Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene, noe som også framover blir viktig for at senteret skal fylles med innhold.
– Tidsvitner som orker, tør og vil stille opp i år etter år, er helt avgjørende for at historien skal fortelles på en riktig måte, sier Brenna.
(Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.)
Støttegruppen: En milepæl
Støttegruppe-leder Lisbeth Røyneland fikk også se planene tirsdag.
– Dette er en milepæl på veien tilbake til Høyblokka for senteret. Det er godt å vite at arbeidet blir satt i gang nå, sier hun til NTB.
– Vi skal minnes dem som har gått bort og de overlevende som ble forandret for alltid. Men vi skal også lære framtidige generasjoner om hva som skjedde, nettopp for å prøve å forhindre at det skjer igjen, fortsetter Røyneland.
AUF: Det viktigste er å komme tilbake
For AUF er det viktig at 22. juli-senteret blir i regjeringskvartalet, understreker leder Astrid Hoem.
– For oss er det viktigste at man kommer tilbake til Høyblokka, der man ser de synlige sporene, sier AUF-lederen.
Hun mener det å kunne se sporene vil bidra til at folk ikke kan bortforklare historien eller tro på konspirasjonsteorier.
– Jeg er stolt over at vi får det til. Jeg er litt tryggere på at de videre generasjonene også kommer til å snakke om 22. juli, sier Hoem.
