Siden International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) publiserte Pandora-papirene i oktober 2021 har mye fokus vært rettet mot kunstsamlerbransjens bruk av skatteparadiser. Avsløringene har ført til straffeforfølgelse av kriminelle kunstsamlere, og aktualisert debattene om returnering av kunst. Nylig har ICIJ også rettet søkelys på hvordan salg av berømte kunstverk skjer gjennom skatteparadis og har samtidig avslørt hvilke kunstnere og kunstverk som har vært involvert. Paradoksalt nok er Banksy blant de flere store navnene.
Les også: Denne mannen kan være Banksy
Enormt arbeid
Arbeidet ICIJ har gjort for å sette sammen Pandora-papirene har inkludert en gjennomgang av nærmere 12 millioner dokumenter, noe som krevde innsatsen til 600 journalister i 117 land. Til tross for at lignende avsløringer kom gjennom Panama- og Paradise-papirene, var mange sjokkert over hvordan skatteparadiser har blitt brukt av milliardærer, statsledere og kriminelle.
Avsløringene rettet også et kritisk blikk mot flere kunstsamlere som allerede hadde tvilsomme rykter. Dette inkluderte den kjente smugleren Douglas Latchford, gallerieieren Nancy Weiner og kunsttyven Subhash Kapoor. Avsløringene fra ICIJ ga gode resultater. Flere av samlerne og museene som har kjøpt antikviteter av den nå avdøde Latchford, har returnert gjenstandene til deres opprinnelsesland. Nancy Weiners galleri i New York er stengt og Subhash Kapoor, som for øvrig skal ha kontrollerte et smuglernettverk verdt over 100 millioner dollar, er i arrest med bevisbyrden mot seg styrket.
Nye avsløringer
ICIJ letter nå på sløret på nye sider ved kunstsamlernes bruk av skatteparadiser, navngir flere involverte samlere og har avslørt flere konkrete kunstverk som er involvert. ICIJ har samlet en oversikt over 1600 kunstverk av rundt 400 kunstnere, inkludert Picasso og Warhol.
Dette er kunstverk som har blitt solgt gjennom skallselskap, selskap som ikke har noen spesifikk rolle utenom økonomiske transaksjoner, og som ofte er registrert i skatteparadisene. Selskapene tilrettelegger for hemmelighold av enorme pengetransaksjoner som igjen begrenser skatteinntektene til staten. Å eie verdifulle kunstverk som man ikke må skatte for er en attraktiv investering, og slik havner kunst i hendende på alt fra russiske oligarker til politiske eliter på Sri Lanka. De aktuelle kunstverkene har vært stilt ut i gallerier og hengt på veggene i eiernes hus, mens noen av verkene er lagret på hemmelige steder. Maria Nizzero, forsker ved den britiske tenketanken Royal United Services Institute, har beskrevet mye av denne kunsten som tapt for allmenheten, ettersom at det er svært lite sannsynlig at verkene vil bli vist offentlig igjen.
Et av de få nye navn som nå også er avslørt, er kunstselgeren Maurizio Fabris. Fabris begynte med kunsthandel i 2009 og har handlet og solgt kunst til flere titalls millioner. Noe som har skapt oppsikt er at Fabris har eid og solgt flere kunstverk av den verdenskjente gatekunstneren Banksy. Det er ingenting som tyder på at Bansky selv har vært involvert med Fabris. Det kan likevel kun betraktes som svært ironisk at kjente verk av Banksy, en kunstner kjent for sin anti-kapitalisme, sannsynligvis har blitt solgt for millioner gjennom skallselskap og kan ha endt opp i hendene til milliardærer.
Ulovlig kunsthandel tas mer på alvor
Helt siden ICIJ lekket Panama-papirene i 2016 har mye oppmerksomhet vært rettet mot bruken av skatteparadis, inkludert hvordan de er brukt av kunstsamlerbransjen. Det er nok derfor ikke tilfeldig at det amerikanske finansdepartementet nylig publiserte en 40 sider lang rapport om hvordan ulovlig kunsthandel er benyttet til både hvitvasking og terrorfinansiering. Rapporten, krevet til lanseringen av USAs nye, enorme anti-hvitvaskingslovverk, framhever hvordan hvitvasking skjer gjennom kjøp og salg av kunst på auksjonshus, donasjoner av kunst til museer og universiteter, og hvordan banker hjelper kunstselgere til å gjennomføre illegale pengetransaksjoner.
Det er derfor uheldig at det faktiske anti-hvitvaskingslovverket som USA la fram ikke krevde at kunsthandlere, på generell basis, må rapportere mistenkelig økonomisk oppførsel, noe alle amerikanske selskaper nå må gjøre. Det ble derimot et krav at mistenkelig handel med antikviteter må meldes til myndighetene, en lærdom som muligens er basert på erfaringene fra Douglas Latchford.
Mer kan fortsatt gjøres
Det er positivt at amerikanske myndigheter ser ut til å ta de illegale praksisene i kunstsamlerbransjen mer alvorlig. Fra tidligere har det også vært gode signaler med arrestasjonene og straffeforfølgelsen av kunstselgere, samt at flere museer og samlere har returnert kunst man nå vet har vært stjålet.
Det må likevel ikke glemmes at den ulovlige kunstsamlerbransjen er avhengig av hemmelighold og juridiske smutthull. Det er derfor helt essensielt at organisasjoner som ICIJ får fortsette sitt arbeid med uavhengige undersøkelser. Om ikke denne støtten kommer vil selgere som Maurizio Fabris få fortsette, og vi risikerer at verkene til kunstnere som Banksy, ment for allmenheten, støver bort på lagerhus i et skatteparadis.
