Munch-museet har fryst samarbeid med russiske kunstinstitusjoner. Filmen «Kaptein Volkonogov unnslipper» (2021), som av distributøren Fidalgo beskrives som «svært antiautoritær», er trukket fra norske kinoer sammen med øvrige russiske filmer fra samme distributør. Kulturhuset Kilden i Kristiansand avlyser forestillinger med russiske artister.
Etter at Putin beordret en invasjon av Ukraina, stikk i strid med folkeretten, føler mange på avmakt og sinne. Det er forståelig at nordmenn vil bidra der de har mulighet, men boikott av russiske kunstnere treffer ikke.
Å legge til et ukrainsk flagg i profilbildet sitt utgjør kanskje ikke den helt store forskjellen, men skader heller ingen. Det samme kan ikke sies om boikott av russisk kunst og kultur. Dette skader ikke bare kunstnerne det gjelder, det frarøver også publikum fra å oppleve kvalitetskunst med potensiale til å skape samhold og forståelse på tvers av folkegrupper og rette kritikk mot maktmisbruk og krig. Samtidig gjør slik boikott neppe noe mer for å stanse Putin enn alle byttene til Ukraina-profilbilder på Facebook. Kanskje allierer man seg ufrivillig med Putin ved å utestenge opposisjonelle kunstnere.
Les også: – Putin tørster etter å rive verden i filler
Går direkte ut over kunstneres levebrød
Kunst kan i visse tilfeller bidra til å legitimere og skape oppslutning om autoritære regimer. Det er imidlertid ikke dette som er begrunnelsen for den norske boikotten. Denne virker å være motivert av ønsket om å markere avstand til krigen og vise at man bryr seg.
Det finnes derimot andre måter å gjøre dette på enn å kaste russiske kunstnere under bussen – eller Putins stridsvogner. Den norske boikotten vil direkte påvirke levebrødet til kunstnere som tilfeldigvis er født i samme land som verdens for øyeblikket mest forhatte diktator. Det fortjener de ikke.
De økonomiske og politiske sanksjonene mot Russland har en reell nytteverdi gjennom å svekke statens muligheter til å fortsette krigen. Boikott av kunst og kultur har derimot ikke den samme effekten. Her gjelder det å holde tungen rett i munnen, og reflektere over hvilke verdier det norske samfunnet er bygget på.
Les også: Dette er Ukrainas kulturskatter
Kunstnerne spiller en viktig rolle
En av de mest avgjørende forskjellene mellom liberale demokratier som Norge og autoritære regimer som dagens Russland er vårt tydelige skille mellom stat og sivilsamfunn. Men heller ikke i Russland er dette skillet fullstendig brutt ned. Kunstnerne er ikke representanter for staten, og bærer ikke ansvaret for invasjonen. Kulturlivet representerer snarere en av få krefter med potensiale til å skape et korrektiv til statens krigerske interesser.
Vi bør heller bidra til å styrke den frie kunsten i Russland, slik det internasjonale samarbeidet inntil i dag har bidratt til. Det er tross alt kunstnerne som, i tillegg til journalister, skal fortelle historien om krigen og veien videre. Boikott vil kun bidra til å svekke Russlands kulturliv, noe som på sikt er svært uheldig for det russiske folket.
