I samarbeid med jurister, advokater og dommere fra hele Europa har Norsk Pen evaluert en rekke tiltaler mot journalister og andre frie ytrere i Tyrkia. Rapporten viser at mange av tiltalene hverken oppfyller nasjonale eller internasjonale standarder.
Ifølge tyrkisk lov er det ulovlig «å fornærme presidenten», noe også nobelprisvinneren Orhan Pamuk har blitt tiltalt for. Han står bak kjente titler som «Mitt navn er Karmosin», «Snø» og «Uskyldighetens museum». Pamuk, som besøkte Oslo i 2017, har uttalt at Tyrkias ytringsfrihet er forkrøplet, og ble for et tiår siden anklaget for å ha «fornærmet det tyrkiske».
I 2018 ble en lærer i Istanbul etterforsket fordi han foreslo boka «Uskyldighetens museum» for elevene, angivelig fordi «innholdet det gjelder, vurderes av eksperter å være upassende for studenter».
Les også: Farlig å forby krypterte meldingstjenester
Fiksjonens kunst
I 2006 mottok Orhan Pamuk nobelprisen i litteratur. 69-åringen er selverklærte feminist, og har etter noen år i New York vendt tilbake til gatene han vokste opp i, området som formet hans liv og boka som ble til et museum.
I en bakgate med brostein i Çukurcuma i Istanbul, der gatelampene gløder oransje på nattestid, ligger forfatterens «Uskyldighetens museum», fylt med gjenstander fra boken med samme navn. Museet ble i 2012 trolig verdens eneste bok som ble til museum.
Det består av alle objektene som hovedpersonen Kemal samler på i romanen.
Da Pamuk åpnet «The art of fiction», en del av «Uskyldighetens museum», på Kulturhistorisk museum i 2017, fikk jeg anledning til å bevege meg inn i kapittel 68.
Utstilt her er forfatterens tegninger, bilder, noen glass med raki, anisdrikken hovedpersonen og tyrkere flest, drikker bøttevis av, med mer. Selve utstillingen beveger seg inn i forfatterens liv med bilder av hans egen familie på veggene. Gjenstandene er nøkler til byen og en inngang til boken. Prosjektet hadde vært planlagt i 10 år, men ble først en realitet ved hjelp av The Istanbul 2010 European Capital of Culture Agency og nobelprispengene.
Les også: Tyrkiske myndigheter engasjerer seg i saken om Oslo-kunst: – Propaganda
En beskjed til fremtidens besøkende
Bokas handling begynner i Nişantaşı, der Pamuk vokste opp, like ved handlegatene. Forfatteren beveger seg selv inn i romanen, men det usedvanlige er at han også samler på ting fra romanen.
Pamuk har vandret gatelangs for å finne objekter til samlingen sin, men skriver: «Jeg visste at jeg ikke var en samler, ikke en ekte samler. Samtidig holdt jeg også på med å skrive en roman, og var dessuten på utkikk etter ting og tang i bruktbutikker, på loppemarked og i hjemmene til bekjente som liker å hamstre. Jeg lette etter gjenstander som kunne ha blitt brukt av den fiktive familien som jeg forestilte meg bodde i dette gamle huset.»
Boken, som utkom i 2009, gir en nostalgisk og sentimental historie om Istanbul fra syttitallet til begynnelsen av 2000-tallet, gjennom kjærlighetsforholdet mellom forretningsmannen Kemal og kvinnen Füsun. Konsekvensen av å være en moderne, frigjort tyrker berøres gjennom hele romanen.
«Solåret 1975 etter Jesu fødsel var tanken på at unge kvinners uskyld var en verdifull skatt som skulle beskyttes frem til ekteskapet, fremdeles levende i området der Istanbul var senteret, og som omfattet Balkan, Midtøsten samt det sørlig og vestlige Middelhavet.»
Dette vil Pamuk nevne for de som besøker museet i 2100 – altså fremtidens museumsgjengere – de som ikke er innforstått med de kulturelle kodene fra den tiden.
Pamuk uttalte i Oslo i 2017 at han har dårlige erfaringer med ytrings- og pressefriheten, og at han ikke vil snakke om politikk. Samtidig mente han at: «Litteratur anses som politikk i Tyrkia.»
I 2021 ble han igjen anklaget for å «fornærme det tyrkiske» i sin siste roman, «Nights of Plague».
