Sparebankstiftelsen DNB eier ni prosent av DNB, og deler ut sitt utbytte til ideelle og allmennyttige formål gjennom sin egen virksomhet. Ni prosent, det er vel ikke så mye? Jo, når det er snakk om en bedrift som årlig omsetter for 90,6 milliarder kroner i året!
Allmennyttige formål, sa du? Så vagt kan man betegne ren kunst- og kulturmakt. For hva skal ni prosent av DNBs utbytte gå til? Nettopp det Anders Bjørnsen definerer som kulturelt allmennyttige formål, blant annet. I fjor bidro Sparebankstiftelsen DNB med rekordhøye 2,04 milliarder kroner til allmennyttige formål. Av dette gikk 345,7 millioner kroner til kunst- og kulturprosjekter.
Bjørnsen er leder for kunst- og kulturseksjonen i stiftelsen, og bestemmer i stor grad hvorvidt mange av landets kunst- og kulturprosjekter skal bli noe av. Sparebankstiftelsen DNB er en vesentlig bidragsyter til kunst- og kulturlivet, og dessuten rådgivende i mange kunst- og kulturspørsmål, deriblant for hvordan man skal ta det gamle Nasjonalgalleriet i bruk. At han dessuten er en retoriker som vet å bruke mediespaltene, og har siviløkonom-bakgrunn, gir ham ikke mindre makt.
Som pengedistributør har Bjørnsen større smidighet enn de statlige og kommunale, som i langt større grad kontrolleres. Han er neppe mektigere enn sin egen sjef, men på kulturfeltet er han det.
