Cecilie Asker er kulturredaktør i Aftenposten.
I 2019 vurderte Aftenposten å fjerne kulturredaktørstillingen. Avisen snudde, og ansatte Cecilie Asker, med erfaring som kommentator, anmelder og avdelingsleder i samme avis. Nå er hun øverste leder for kulturstoffet i Norges desidert største papiravis, og deltar med ujevne mellomrom i kulturdebatter i andre medier, som ekspert enten på tv-serier, musikk eller kulturjournalistikk.
De siste årene har Aftenpostens kulturdekning styrket seg, journalistikken har blitt bredere og mer kritisk. Da Mediebedriftenes landsforening i 2023 delte ut årets hederspriser, ble kulturanmelderiet i Aftenposten (nysatsingen Vink) kåret til Årets inspirasjonssak. Det må Asker berømmes for. Der Trine Eilertsen har makten over avisen, har Asker mer makt fra dag til dag over kulturdekningen. Og det veier tungt på en liste som dette.
Vink har befestet posisjonen som en institusjon i norsk kulturliv. Mange av hipsterne som håpet på Vinks snarlige død, har nå gitt opp og heller begynt å parodiere fenomenet. Noen tar også anbefalinger fra Vink-jentene (uten å innrømme det, ikke engang for seg selv).
Asker har de siste årene fått en stadig viktigere rolle i Aftenposten. Hun er med i avisens ledergruppe og har en finger med i spillet i mer enn det ser ut som fra utsiden. Det siste hjertebarnet til Asker er Aftenpostens nye boksatsing: Om den ikke blir noen kommersiell suksess, fortjener hun honnør for en heltemodig innsats for litteraturen, samt nordmenns evne til å lese og tenke (som lenge har gått i feil retning).
Det gjør litt vondt å innrømme det, men Aftenposten og Asker plukker opp stadig flere av de unge kulturjournalistikktalentene i landet. Kulturredaktøren har også vært trommeslager i rockebandet The Launderettes, som hun var med å starte i 1996 – kulturkapital å slå i bordet, eller på stortromma, med. Ba dum tss!
