Mari Velsand er leder for Medietilsynet. Det er en norsk statlig etat under Kulturdepartementet, som holder mediene i skinnet og er portvoktere for pressestøtten.
Vet du hvem sin feil det var at du ikke fikk lov til å se Lars von Triers «Nymphomaniac» på kino i 2014? Nei, det var ikke mamma og pappa, for det er nemlig Medietilsynet og Velsand som setter aldersgrenser på filmer i Norge, og 18-årsgrensen er absolutt. Frem til 2022, i hvert fall. Etter det har Filmdistributørene fått ansvaret, slik at staten ikke lenger skal forhåndskontrollere film som vises på kino. Men Medietilsynet administrerer fortsatt regelverket.
Medietilsynet er dessuten medeier i Norsk opplagskontroll, som er ansvarlig for kontroll av avisenes opplagstall, som ligger til grunn ved fordeling av pressestøtten. Ikke minst administrerer de kompensasjonsordningen for kommersiell allmennkringkasting på TV, som muliggjør TV 2s utfordrerrolle overfor NRK. Sier Velsand «hopp», vet altså TV 2-sjefen hva han er pent nødt til å gjøre.
Medietilsynet kartlegger dessuten influenseres budskap til norske barn og unge. «Resultatet er skremmende,» mener Velsand med henvisning til at nesten halvparten av innlegg inneholder reklame for egne produkter, ofte skjult reklame som er forbudt. Ett av tre innlegg er visstnok relatert til tobakk, alkohol, kropp eller vold. Sammen med Forbrukertilsynet er Medietilsynet influensernes verste mareritt. De tar til orde for bedre beskyttelse av barn og unge i loven.
Velsand er utdannet journalist, og har en master i ledelse fra BI. Hun har lang fartstid fra en rekke medier, og var fra 2014 til 2017 konserndirektør i Amedia, inntil hun satte seg i direktørstolen hos Medietilsynet.
I år ble Velsand valgt til styreleder for The European Audiovisual Observatory, Europarådets viktigste kunnskapsorgan for audiovisuelle medier.
I regjeringens strategi mot desinformasjon får Medietilsynet en nøkkelrolle i innføringen av EUs «Digital Services Act» i Norge. Loven skal gi myndighetene langt sterkere virkemidler overfor de globale teknologiplattformene, med bøter på inntil seks prosent av selskapenes globale omsetning ved alvorlige brudd. Innføringen har riktignok latt vente på seg som følge av EØS-prosessen, men når regelverket først trer i kraft, blir Medietilsynet en av de viktigste håndheverne. Samtidig leverte etaten i år den omfattende NRK-utredningen, som vil danne et viktig grunnlag når politikerne skal stake ut kursen for landets mektigste medieinstitusjon de neste årene. Det øker Velsands innflytelse langt utover det de fleste forbinder med Medietilsynet.
