Hun er både lektor ved Khio og kunstkritiker for NRK og for Kunstavisen. Mona Pahle Bjerke har anmeldt og skrevet om kunst i over 20 år, og har blitt en svært fremtredende figur innen norsk kunstkritikk. NRKs status som allmennkringkaster gjør hennes artikler åpne for alle. Det innebærer en stor makt, både til å forme allmennhetens forståelse av kunsten og til å make and break norske kunstnere gjennom sin nådeløse dom.
Som kunstkritiker i NRK har hun klart å skape engasjement rundt både kunstkritikk og utstillinger, og satt kunst på dagsordenen. Hun får ofte kritikk, men den forsvinner som dugg for solen. Hun bryr seg lite. Eller? Mange kunstnere har uttalt at hun som NRKs eneste kunstanmelder har for mye makt. Hun avviser at hun har blindsoner, men har likevel overrasket den siste tiden. I Subjekt har hun rost William Heimdal, og hun har tatt til orde for at Khio bør opprette en figurativ retning for unge håpefulle malere (som Heimdal).
Bjerke har ved flere anledninger markert seg som en frittalende kritiker, for eksempel da hun i 2017 sa at hun var «flau, sint og krenket» av dronning Sonjas utstilling på Kode i Bergen. Hun har også irettesatt noen av Norges største kunstinstitusjoner, og har en stor og lojal leserskare. I tillegg har hun et direkte talerør til landets fremtidige kunstnere og designere gjennom sin stilling som assisterende professor og lektor ved Kunsthøgskolen i Oslo.
De siste årene har hun nådd ut til enda flere gjennom sin rolle som dommer i folkeprogrammet «Portrettmesterskapet», som viste seg å bli en aldri så liten seersuksess. Fun fact: Monas morfar er den folkekjære forfatteren og samfunnsdebattanten André Bjerke (1918-1985).
