8 milliarder kroner i statlige subsidier. Det er omtrent hva NRK disponerer i året. Nok til å bygge et operahus årlig og drifte tre hundre mediehus av Subjekts størrelse. Hvem kan styre en slik mastodont? Vibeke Fürst Haugen.
NRK er fortsatt Medie-Norges ubestridte grunnfjell. Regjeringer kommer og går, aviser kutter og TV-kanaler går konkurs. NRK består. Eller rettere sagt: NRK bygges om.
Det siste året har Vibeke Fürst Haugen ledet den største omstillingen i NRK på flere tiår. Mellom 300 og 400 årsverk skal bort frem mot 2030. Organisasjonen skal effektiviseres, kunstig intelligens tas i bruk, og milliardinstitusjonen rigges for en helt ny medievirkelighet. Det er ikke bare journalistikken hun styrer – hun former hvordan Norges viktigste kulturinstitusjon skal se ut det neste tiåret.
Kritikken kommer fortsatt fra alle kanter. På den ene siden beskyldes NRK for å være venstrevridd, politisk korrekt og for dominerende. På den andre siden får kanalen kritikk for dekningen av Israel–Palestina og for ikke å være aktivistisk nok. Men presset på Vibeke Fürst Haugen preller av som vann på gåsa.
Ikke bare gir NRKs enorme budsjett unike muligheter til å lage masse fantastisk journalistikk, musikk, dans og drama. Budsjettet gir også Vibeke Fürst Haugen en makt få andre kulturledere kan matche. Hun avgjør hvilke prosjekter som får grønt lys, hvilke talenter som slipper til, hvilke profiler som løftes frem – og hvilke satsinger som legges ned.
NRK er manifestasjonen av økonomisk og kulturell kapital, velsignet med den allmektige statens legitimitet. Og det skal ikke være noen tvil om at øverste myndighet på denne skuta er hos Vibeke. Etter over 20 år i NRK overtok hun kringkastingssjefstolen i 2022. Siden da har hun gått fra å være den første kvinnen i rollen til å bli kringkastingssjefen som må redefinere hele institusjonen. Når Haugen bestemmer seg for å kutte 300–400 årsverk, påvirker hun hele arbeidsmarkedet. Forskjellen fra i fjor er at Vibeke Fürst Haugen ikke lenger bare forvalter makten. Hun bruker den.
