I mai debuterte Doglover95 med albumet «Love», som av oss selv ble omtalt som en av årets hittil beste norske hiphop-utgivelser. På tampen av året, står det fortsatt igjen som nettopp det.
Tobias Wam Grønborg kan sies å ha bidratt til å utvikle essensen av det eksperimentelle lydbildet som har preget hiphop de siste fem årene, og til en form for moderne introspektiv hiphop. Nå kan vi endelig også kalle den norsk.
Selv har 24-åringen sagt om eksperimentell hiphop at det handler om å dra produksjonen ut i et slags «rart» landskap, men uten å helt forlate rammene for sjangeren. En naturlig trang til å eksperimentere, samt respektere, er en viktig del av hiphop som reflekteres i Doglover95s hjemmesnekrede debututgivelse som høres ut som den kommer fra et pionerstudio på amerikansk vestkyst nylig.
Utgivelsen uttrykker både et depressivt helvete, samtidig som flere av låtene fungerer terapeutisk. Produksjonen kan kalles desorienterende på en herlig måte og består ellers av beinharde beats, sårbare cello, nakent piano og senior flow. Over det hele legger Wam Grønborg bekmørke og introspektive vers om de mørkeste stunder.
