Den muslimske feministen

Da Sara (22) var ti år bestemte hun selv at hun ville begynne å bruke hijab. Dette er historien om hvordan marokkaneren bruker sin religion for å kjempe for kvinners rettigheter

KAPITTEL 1/3: Med ryggsekken full av pensum til en masteroppgave i økonomi, leppestifter og en aksent som kunne vært hentet fra en amerikansk High School-film, vil kanskje ikke 22 år gamle Sara Loukili ved første øyekast slå deg som en gift og sterkt troende muslim.

Men da hun som tiåring opplevde et jordskjelv i hjembyen Agadir, følte hun for første gang en forbindelse med Gud. At hun vil møte ham, eller henne, en dag.

– Hendelsen fikk meg til å ville forstå religionen min bedre, og dagen etter bestemte jeg meg for å bruke hijab på skolen.

Møtte motstand

Det likte ikke alle i familien like godt.

– Moren min var sjokkert. Hva har du gjort, spurte hun. Hun og pappa kranglet med meg i en uke.

Allerede da begynte Sara å forstå hva og hvor hun ville i livet.

– Jeg tok en avgjørelse og stod ved den, og jeg overbeviste foreldrene mine om at jeg skulle gjøre ting på den måten jeg selv ville.

Marokko. (Foto: Maria Lokna)                                                                                                                                                                                                                                 ‘

12 år og provosert

At Sara var såpass bestemt allerede som tiåring, er derimot ikke like overraskende. For enten det er snakk om studiene, TV-serier eller den neste store familiemiddagen, så diskuterer 22-åringen med vidåpne øyne, et høyt hevet hode, og med en bestemt tone. Hun fremstår kanskje som en du helst vil unngå å havne i diskusjon med.

– Jeg har synspunkter som kanskje virker motstridende for mange, sier Sara, som har opplevd at folk reagerer på at hun bærer hijab og samtidig er feminist.

Sara kjører i sin polerte Honda på vei til et planleggingsmøte for en konferanse om diskriminering mot kvinner i Marokko. Hun er en av dem som jobber hardt for å forbedre sine søstres situasjon i hjemlandet. Det har hun gjort siden hun fikk en annen type åpenbaring – parallellt med den spirituelle.

– Jeg vokste opp i en religiøs, men liberal familie. Mamma var en hardtarbeidende journalist og en sterk rollemodell. Allerede da jeg var tolv år begynte jeg å åpne øynene for samfunnet rundt meg, og innså at situasjonen ikke var lik for alle jenter på min alder, sier Sara som forteller at hun ble provosert av at mange ikke engang fikk gå på skolen.

Marokko. (Foto: Maria Lokna)                                                                                                                                                                                                                                         ‘

Har blikket vendt utover

Hun svinger ut av Rabats kaotiske – og for nordmenn uforståelige – trafikksystem, og parkerer utenfor skolen hvor hun skal møte tre medstudenter. Med et kyss på hvert kinn, i ekte fransk stil, hilser de på hverandre. Allerede før døra til bygget er åpnet er diskusjonen ivrig i gang. Arabiske, franske og engelske gloser flyter inn og over i hverandre.

Det er viktig for de fire marokkanerne at konferansen neste uke skal reflektere den mangfoldige kulturen som finnes innenfor hjemlandets grenser.

– Jeg ønsker ikke bare å bidra til samfunnet her i Marokko, men for kvinner over hele verden. Det er interessant hvordan man kan forbedre kvinners posisjon i et land, og dermed påvirke kvinners posisjon i et annet. Slik kan vi jobbe for kvinners rettigheter overalt, på tvers av landegrenser, sier Sara overbevisende.

Sara i diskusjon. (Foto: Maria Lokna)                                                                                                                                                                                                                           ‘

Lei av vestlige stereotypier

I Saras omgangskrets har forskjellene på kjønnsrollene i vestlige og østlige land blitt et nesten daglig diskusjonstema. Sjal og Allah eller bikini og kroppspress. I alle tilfeller er de unge aktivistene enige om at det ikke bare er patriarkalske tolkninger av islam som undertrykker muslimske kvinner.

Da Sara var på utveksling i Canada for et år siden, skrev hun en skoleoppgave hvor hun ønsket å avlive myter om muslimske kvinners historie. Oppgaven fikk hennes amerikanske og europeiske medstudenter til å heve øyenbrynene.

Marokko. (Foto: Maria Lokna)

– Jeg var sint på hvordan vesten skaper stereotypier av kvinner fra min kultur og stedet jeg kommer fra. Flere var sjokkerte da jeg for eksempel viste bilder av en prinsesse fra Saudia Arabia kledd i hatt og skjørt, som en hertuginne fra England, sier Sara.

– Jeg begynte å lese om tredje vei-feminismen, og det gikk opp for meg hvor mye det appellerte til hvordan jeg følte og tenkte. Nå hadde jeg en måte å uttrykke min egen feminisme på.

Den såkalte tredje vei-feminismen har de siste tiårene beskrevet kvinner som Sara, som både er sterkt religiøse og engasjerte feminister. I neste sak kan du lese om foregangskvinnen for den alternative løsningen, og en mannlig feminist som ønsker at islams hellige skrifter skal tolkes på nytt.

Les også: Den tredje veien (Kapittel 2/3 om muslimsk feminisme i Marokko)

 

Subjekt i verden

16. til 22. oktober er det verdensuke på Subjekt. Klikk her eller på bildet under for mer spennende innhold om og fra ganske mange land.

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2017 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.