Utstillingen står til over nyttår og er Astrup Fearnley Museets femte utstilling på rad om USA.
Museets forrige utstilling, soloutstillingen #AlexIsrael, møtte kritikk for å være en overfladisk tolkning av Los Angeles. A Fiction kan dog sies å være vanskeligere å kritisere for manglende mangfold, med 34 kunstnere og 84 forfattere på lista.
Utstillingen kommer også med en litterær utgivelse på over 200 sider, som en utdypende forklaring til kunsten som er utstilt, og med et mål om å vise de mørkere sidene av megabyen, samt Los Angeles’ utfordrende sosiale spørsmål om raser og klasser. «American Psycho»-forfatteren Bret Easton Ellis har vært blant bidragsyterne i Astrup Fearnley Museets utgivelse.
MANGFOLDSMÅLET
— Selv innenfor de samme sosiale og geografiske miljøene har kunstnere fra Los Angeles skapt sine egne kunstneriske uttrykk som har ledet dem i vidt forskjellige retninger, sier museumsdirektør Gunnar B. Kvaran.
Mangfoldet er et viktig mål for utstillingen, ifølge de tre hvite mannlige kuratorene. Trioen består av museumsdirektør for Astrup Fearnley Museet, Gunnar B. Kvaran; museumsdirektør for museet for samtidskunst i Lyon, Thierry Raspail og kunstner Nicolas Garait-Leavenworth.
Og mangfoldig er det blitt. Generasjonsspennet mellom kunstnerne er på over 50 år, med kunstnere født mellom 1927 og 1980. De 34 kunstnerne representerer japanske tilflyttere så vel som svarte homofile, veterankunstnere og visningsdebutanter. Kvinneandelen er 15.
— Men hvis mangfold er så viktig, hvorfor bare kunstnere fra Los Angeles?
— Dette samarbeidet har handlet om LA, som en svært raskt voksende kunstby. I en så stor by som LA er det viktig å vise hele bildet.
— Det var vel ikke akkurat dét dere sa da dere lanserte #AlexIsrael, hehe.
— Nei, men nå er vi tilbake med en kjempesamling. Fordi at hver eneste skulptur eller hvert maleri isolert sett kan ikke gi deg hele følelsen av Los Angeles. Det er når verkene samles, av et mangfold av kunstnere, at utstillingen som helhet kan representere en såpass mangfoldig by, sier museumsdirektør for MAC Lyon, Thierry Raspail.
— Har dere på noen måte kvotert noen kunstnere til utstillingen?
— Nei. Som alltid velger vi utifra kunstnerisk kvalitet, sier B. Kvaran.
— Hva legger Astrup Fearnley Museet og MAC Lyon i det?
— Dette er subjektive vurderinger med vår erfaring og kunnskap på området, men vi interesserer oss for hva slags teknikker kunstnerne benytter seg av, og er glad i nyskapende metoder. Kunst er ikke sosialantropologi. Kunst handler om kvalitet, sier Raspail.
— Er man like opptatt av Los Angeles i andre byer som i Oslo?
— Los Angeles’ kunstscene har vært utrolig sterk de siste 50 årene, men særlig de siste 20 årene har byen blitt ekstra interessant. Det har kommet en rekke nye kunst-universiteter til byen, og mange av lærerne ved disse skolene er kjente profiler fra før av, som Charles Ray, som stiller ut i «Los Angeles – A fiction», sammen med flere av sine elever, sier Thierry Raspail, og fortsetter:
— I New York er tendensen heller at de kommersielle kunstnerne produserer fremfor å undervise. Det gir lite akademisk innflytelse på nye generasjoner med kunstnere i den byen. Jeff Koons er et typisk eksempel på en slik kunstner fra New York, mens Los Angeles har satset på en utvikling av de unge kunstnerne.
— ET GODT KUNSTNERMILJØ
Rodney McMillian (47) er blant de 34 kunstnerne som er stilt ut ved utstillingen. Kunstneren har også vært gjesteforeleser ved flere av kunstskolene i LA, og peker på et verk av hans tidligere elev, som er stilt ut sammen med ham.
— Los Angeles er ikke byen å bo i som kunstner på grunn av det økonomiske, men på alle andre nivåer. Dette kommer av det yrende kunstnermiljøet og den store kunstinteressen, sier han.
Museumsdirektør Gunnar B. Kvaran legger til at det er stor tilflytning av kunstnere fra Europa til LA grunnet klimaet, prisene, estetikken og mangfoldet.
— Det gjør rett og slett Los Angeles til en attraktiv by for kunstnere, noe som gjør kunsten fra Los Angeles attraktiv for oss. Fordi et yrende kunstnermiljø er et godt kunstnermiljø, sier han.
UTSTILT: Rodney McMillian (47) er blant de 34 kunstnerne fra Los Angeles som er utstilt i Los Angeles – A Fiction. Foto: Maja Hattvang.
MER ENN BARE HOLLYWOOD
Museumsdirektør ved museet for samtidskunst i Lyon, Thierry Raspail, mener kunsten fra Los Angeles særlig er interessant fordi den ikke kan kategoriseres.
— Man kan kjenne igjen en britisk kunstner, men aldri en kunstner fra Los Angeles, hevder han, og fortsetter:
— For femten år siden var søkelyset på Berlin. I dag er det Los Angeles, og i morgen er det kanskje Lisboa. Men plutselig har det dukket opp mange nytenkende kunstnere fra Los Angeles, og da er det viktig å vise dette, og at Los Angeles er noe mer enn den klassiske kommersielle film- og popkulturen.
— Så amerikansk kunst er så interessant at nordmenn bør se hele fem utstillinger på rad fra USA ved Astrup Fearnley?
— Med Los Angeles så mener vi det, ja. Det er altfor mange interessante kunstnere derfra. Det ville blitt for smalt med bare én utstilling, sier Astrup Fearnley-direktør Gunnar B. Kvaran.
— Hva med norske kunstnere, finner dere dem noe interessante?
— Vi stiller også ut norske kunstnere innimellom. Neste år har vi en utstilling med Matias Faldbakken, for eksempel. Men i utgangspunktet er vi en komplimentaritet til Nasjonalmuséet. Vi satser på internasjonal kunst, men i dialog med norske museer, sier han.
Artikkelen ble opprinnelig skrevet 22. september.
