Den marokkanske hemmeligheten

Maria Lokna
Maria Lokna
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Marokko trekkes ofte frem som et forbilde for andre muslimske land, fordi de har bevart tradisjonen sin, men samtidig klart å modernisere seg. Hva er egentlig den marokkanske hemmeligheten?

En karakteristisk fløytelyd bryter gjennom mylderet i medinaen – gamlebyen i Marrakech. Lyden kommer fra en av byens mange slangetemmere og signaliserer sufismen – islams kjente mysterietradisjon, som gjennom musikk, dans og historiefortelling undersøker ukjente terreng og spirituelle tilstander. Følger du smale veier bort fra det store markedet finner du i små butikker, krydder, lukter og smaker fra alle verdens kanter.

Plassert mellom sør, øst og vest, er landet en smeltedigel av ulike mennesker, språk, kulturer og religioner.

– Det er en mye mer levende og åpen diskusjon i Marokko enn i USA og Tyskland hvor jeg har bodd tidligere. Ingen ville derimot sagt at situasjonen for kvinner er bra her, men alle er bevisste på at ting må endres, sier Doris H. Gray, professor i kjønnsstudier og for tiden ansatt ved Al Akhawayn University i Ifrane i Marokko.

Marokko
Marokko. (Foto: Maria Lokna)                                                                                                                                                                                                                                                               ‘

Mangfoldig kultur

Tysk-amerikaneren har lagt merke til en særegen åpenhet i Marokko, som både mottar og sender ut migranter.

Annonse

– Her blir mange av endringene tilført av marokkanere selv som har bodd eller bor utenlands. De er ikke påført av oss utlendinger, sier hun.

Hun får støtte fra professor Asma Lamrabet ved The Center For Women’s Studies in Islam i Rabat, som mener mangfoldet i Marokko åpner opp for nye måter å diskutere kvinners rettigheter på.

Les også: Den muslimske feministen (Kapittel 1/3 om muslimsk feminisme i Marokko)

– Diskusjonen vi har her i dag tror jeg ikke vi kunne hatt for eksempel i Egypt, Saudi-Arabia eller Algerie som ligger rett ved siden av oss. Vi er åpne mot vesten, og har alltid vært et mangfoldig land kulturelt sett, sier Lambrabet.

Asma Lamrabet. (Foto: Maria Lokna)                                                                                                                                                                                                                                                             

Progressiv lovgivning

Det finnes få marokkanske hus som ikke har Kong Mohammed VI avbildet på veggene. Mange mener at det er denne mannen som står bak mye av landets særegne utvikling. For tolv år siden vedtok han en ny versjon av familielovgivningen i landet, som markerte et vendepunkt i marokkansk historie.

– Familieloven var så progressiv at Marokko ble et eksempel for mange andre muslimske land. Da Tunisia gjorde polygami ulovlig i 1958 ble det sett på som veldig radikalt, men som et brudd på religionen. Marokkos løsning ble derimot fortsatt sett på som samsvarende med sharia, religiøs lov, sier Gray.

Professoren forklarer at det er ekstra komplisert å endre lover i land som Marokko sammenlignet med vestlige land.

Les også: Den tredje veien (Kapittel 2/3 om muslimsk feminisme i Marokko)

– Det er vanskelig å endre en lov som er basert på en hellig åpenbaring. Du kan ikke diskutere med Gud. Så dette er kompliserte diskusjoner som ikke bare handler om advokater, politikere og lovgivere – det handler også om religiøse skikkelser. Religiøse ledere må delta i debatten.

Meklerne mellom islam og feminisme

Da Casablanca ble offer for et terrorangrep i 2003 ønsket kongen å oppfordre til en mer tolerant og fredelig Islam. En løsning ble å få flere kvinner tilbake til den religiøse sfæren som så kalte murchidates, kvinnelige religiøse ledere. Disse kvinnene skulle ikke lede bønnen som en imam, men arbeide i fattige og marginaliserte områder med kvinner, jenter og familier som hadde problemer med vold eller trengte juridisk hjelp.

– Som det sies i en hadith fra profeten Mohammed: Hvis du vil lære religion, lær det fra min kone Aisha.

Det forteller Touria Debbarh. Hun er utdannet tannlege, og har arbeidet som religiøs leder i 15 år. Med et varmt smil og et imøtekommende blikk forteller hun om hvordan islam har lært henne å hjelpe andre mennesker.

Touria Debbarh
Touria Debbarh. (Foto: Maria Lokna)                                                                                                                                                                                                                                                             

– Religionen lærer oss at hvis du ser noen på feil sted i livet, skal du gå og veilede personen inn på riktig spor, sier Debbarh.

Om bare et par timer skal hun reise på pilegrimsferd til Mekka. Men til daglig jobber hun med unge mennesker, rusmisbrukere, foreldreløse eller jenter som har giftet seg i ung alder. Hver uke holder hun tre kurs i to moskeer og i en forening i Rabat. Hun ser at arbeidet gir resultater. Kvinner hun hjelper bringer kunnskapen hjem, og det påvirker hele familien.

– Jeg gjør det for Allah. Ikke for å tjene penger eller for noen andre grunner.

Ifølge professor Asma Lamrabet vil en marokkansk kvinne ikke nødvendigvis forstå hvis du forteller henne at hun har universelle rettigheter fra FN. Men om du sier det er Allah som gir henne retten til å være fri, vil dette snakke til henne. Og i dette krysningspunktet mellom feminisme og religion mener mange at religiøse ledere som Debbarh spiller en viktig rolle.

– Murchidates kan lede samfunnet videre, og samtidig være en mekler mellom religion og feminisme, avslutter Debbarh.


Subjekt i verden

16. til 22. oktober er det verdensuke på Subjekt. Klikk her eller på bildet under for mer spennende innhold fra ganske mange land.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar